Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Opphevelse av isolasjon»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Opphevelse av isolasjon

Artikkel i nettpublikasjon

Opphevelse av isolasjon ved covid-19 - arkivert

For personer som har fått påvist SARS-CoV-2 gjelder følgende anbefalinger for opphevelse av isolering. 

For personer som har fått påvist SARS-CoV-2 gjelder følgende anbefalinger for opphevelse av isolering. 


Innhold på denne siden

Isolasjon etter påvist SARS-CoV-2 er pålagt etter covid-19 forskriftens § 7. Tid i isolasjon angis her.

Personer i hjemmeisolasjon

Personer som er hjemmeisolerte kan avslutte isolasjonen som følger (uavhengig av vaksinasjonsstatus og påvist variant):

  • Personer som ikke har symptomer skal isolere seg i 4 døgn fra testtidspunktet for bekreftet positiv test.
  • Personer som har symptomer skal isolere seg i minimum 4 døgn fra symptomene startet OG de har vært feberfri* i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater.

Dersom man tester positivt etter symptomdebut, og det er usikkert om de initielle symptomene var del av samme sykdomsforløp, må 4 døgn likevel telles fra testdato. Dersom man får symptomer, selv vage infeksjonssymptomer, etter at man har testet positivt, bør det telles døgn fra symptomstart. 

Isolering oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene. 

I koronasertifikatet er det ikke mulig å basere seg på informasjon om symptomer. Det arbeides med en oppdatering av den norske delen av koronasertifikatet, og når denne er ferdig, vil rød kontrollside vises i fem dager fra testdato. Det er egne regler for det internasjonale koronasertifikatet som brukes ved grenseoverganger (EU/EØS kontrollsiden).

Spesielt om ansatte og pasienter i helse- og omsorgstjenesten 

Det anbefales forsterkede, forebyggende tiltak mot smitte inn i helse- og omsorgstjenesten rundt ansatte og pasienter som har opphevet hjemmeisolasjon. Tiltakene er nærmere beskrevet i råd om Bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Plikt til isolasjon ved smitte med SARS-CoV-2 i 4 døgn er pålagt alle borgere etter covid-19 forskriftens § 7.

Nasjonale anbefalinger om isolering av pasienter i helseinstitusjon er utarbeidet i samarbeid mellom FHI og Helsedirektoratet, og gjelder en rekke smittsomme sykdommer, også sykdommer som ikke er definert som allmennfarlig smittsomme sykdommer. Målet er å forebygge smittespredning i norske sykehus og helseinstitusjoner. Dette er faglige retningslinjer jfr. Isoleringsveilederen som er frivillig og gjennomføres i samforståelse med pasienten. Dersom pasienter i helseinstitusjoner motsetter seg å være isolert ut over de forskriftsfestede 4 dagene, kan det fattes vedtak etter smittevernlovens §§4-1 eller 5-3. Eventuelt må det vurderes om pasienten skrives ut av helseinstitusjonen.

Pasienter som isoleres i helseinstitusjon 

For pasienter og beboere i helsetjenesten med bekreftet covid-19 og ingen- eller lette symptomer, oppheves isolasjon etter minimum 4 dager og feberfrihet i 24 timer. For pasienter med uttalte symptomer, kjent immunsvikt* eller mulig lav vaksineeffekt, oppheves isolering basert på individuell vurdering**.

Vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 døgn.

*Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose.

** Ved langtrukkent forløp med manglende klinisk bedring og/eller vedvarende feber, kan bruk av RT-PCR og antistofftest vurderes.  Evaluering av mengde viral RNA (estimert ved bruk av CT verdier fra SARS CoV-2 rt-PCR) og antistoffstatus kan inngå i vurderingen av varighet av isolering. Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel. 

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten

  • Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke har symptomer skal isolere seg i 4 døgn fra testtidspunktet for bekreftet positiv test.
  • Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har symptomer skal isolere seg i minimum 4 døgn fra symptomene startet OG de har vært feberfri i minst 24 timer uten bruk av febernedsettende preparater OG symptomer skal være avtagende og allmenntilstanden tilsi at en er arbeidsfør.

I helse- og omsorgstjenesten er det innført forsterkede smitteverntiltak som innebærer at ansatte skal bruke munnbind i all kontakt med pasienter og kollegaer.

