Dette er tester som utføres fra en blodprøve tatt fra fingeren, og gir svar i løpet av 10 – 15 minutter. Testene var enkle å bruke, men det var ingen av testene som påviste antistoffer med tilstrekkelig nøyaktighet hos de som bare hadde hatt symptomer i en til to uker. Basert på utprøvningen ser det ikke ut til at disse hurtigtestene har særlig diagnostisk nytteverdi i det akutte sykdomsforløpet. I tillegg var det betydelige forskjeller mellom de ulike testene, noe som understreker viktigheten av å gjennomføre en kvalitetssikring av hurtigtester i før de tas i bruk.

Hos en stor andel av pasientene som hadde hatt symptomer i mer enn to uker, var de fleste testene i stand til å påvise antistoffer som tegn på gjennomgått infeksjon – men ikke hos alle. Hos flere av pasientene kunne ikke antistoffer påvises selv etter 14 dager. Dette så man særlig blant de som ikke hadde vært innlagt i sykehus.

- Dette betyr at testene ikke kan brukes til sikkert å utelukke COVID-19, selv etter lang tids sykdom, men hvis en test er positiv etter 14 dager, tyder det sannsynligvis på gjennomgått COVID-19, sier overlege Anne-Marte Bakken Kran ved Folkehelseinstituttet.

Testene ble prøvd ut i tre ulike pasientgrupper med til sammen 100 pasienter. En av gruppene var pasienter som har vært innlagt på sykehus med bekreftet COVID-19, en annen besto av pasienter som ikke hadde behov for innleggelse, og den siste gruppen var pasienter som oppsøkte legevakt med mistanke om COVID-19. 

Rapporten er publisert i sin helhet på Noklus hjemmesider.

FHI har oppdatert råd om bruk av hurtigtester for påvisning av antistoffer mot SARS-CoV-2.