Redusert smitte i serveringsbransjen etter både full og delvis skjenkestopp
Forskningsfunn
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Bartendere og servitører har lenge vært blant yrkesgruppene med høyest andel koronasmittede. Da det ble innført helt eller delvis skjenkestopp, sank smitteforekomsten, viser en ny studie fra FHI.
Det er mye nær kontakt, tett prat og alkohol på barer og restauranter. Det er som kjent gode forhold for smittespredning, og serveringspersonale på disse stedene kan derfor være ekstra utsatt for koronasmitte.
– Vi antar at SARS-Cov-2-virusets, som kan forårsake covid-19, sprer seg lett på puber og restauranter på grunn av alkoholinntak, fysisk kontakt og tett prat. Dette kan øke spredningen av viruset. I sum kan disse faktorene ha gitt bartendere og servitører mye høyere risiko for å få viruset enn personer i andre yrker, forklarer forsker Karin Magnusson ved FHI.
Fra dobbelt så høyt smittenivå til samme nivå som andre yrkesgrupper
Målet med studien har vært å studere i hvilken grad full og delvis skjenkestopp i barer og restauranter har påvirket testing og smitte blant bartendere og servitører.
- Se hele forskningsartikkelen her (medrxiv.org)
Studien viser at smittenivået blant bartendere og servitører var inntil to ganger høyere enn smittenivået blant andre yrkesgrupper i samme uke som skjenkestopp ble innført. Tre uker etter full skjenkestopp hadde smittenivået blant servitører og bartendere blitt redusert til det samme nivået som for andre yrkesgrupper.
Samme trend gjaldt også for kommuner med delvis skjenkestopp, som for eksempel alkoholservering kun frem til kl. 22.00.
– Selv om det er noe større usikkerhet knyttet til analyser av delvis skjenkestopp, så ser vi et like stort fall i smitte i kommuner med delvis skjenkestopp som i kommuner med full skjenkestopp, sier Magnusson.
Når forskerne studerte bartendere og servitører hver for seg fant de identiske resultater.
Visse forbehold om effekten av delvis skjenkestopp
Likevel er det et viktig forbehold at smittetrykket i kommunene som innførte full skjenkestopp, var høyere enn i kommunene med delvis eller ingen skjenkestopp før tiltakene ble iverksatt.
– Skjenkestopp ble innført når smitten var høy. Vi kan av den grunn ikke vite om en delvis skjenkestopp ville fungert like bra for å redusere smitten blant bartendere og servitører som en full skjenkestopp ville ha gjort i samme kommune. Det ble også innført andre smittevernstiltak samtidig som skjenkestopp, og derfor har det ikke vært mulig å isolere effekten av kun skjenkestopp. Vi fant for eksempel også at smittenivået blant andre yrkesgrupper gikk ned i denne perioden, understreker Magnusson.
Befolkningsdata som grunnlag
Studien har brukt befolkningsdata fra 2020 som grunnlag. Studien omfatter 1 312 246 personer og inkluderer alle bartendere, servitører og andre ansatte i befolkningstette områder i Oslo, Viken og de største byene i landet. 6 209 var bartendere og 18 067 servitører, noe som totalt blir 24 276 personer. Gjennomsnittsalderen på personene i studien var 41,7 år, og 51,7 prosent var menn.
Mellom uke 39 og 52 i 2020 ble det meldt om 13 875 tilfeller av koronasmitte blant ansatte. 463 av tilfellene var blant bartendere og servitører. I samme periode ble 532 028 negative tester rapportert i studiepopulasjonen, det vil si personer inkludert i studien. 10 465 av disse testene var fra bartendere og servitører.
– Ut fra det vi vet, er dette den første studien som ser på mulig sammenheng mellom skjenkestopp og koronasmitte blant bartender og servitører. Kunnskapen kan være nyttig for utformingen av smittevernstiltak, og også for å best mulig kunne beskytte ansatte I serveringsbransjen mot koronasmitte, påpeker Magnusson.
