Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Redusert smitte i serveringsbransjen etter både full og delvis skjenkestopp»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Redusert smitte i serveringsbransjen etter både full og delvis skjenkestopp

Forskningsfunn

Redusert smitte i serveringsbransjen etter både full og delvis skjenkestopp

Bartendere og servitører har lenge vært blant yrkesgruppene med høyest andel koronasmittede. Da det ble innført helt eller delvis skjenkestopp, sank smitteforekomsten, viser en ny studie fra FHI.

Bilde av øltappekran på en bar/restaurant
Færre smittetilfeller blant serveringspersonale under full eller delvis skjenkestopp, viser ny studie.. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Bartendere og servitører har lenge vært blant yrkesgruppene med høyest andel koronasmittede. Da det ble innført helt eller delvis skjenkestopp, sank smitteforekomsten, viser en ny studie fra FHI.


Det er mye nær kontakt, tett prat og alkohol på barer og restauranter. Det er som kjent gode forhold for smittespredning, og serveringspersonale på disse stedene kan derfor være ekstra utsatt for koronasmitte.

 – Vi antar at SARS-Cov-2-virusets, som kan forårsake covid-19, sprer seg lett på puber og restauranter på grunn av alkoholinntak, fysisk kontakt og tett prat. Dette kan øke spredningen av viruset. I sum kan disse faktorene ha gitt bartendere og servitører mye høyere risiko for å få viruset enn personer i andre yrker, forklarer forsker Karin Magnusson ved FHI.

Fra dobbelt så høyt smittenivå til samme nivå som andre yrkesgrupper

Målet med studien har vært å studere i hvilken grad full og delvis skjenkestopp i barer og restauranter har påvirket testing og smitte blant bartendere og servitører.

Studien viser at smittenivået blant bartendere og servitører var inntil to ganger høyere enn smittenivået blant andre yrkesgrupper i samme uke som skjenkestopp ble innført. Tre uker etter full skjenkestopp hadde smittenivået blant servitører og bartendere blitt redusert til det samme nivået som for andre yrkesgrupper.

Samme trend gjaldt også for kommuner med delvis skjenkestopp, som for eksempel alkoholservering kun frem til kl. 22.00.

 – Selv om det er noe større usikkerhet knyttet til analyser av delvis skjenkestopp, så ser vi et like stort fall i smitte i kommuner med delvis skjenkestopp som i kommuner med full skjenkestopp, sier Magnusson.

Når forskerne studerte bartendere og servitører hver for seg fant de identiske resultater.

Figuren viser antall smittede per 1000 ansatte, i fem uker før, og fem uker etter at full og delvis skjenkestopp ble innført i forskjellige kommuner. Gule og røde linjer viser smittekurven for bartendere og servitører, mens svarte linjer viser smittekurven for andre yrkesgrupper
Figuren viser antall smittede per 1000 ansatte, i fem uker før, og fem uker etter at full og delvis skjenkestopp ble innført i forskjellige kommuner. Gule og røde linjer viser smittekurven for bartendere og servitører, mens svarte linjer viser smittekurven for andre yrkesgrupper. Klikk på bildet for å gjøre det større.

Visse forbehold om effekten av delvis skjenkestopp

Likevel er det et viktig forbehold at smittetrykket i kommunene som innførte full skjenkestopp, var høyere enn i kommunene med delvis eller ingen skjenkestopp før tiltakene ble iverksatt.

 – Skjenkestopp ble innført når smitten var høy. Vi kan av den grunn ikke vite om en delvis skjenkestopp ville fungert like bra for å redusere smitten blant bartendere og servitører som en full skjenkestopp ville ha gjort i samme kommune. Det ble også innført andre smittevernstiltak samtidig som skjenkestopp, og derfor har det ikke vært mulig å isolere effekten av kun skjenkestopp. Vi fant for eksempel også at smittenivået blant andre yrkesgrupper gikk ned i denne perioden, understreker Magnusson.

Befolkningsdata som grunnlag

Studien har brukt befolkningsdata fra 2020 som grunnlag. Studien omfatter 1 312 246 personer og inkluderer alle bartendere, servitører og andre ansatte i befolkningstette områder i Oslo, Viken og de største byene i landet. 6 209 var bartendere og 18 067 servitører, noe som totalt blir 24 276 personer. Gjennomsnittsalderen på personene i studien var 41,7 år, og 51,7 prosent var menn.

Mellom uke 39 og 52 i 2020 ble det meldt om 13 875 tilfeller av koronasmitte blant ansatte. 463 av tilfellene var blant bartendere og servitører. I samme periode ble 532 028 negative tester rapportert i studiepopulasjonen, det vil si personer inkludert i studien. 10 465 av disse testene var fra bartendere og servitører.

 – Ut fra det vi vet, er dette den første studien som ser på mulig sammenheng mellom skjenkestopp og koronasmitte blant bartender og servitører. Kunnskapen kan være nyttig for utformingen av smittevernstiltak, og også for å best mulig kunne beskytte ansatte I serveringsbransjen mot koronasmitte, påpeker Magnusson.

Referanser

Methi, F., Telle, K., Magnusson, K. (2021) COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown – pfd (medrxiv.org)