Personer med positiv PCR mindre enn 3 måneder etter påvist covid-19 

PCR kan enkelte tilfelle forbli positiv et par måneder etter at man ikke lenger er smittsom.

Personer som kan fremlegge dokumentasjon for gjennomgått sykdom de siste 3 måneder, og har positiv PCR men ikke positiv antigen hurtigtest, kan avslutte isolering hvis antistoff-test tatt i Norge er positiv i analyse som påviser IgG eller totalantistoff. Antistoff hurtigtester kan også benyttes til dette formål der det er praktisk vanskelig å analysere prøven ved et medisinsk laboratorium. 

For mer informasjon om antistoff hurtigtester:

Hva hvis man finner positiv PCR hos person som har avsluttet isolasjon? 

Pasienter med covid-19 er aller mest smittsomme rett før og en kort stund etter symptomdebut. Flere studier har fulgt pasienter i sykdomsforløpet, og man ser at virusmengden fra luftveiene avtar gradvis.

Påvisning av SARS-CoV-2 ved PCR i sykdomsforløpet kan ikke knyttes direkte til smittsomhet, og PCR kan forbli positiv lenge etter at infeksjon er overstått, på grunn av langvarig utskillelse av resterende viralt RNA. Det er komplisert å dyrke virus, og denne metodikken er ikke etablert i rutinen i Norge. Mange pasienter vil ha vedvarende symptomer også etter den smitteførende fasen, slik som tap av/endret smak- og luktesans, dyspnoe, hoste, nedsatt almenntilstand og myalgier. 

Dersom en person får luftveissymptomer etter avsluttet isolasjon, og det er tatt en ny PCR som er positiv, kan man derfor ikke si at dette er et tilbakefall av covid-19. I slike situasjoner er det viktig å vurdere om det kan være andre årsaker til pasientens symptomer. For personer med normalt immunsystem kan man, basert på tidligere funn, gå ut fra at symptomene skyldes noe annet. Personer med alvorlig immunsvikt vil kunne bruke lang tid på å bekjempe infeksjonen. 

Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme. 

Faglig bakgrunn for redusert isolasjonstid fra 24 sept 2021.

Flere nye gode studier viser at mengde virus i luftveiene reduseres raskt etter symptomstart. Dette er hovedgrunnen til at tid i pålagt isolasjon reduseres fra 24. sept 2021.

Tid fra symptomstart er beste parameteren å koble til smittsomhet (Wölfel et al., 2020, van Kampen et al., 2020, Arons et al., 2020, Bullard et al., 2020, Singanayagam et al 2020).  

For uvaksinerte voksne personer tyder flere studier tyder på at en smittet person kan være smitteførende fra ca 2 dager før symptomstart, når en topp ca 1 dag før symptomstart og faller så raskt innen 7 dager (Meyerowitz et al 2021). Epidemiologisk data fra kontaktsporingsstudier tyder på at antall sekundærtilfeller også synker raskt under denne tiden, og i flere smittesporingsstudier finner man ingen smittehendelser senere enn 5 dager etter symptomstart (Cheng et al, 2020).

Gjennomgått SARS-Cov-2 infeksjon gir en bred og langtlevende immunreaksjon (Turner et al, 2021, Dan et al, 2021) som i tillegg til å beskytte mot reinfeksjon også reduserer virusmengde og tid med virusutskillelse. Data fra Storbritannia tyder på at personer med reinfeksjon har ca 95 % reduksjon av viralt RNA målt i øvre luftveier sammenlignet med personer med førstegangs infeksjon (ONS, 2021). I en stor studie fra Qatar var målt viralt RNA 94 % redusert hos personer med SARS-Cov2 reinfeksjon i forhold til infiserte personer uten immunitet (Abu-Raddad, 2021). Dette betyr at det høyst sannsynlig kun er et fåtall av personer med reinfeksjon som vil ha virusmengder høye nok til å kunne smitte videre og at eventuell smittsom periode vil vare betydelig kortere.

