Mer covid-19 i noen yrkesgrupper enn i andre
Forskningsfunn
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Arbeidstakere i yrker med hyppig kontakt med andre, som ansatte på serveringssteder og helsepersonell, har hatt flere tilfeller av påvist covid-19 enn andre. Som tidligere ligger ansatte i serveringsbransjen høyest, viser oppdaterte tall fra en studie fra Folkehelseinstituttet.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19 (Se referanse nederst). Tallene har nå blitt oppdatert, slik at de også inkluderer periodene med nye varianter (til og med deltavarianten) og med høy vaksinasjonsgrad. Dataene er hentet fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19).
– Bartendere og servitører er fortsatt de yrkesgruppene med flest bekreftede tilfeller. Lærere og assistenter i skole og barnehage har også noe høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet for alle i yrkesaktiv alder. Antall bekreftet smittede leger og sykepleiere er igjen høyere enn gjennomsnittet etter å ha vært lavere enn gjennomsnittet våren 2021, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien som er publisert tidligere.
De viktigste resultatene i 2021
Tabell 1 viser antall tilfeller av covid-19 per 1000 personer i utvalgte grupper.
|
Yrke |
Januar–juli 2021 |
August–desember 2021 |
|
Leger |
10 |
35 |
|
Sykepleiere |
12 |
28 |
|
Grunnskolelærere |
18 |
29 |
|
Barnehagelærere |
19 |
28 |
|
Assistenter i barnehage og grunnskole |
25 |
32 |
|
Butikkmedarbeidere |
22 |
26 |
|
Bartendere |
33 |
43 |
|
Servitører |
34 |
39 |
|
|
|
|
|
Referansekategori: Alle andre i yrkesaktiv alder (20–70 år): |
15 |
22 |
Klikk på figuren for å få den i større format.
Testkriterier og smitteverntiltak kan forklare forskjellene
Smitteforekomsten har økt i de fleste yrkesgruppene i høst.
– Forskjellene mellom yrkesgruppene er de samme som før, bortsett fra at leger og sykepleiere har gått fra å ligge under gjennomsnittet i vår til å ligge over gjennomsnittet nå i høst, sier Magnusson.
Hun legger til at forskjellen mellom periodene kan skyldes endringer i testmønstre og at tiltak som blir iverksatt kan treffe ulike tjenester, bransjer og sektorer ulikt.
– For eksempel har vi nå en utstrakt bruk av hurtigtester som kan bety at færre tester seg på teststasjonene nå enn i starten av året. Enkelte yrkesgrupper hurtigtester seg kanskje oftere enn andre. I våre analyser var det kun mulig å inkludere PCR-tester, sier forskeren.
Kan også skyldes ulik vaksinedekning og beskyttelsesgrad
– Vi har heller ikke tatt hensyn til tidligere gjennomgått covid-19 eller vaksinering. Hvis mange i en yrkesgruppe fikk vaksine eller ble smittet tidlig i pandemien, vil det være færre igjen som kan smittes på nytt. Dette er heller ikke tatt hensyn til, og kan påvirke smittetallene vi ser, avslutter Magnusson.
Forskerne har tidligere studert innleggelser og funnet at antall innleggelser varierer lite mellom yrkesgrupper. Siden det hovedsakelig er personer i høy alder som får alvorlig sykdom, og tidligere analyser viser at det er svært få i disse yrkesgruppene som blir lagt inn, ble antall sykehusinnleggelser med covid-19 ikke studert i denne runden. Data fra FHIs overvåkning viser at det er få leger og sykepleiere som legges inn på sykehus med covid-19.
Om analysene
- Formålet med analysene var å studere om det var påvist mer covid-19 blant arbeidstakere i yrker som har mye direkte kontakt med andre mennesker, sammenlignet med alle andre i yrkesaktiv alder.
- Analysene omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. 20–70 år. Gjennomsnittet var 44 år, og det var om lag lik fordeling mellom menn og kvinner. Hver yrkesgruppe ble sammenliknet med den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder.
- Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.
- Metodene som er brukt er identiske med metoder beskrevet i referansen (Magnusson et al., 2021), men altså med oppdaterte tall for 2021 (til og med 6. desember).
Referanse
Magnusson Karin, Nygård Karin, Methi Fredrik, Vold Line, Telle Kjetil. Occupational risk of COVID-19 in the first versus second epidemic wave in Norway, 2020. Euro Surveill. 2021;26(40):pii=2001875.