I dag kom rapporten fra koronakommisjonen om håndteringen av koronapandemien. Kommisjonen ble nedsatt av regjeringen for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-epidemien i Norge.  

Problemstillingene er gjenkjennbare 

– Det er betryggende at hovedkonklusjonen til kommisjonen er at håndteringen i hovedsak har vært god. Det er vi enige i. Kommisjonens hovedbudskap er viktige, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.  

Hun understreker at hun ennå ikke har lest hele rapporten, og at det er for tidlig for henne å uttale seg om detaljene i den.  

– Men med utgangspunkt i pressekonferansen og hovedbudskapet er problemstillingene kommisjonen har sett på sentrale og konklusjonene vesentlige, sier Stoltenberg.  

FHIs rolle 

På enkelte punkter kjenner ikke Stoltenberg igjen beskrivelsen av FHI. Det gjelder for det første at FHI skal ha vært tilbakeholdne til inngripende tiltak i en større pakke 12. mars 2020. FHI tok selv initiativ til en større pakke 10. mars.

– Vi kjenner oss heller ikke igjen i beskrivelsen av at Folkehelseinstituttet skal ha gått utover sin rolle. Smittevernloven sier blant annet eksplisitt at FHI skal gi råd, og ikke bare produsere kunnskap. Men vi skal se nærmere på omtalen av dette i rapporten før jeg kan utdype dette nærmere, sier Stoltenberg.   

Viktig med fortsatt evaluering 

Kommisjonen er også bedt om å fortsette evalueringsarbeidet og levere en sluttrapport senere, siden pandemien ennå ikke er over.  

– Det er viktig å fortsette evalueringen. Svært mye av arbeidet og håndteringen er forbedret, og skal fortsatt forbedres fremover. En sluttevaluering vil gi et mer helhetlig og endelig bilde, sier direktør ved FHI Camilla Stoltenberg. 

Se også Koronakommisjonens rapport og presentasjoner (koronakommisjonen.no). 

Se også Koronakommisjonens rapport om myndighetenes håndtering av koronapandemien (helsedirektoratet.no).