mRNA vaksinene induserer også en bred og langvarig immunrespons (Turner et al, 2021). Personer som likevel blir smittet har oftere ingen eller milde symptomer av kortere varighet (Thompson et al, 2021). Nåværende kunnskap tyder på at vaksinerte (både delvis og fullvaksinerte) personer med infeksjon har en lavere virusmengde i øvre luftveier sammenlignet med ikke-vaksinerte (Abu-Raddad et al, Thompson et al). Blant vaksinerte som har så tydelige symptomer at de tester seg ser det ut til at mengden viralt RNA i øvre luftveier i starten av infeksjonen er sammenlignbart med uvaksinerte, men RNA mengden faller raskere fra dag 4 av infeksjonen (Chia et al, 2021). Det er her viktig å merke seg at de aller fleste studiene så langt kun har målt RNA mengde med PCR. Det er usikkert hvordan RNA nivået korrelerer med hvor smittsom en vaksinert person er, men personer med høye RNA nivåer må regnes som potensielt smittsomme i starten av infeksjonen. 

Studier fra Israel viste at dersom vaksinerte personer (2 doser mRNA) likevel ble smittet så var det 41-78 % mindre sannsynlig at de smittet andre i husstanden sammenlignet med ikke-vaksinerte(Layan et al 2021, Prunas et al 2021). En britisk studie av ca 350 000 husholdninger fant at personer som hadde mottatt minst en dose av enten Aztra Zeneca eller Pfizer og ble smittet hadde 40-50 % lavere risiko for å smitte husholdningsmedlemmer (Harris et al, 2021). I Finland fant man en 43 % reduksjon i smitte til partner dersom man ble smittet etter å ha mottatt en dose mRNA vaksine. I en stor nederlandsk studie var risikoen for smitte fra fullvaksinerte 71 % redusert (de Gier et al, 2021). Alle studiene så langt er av husstandsmedlemmer og det er sannsynlig at smittereduksjon er enda høyere blant «øvrige nærkontakter».

Barn har oftere milde eller ingen symptomer og en kortere sykdomsperiode enn voksne. Sannsynligvis er forskjellen som ses i sykdomsgrad og durasjon grunnet en rekke faktorer, blant annet forskjell i immunologisk respons, virusbinding og evt bidrag av kryssimmunitet fra andre virusinfeksjoner. Epidemiologisk data tyder på en klart redusert risiko for barn å bli smittet sammenlignet med voksne, der man som gruppe ser en 50% smitterisiko for de <18 år (Viner et al, 2021). Samtidig som de <18 år har betydelig redusert risiko for å bli smittet, viser data at det ved infeksjon hos barn, også er betydelig redusert risiko for å smitte andre. Husholdningsstudier viser at indeks som regel er voksen, men at dersom indeks er barn, er risikoen for smittespredning (SAR, secondary attack rate) halvert sammenlignet med voksne indekstilfeller (Galow et al, 2021). Dette støttes også av en stor studie fra Tyskland som viste at sannsynligheten for å dyrke virus (et mål på smittsomhet) fra SARS-Cov-2 smittede barn under 16 år på dag 5 etter dag for maks smittsomhet var tilsvarende hva man fant for voksne over 45 år på dag 10 (Jones et al, 2021). I en annen publisert oversiktsartikkel, fant man betydelig kortere virusutskillelse i luftveisprøver i barn (9,9 dager), sammenlignet med voksne >18 år (23,2 dager) (Yan et al 2021).

En nylig publisert oversiktsartikkel beregnet andelen asymptomatiske (ingen symptomer I løpet av infeksjonsperioden) til å være på ca 35 % med høyest andel blant barn på 47 % (Sah et al, 2021). Ulike studier spriker noe når det gjelder målte virusmengder ved virustopp der noen rapporterer lavere virusmengde, mens andre rapporterer liten til ingen forskjell. Derimot rapporterer nesten alle studier som har målt virusmengde over tid en raskere reduksjon hos asymptomatiske i forhold til symptomatiske personer (Cevik et al, 2020, Kissler et al, 2021). Kortere virusutskillelse, og mangel på symptomer, kan være hovedgrunner til at asymptomatiske individer har en svært lavere risiko for å smitte andre. I en rekke store kontaktsporingsstudier, er det beskrevet en 10-25 ganger lavere risiko sammenlignet med symptomatiske personer, og i en stor kinesisk kontaktsporingsstudie, fant man ingen sekundærtilfeller fra 300 asymptomatiske indekspersoner (Cao et al 2020, Qiu et al, 2021).

