Hvordan kan byer forberede seg på utbrudd?
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Byer trenger egne planer for å slå ned epidemier. På oppdrag fra WHO har Folkehelseinstituttet publisert en rapport med forslag til hvordan store byer kan forberede seg på pandemier med luftveissykdommer.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenStadig flere mennesker flytter inn til byer og tettbygde strøk. Det gjelder både i Norge og andre deler av verden. Halvparten av verdens befolkning lever i urbane områder.
I den nye rapporten har Folkehelseinstituttet utredet hvordan storbyer og andre urbane områder kan forberede seg på utbrudd av luftveissykdommer, slik som influensa og covid-19, mers og smittsom lungebetennelse. Erfaringene fra covid-19-utbruddet i Oslo er brukt som eksempel.
– Rapporten er skrevet på bestilling fra The Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) som hvert år utgir en rapport om hvor godt forberedt verden er på framtidige helsekriser. GPMB spiller en viktig rolle når det gjelder å gi råd og følge med på forsknings- og utviklingsarbeid, sier Siri Helene Hauge og Hinta Meijerink fra FHIs ekspertgruppe.
Storbyer har spesielle utfordringer
Storbyer har noen forhold som øker risikoen for spredning av luftbårne sykdommer:
- Befolkning: Et stort antall mennesker er samlet på ett sted og ofte med ulike språk og kulturer. Mange har daglig lange reiser med offentlig transport. Vaksinasjonsdekningen varierer. I mange storbyer er det en økende andel eldre i befolkningen.
- Miljø: I storbyene er det ofte store variasjoner i hvordan folk lever, en del av befolkningen har ofte dårlige boforhold. Andre utfordringer kan være markeder med levende dyr, vann- og avløpssystemer med ulik kvalitet og høy luftforurensning. Dersom primærhelsetjenesten er dårlig utbygd, kan sykehus bli utbruddssentre fordi syke drar direkte dit for å få hjelp. Storbyer har ofte også internasjonale flyplasser og er nasjonale transportknutepunkter som innebærer økt risiko for smittespredning.
- Sosial ulikhet – ulik levestandard, inntekts-, utdannings- og kunnskapsnivå.
Erfaringer fra Oslo
Pandemiplaner beskriver hva myndighetene bør gjøre i en utbruddssituasjon. Rapporten beskriver erfaringene fra Oslo som viser at byens pandemiplan hadde stor verdi da covid-19-utbruddet startet i februar 2020. Myndighetene og helsetjenesten brukte planen for å kunne samarbeide tett og handle raskt, blant annet stenge sykehjem for å beskytte sårbare grupper.
Èn aktivitet måtte imidlertid improviseres: omfattende kontaktsporing. Dette var ikke en del av nasjonale og lokale pandemiplaner. Erfaringen viser at det må inn i framtidige planer.
Andre forbedringspunkter for framtidige planer er: Raskere oppfølging av innvandrergrupper, sørge for lokaler der smittede personer som bor trangt kan isoleres, umiddelbar opprettelse av servicetelefon for å unngå overbelastning av helsetjenestens telefoner og å opprette lager med verneutstyr.
Generelle råd til byer
Rapporten lister opp en rekke råd til byer, slik som betydningen av meldesystemer og overvåking, laboratoriekapasitet, spesielle tiltak i helsetjenesten, samfunnsinngripende tiltak, tidlig deling av forskningsresultater og medisinsk informasjon over landegrensene, samarbeid med veterinærer om mikrober som smitter til mennesker, å arbeide for enhetlig informasjon for å unngå usikkerhet og forvirring i befolkningen, og tidlig forbedrede innføring av nye vaksiner.
Rapporten munner ut i forslag til tiltakspunkter for helsetjenester, overvåking, massevaksinasjon, kommunikasjon, forskning og samfunnsmessige tiltak.
FHIs rapport inngår i en serie bakgrunnsrapporter som var grunnlaget for GPMBs årsrapport for 2020 – A world in Disorder, utgitt 14. september i år og med forord av Gro Harlem Brundtland.
I årsrapporten peker GPMB på fem viktige grep for å få orden i kaos og katastrofe som til dels preger verden under covid-19-epidemien:
- ansvarlige ledere
- engasjerte samfunnsborgere
- sterke og tilpasningsdyktige helsesystemer
- investeringer
- sterk global ledelse
Les rapporten (engelsk):
- Urbanization and preparedness for outbreaks with high-impact respiratory pathogens – Folkehelseinstituttet, 2020
GPMB er et uavhengig organ som ble opprettet i 2018 etter initiativ fra FNs generalsekretær. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken er engasjert i arbeidet.
- A world in Disorder – GPMB annual report 2020 - årsrapport for 2020 (engelsk)
- A world in Disorder: 2020 background papers – se alle utredningene som ligger til grunn for årsrapporten 2020
Oppdateringer
Endret fra "luftbårne sykdommer" til "luftveissykdommer".