Hos alvorlig syke og/eller alvorlig immunsupprimerte, foreligger det mindre dokumentasjon, men man har hos noen få klart å finne replikerende virus opp til 20 dager etter symptomstart (van Kampen et al., 2020). 

Som en hovedregel anbefales det å gå bort fra PCR resultat ved beslutning om oppheving av isolering, og vurdere dette ut fra tid fra symptomstart og klinisk bilde. Å avslutte isolering kan vanligvis skje 48 timer etter at pasienten er feberfri (uten bruk av febernedsettende) i klinisk bedring, og det har gått minimum 14 døgn siden symptomdebut. I individuelle tilfeller der det er vanskelig å bedømme bedring, kan testbasert strategi vurderes (to negative pcr resultater/vurdering av viral load i samarbeid med infeksjonslege/klinisk mikrobiolog). 

 

 

PCR-test

Med PCR-test menes PCR eller andre nukleinsyreamplifikasjonstester.

Andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (presisert i covid-19-forskriften).

 

Referanser

Arons MM, Hatfield KM, Reddy SC, Kimball A, James A, Jacobs JR, et al. Presymptomatic SARS-CoV-2 infections and transmission in a skilled nursing facility. N Engl J Med 2020 May 28;382(22):2081-2090. doi:10.1056/NEJMoa2008457

Bullard J, Durst K, Funk D, Strong JE, Alexander D, Garnett L et al. Predicting Infectious SARS-CoV-2 From Diagnostic Samples. Clin Infect Dis 2020 May 22.  doi: 10.1093/cid/ciaa638.

Cheng HW, Jian SW, Liu DP, Ng TC, Huang WT, Lin HH, et al. Contact Tracing Assessment of COVID-19 Transmission Dynamics in Taiwan and Risk at Different Exposure Periods Before and After Symptom Onset. JAMA Intern Med 2020 May 1; doi:10.1001/jamainternmed.2020.2020. 

van Kampen J, van de Vijver D, Fraaij P, Haagmans B, Lamers M, Okba N, et al. Shedding of infectious virus in hospitalized patients with coronavirus disease-2019 (COVID-19): duration and key determinants. (Preprint) Medrxiv. 2020. Available at: https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.06.08.20125310v1external icon doi: https://doi.org/10.1101/2020.06.08.20125310 

Wölfel R, Corman VM, Guggemos W, Seilmaier M, Zange S, Müller MA, et al. (2020). Virological assessment of hospitalized patients with COVID-2019. Nature 2020 May;581(7809):465-469. doi:10.1038/s41586-020-2196-x 

Singanayagam Anika, Patel Monika , Charlett Andre , Lopez Bernal Jamie , Saliba Vanessa , Ellis Joanna, Ladhani Shamez , Zambon Maria , Gopal Robin . Duration of infectiousness and correlation with RT-PCR cycle threshold values in cases of COVID-19, England, January to May 2020. Euro Surveill. 2020;25(32):pii=2001483.https://doi.org/10.2807/1560-7917.ES.2020.25.32.2001483 

Midgley CM, Kujawski SA, Wong KK, Collins, JP, Epstein L, Killerby ME et al. (2020). Clinical and Virologic Characteristics of the First 12 Patients with Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) in the United States. Nat Med 2020 Jun;26(6):861-868. doi: 10.1038/s41591-020-0877-5. 

Young BE, Ong SWX, Kalimuddin S, Low JG, Ta, SY, Loh J, et al. Epidemiologic Features and Clinical Course of Patients Infected With SARS-CoV-2 in Singapore. JAMA 2020 Mar 3;323(15):1488-1494.  doi:10.1001/jama.2020.3204 

Wu Z, McGoogan JM. Characteristics of and Important Lessons From the Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Outbreak in China: Summary of a Report of 72 314 Cases From the Chinese Center for Disease Control and Prevention. JAMA. 2020 Apr 7;323(13):1239-1242. doi: 10.1001/jama.2020.2648. PMID: 32091533. 

Fraaij PL, Schutten M, Javouhey E, Burleigh L, Outlaw R, Kumar D, Boucher CA. Viral shedding and susceptibility to oseltamivir in hospitalized immunocompromised patients with influenza in the Influenza Resistance Information Study (IRIS). Antivir Ther. 2015;20(6):633-42. doi: 10.3851/IMP2957. Epub 2015 Apr 7. PMID: 25849228. 

Meyerowitz, E. A., et al. (2020). "Transmission of SARS-CoV-2: A Review of Viral, Host, and Environmental Factors." Ann Intern Med 0(0).

Eric A. Meyerowitz AR, Rajesh T. Gandhi. Transmission of SARS-CoV-2: A Review of Viral, Host, and Environmental Factors. Annals of Internal Medicine. 2021;174(1):69-79.

Cheng H-Y, Jian S-W, Liu D-P, et al. Contact Tracing Assessment of COVID-19 Transmission Dynamics in Taiwan and Risk at Different Exposure Periods Before and After Symptom Onset. JAMA internal medicine. 2020.

Turner JS, Kim W, Kalaidina E, et al. SARS-CoV-2 infection induces long-lived bone marrow plasma cells in humans. Nature. 2021;595(7867):421-425.

Dan JM, Mateus J, Kato Y, et al. Immunological memory to SARS-CoV-2 assessed for up to 8 months after infection. Science (New York, NY). 2021;371(6529):eabf4063.

ONS. Coronavirus (COVID-19) Infection Survey, characteristics of people testing positive for COVID-19, UK: 28 July 2021. 2021; https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/healthandsocialcare/conditionsanddiseases/bulletins/coronaviruscovid19infectionsurveycharacteristicsofpeopletestingpositiveforcovid19uk/28july2021#reinfections-of-covid-19-uk. Accessed 11.08.21, 2021.

Abu-Raddad LJ, Chemaitelly H, Ayoub HH, et al. Effect of vaccination and of prior infection on infectiousness of vaccine breakthrough infections and reinfections. medRxiv. 2021:2021.2007.2028.21261086.

Turner JS, O’Halloran JA, Kalaidina E, et al. SARS-CoV-2 mRNA vaccines induce persistent human germinal centre responses. Nature. 2021;596(7870):109-113.

Thompson MG, Burgess JL, Naleway AL, et al. Prevention and Attenuation of Covid-19 with the BNT162b2 and mRNA-1273 Vaccines. New England Journal of Medicine. 2021;385(4):320-329.

Chia PY, Xiang Ong SW, Chiew CJ, et al. Virological and serological kinetics of SARS-CoV-2 Delta variant vaccine-breakthrough infections: a multi-center cohort study. medRxiv. 2021:2021.2007.2028.21261295.

Layan M, Gilboa M, Gonen T, et al. Impact of BNT162b2 vaccination and isolation on SARS-CoV-2 transmission in Israeli households: an observational study. medRxiv. 2021:2021.2007.2012.21260377.

Prunas O, Warren JL, Crawford FW, et al. Vaccination with BNT162b2 reduces transmission of SARS-CoV-2 to household contacts in Israel. medRxiv. 2021:2021.2007.2013.21260393.

Harris RJ, Hall JA, Zaidi A, Andrews NJ, Dunbar JK, Dabrera G. Effect of Vaccination on Household Transmission of SARS-CoV-2 in England. New England Journal of Medicine. 2021.

de Gier B, Andeweg S, Joosten R, et al. Vaccine effectiveness against SARS-CoV-2 transmission and infections among household and other close contacts of confirmed cases, the Netherlands, February to May 2021. Eurosurveillance. 2021;26(31):2100640.

Viner RM, Mytton OT, Bonell C, et al. Susceptibility to SARS-CoV-2 Infection Among Children and Adolescents Compared With Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA pediatrics. 2021;175(2):143-156.

Galow L, Haag L, Kahre E, et al. Lower household transmission rates of SARS-CoV-2 from children compared to adults. The Journal of infection. 2021;83(1):e34-e36.

Jones TC, Biele G, Mühlemann B, et al. Estimating infectiousness throughout SARS-CoV-2 infection course. Science (New York, NY). 2021:eabi5273.

Yan D, Zhang X, Chen C, et al. Characteristics of Viral Shedding Time in SARS-CoV-2 Infections: A Systematic Review and Meta-Analysis. 2021;9(209).

Sah P, Fitzpatrick MC, Zimmer CF, et al. Asymptomatic SARS-CoV-2 infection: A systematic review and meta-analysis. Proceedings of the National Academy of Sciences. 2021;118(34):e2109229118.

Cevik M, Tate M, Lloyd O, Maraolo AE, Schafers J, Ho A. SARS-CoV-2, SARS-CoV, and MERS-CoV viral load dynamics, duration of viral shedding, and infectiousness: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Microbe. 2020.

Kissler SM, Fauver JR, Mack C, et al. Viral dynamics of acute SARS-CoV-2 infection and applications to diagnostic and public health strategies. PLOS Biology. 2021;19(7):e3001333.

Cao S, Gan Y, Wang C, et al. Post-lockdown SARS-CoV-2 nucleic acid screening in nearly ten million residents of Wuhan, China. Nat Commun. 2020;11(1):5917.

Qiu X, Nergiz AI, Maraolo AE, Bogoch, II, Low N, Cevik M. The role of asymptomatic and pre-symptomatic infection in SARS-CoV-2 transmission-a living systematic review. Clinical microbiology and infection : the official publication of the European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases. 2021;27(4):511-519.

Historikk

12.02.2022: Arkivert

03.02.2022: Spesifisert råd om isolasjon for ansatte i helsetjenesten.

02.02.2022: Det åpnes også opp for kortere isolasjonstid for pasienter isolert i helsetjenesten.

02.02.2022: Endret isolasjonstid.

21.01.2022: Presisert bakgrunn for råd om 10 dager isolasjon i helsetjenester

04.01.2022: Endring i overskrift fra «Pasienter i hjemmeisolasjon» til «Personer i hjemmeisolasjon» for å tydeliggjøre at ansatte i hjemmetjenesten skal følge råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr beskrevet i avsnittet om ansatte og pasienter i helse- og omsorgstjenesten.

15.12.2021: Oppdatert etter endring i forskriftsfestet tid i isolasjon.

09.12.2021: : Isolasjonstid beregnet fra symptomstart, evt. Fra testtidspunkt ved asymptomatisk person.

08.12.2021: endringer etter nye nasjonale tiltak

07.12.2021: Presisering av tidspunkt for opphevelse av isolasjon.

01.12.2021: Fjernet punkt om asymptomatiske fullvaksinerte som ikke lenger kun har 2 dagers isolasjonstid.

01.12.2021: 5 døgn isolasjon uavhengig av vaksinasjonsstatus for asymptomatiske.

29.11.2021: Lagt inn lenke til beskrivelse av forskriftsfestede tiltak som gjelder i situasjoner der omikronvarianten påvises eller mistenkes.

15.11.2021: Presisering av at fullvaksinerte asymptomatiske kan avisoleres etter 2 døgn. Men ved utvikling av selv vage symptomer gjelder 5 døgn fra symptomstart.

11.11.2021: Spesifikke råd om ansatte og pasienter i helse- og omsorgstjenesten finnes nå via lenke til kapittel om «Bruk av personlig beskyttelsesutstyr».

09.10.2021: Spesifisering om håndtering i helseinstitusjoner.

05.10.2021: Presisert at det er samme råd for ekstra tiltak rundt delvaksinerte som uvaksinerte etter opphevelse av hjemmeisolasjon. Lagt til at dersom asymptomatiske fullvaksinerte tester positiv, eks. ved kartlegging av utbrudd i sykehjem, kan de avisoleres etter 2 døgn dersom det ikke er tilkommet symptomer.

29.09.2021: Lagt til forsterkede tiltak ved avisolering av mottakere av hjemmetjeneste og uvaksinerte ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

29.09.2021: Presisert at koronasertifikatet foreløpig ikke er oppdatert med nye retningslinjer for tid i isolasjon.

26.09.2021: Korrigert at fullvaksinerte, asymtomatiske som tester positivt skal ( ikke bør) være isolert i 2 døgn.

26.09.2021: Språklige endringer for å få frem det faglige grunnlaget for reduksjon av isoleringstid 24/9-21

24.09.2021: Oppdaterte retninglinjer for tid i isolasjon. Utvidet bakgrunn med nye referanser.

23.06.2021: Presisering om at andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (også presisert i covid-19-forskriften).

17.06.2021: Fjernet setning om innreisekarantene for de som har gjennomgått covid-19

19.05.2021: Presisering antistofftest IgG eller totalantistoff.

19.05.2021: Presisering om bruk av antistoff hurtigtest og avslutte isolering.

24.03.2021: Dager endret til døgn.

08.03.2021: Presisert at antall dager i isolasjon primært telles fra symptomdebut.

19.02.2021: Lagt til kapittel om råd om mulighet for avisolering ved positiv PCR test ved grensepassering.

18.01.2021: Oppdatert setningen "Individuell vurdering anbefales ved behandling med høydose kortison eller immunomodulerende legemiddel."

11.01.2021: Oppdatert avsnittene om pasienter i hjemmeisolering, pasienter som isoleres i helseisntitusjon (...)

11.01.2021: Lagt til punktet: Dersom man ikke har testet seg ved symptomdebut, og det er usikkert om symptomene før test var del av samme sykdomsforløp, må 10 døgn telles fra testdato.

17.12.2020: Lagt til eksempel på utregning av isolasjon.

08.01.2020: Presisert at det med "10 dager etter test" menes "etter testtidspunkt". 

01.12.2020: Setningen "For alvorlig immunsupprimerte*** anbefales individuell vurdering, men minst 14 dager OG minst 48 timer etter feberfrihet* OG stabil klinisk bedring**" er endret til: "For alvorlig immunsupprimerte*** som isoleres i hjemmet eller i helseinstitusjon anbefales individuell vurdering, men minst 14 dager OG minst 48 timer etter feberfrihet* OG stabil klinisk bedring**". 

09.11.2020: Lagt inn presisering (tillegg markert med kursiv) i avsnittet "Pasienter i hjemmeisolering": 
PCR-testing før friskmelding anbefales ikke for denne gruppen, heller ikke hvis den hjemmeisolerte er helsepersonell. Etter disse kriteriene regnes pasienten ikke lenger som smitteførende, selv om en del fortsatt vil ha vedvarende symptomer slik som tap av/endret smak- og luktesans, resthoste, tungpusthet og nedsatt almenntilstand.

04.11.2020: Presisert i avsnittet om pasienter som isloeres i helseinstitusjon: henholdsvis 10 og 14 dager regnes fra symptomdebut. Avsnittet "Når regnes pasienten som symptomfri?" er fjernet.

02.11.2020: Endret lengde av isolering for pasienter som isoleres i helseinstitusjon eller som er alvorlig immunsupprimerte, samt kategorisert pasienter avhengig av klinisk forløp. Fremhevet at vanligvis behøver ingen å være isolert i mer enn 20 dager. For pasienter i hjemmeisolering endres tid fra 8 til 10 dager fra symptomstart, og det er kun krav om feberfrihet som tillegges betydning utover perioden på ti dager. Lagt til avsnitt om personer med «sannsynlig covid-19». Lagt til avsnitt om «bakgrunn for endringene».

28.08.2020: Korrigert setning: Alle med luftveisinfeksjon skal uansett holde seg hjemme. 

21.08.2020: Lagt inn setning under punkt om avslutning av isolasjon "Isolasjonen oppheves også i de tilfellene der andre i samme husstand fortsatt er i isolasjon eller karantene"

22.07.2020: Språklig presisering av begrepet «viral shedding».

26.06.2020: Endret til 10 dagers isolering for asymptomatiske som har testet positivt og endret avsnitt under til "Asymtpomatiske som tester positivt kan være presymptomatiske, ha et reelt asymptomatisk forløp, eller de kan ha gjennomgått sykdommen for lenge siden. Dersom de utvikler symptomer skal de være isolert i minst 3 dager etter symptomfrihet og minst 8 dager fra symptomdebut."

29.04.2020: Uthevet tekst lagt til i punktet "det foreligger to negative RT-PCR testresultater for SARS-CoV-2 med minimum 24 timers mellomrom etter symptomfrihet." og i overskriften "Asymptomatiske som har testet positivt, kan avslutte hjemmeisoleringen når" 

25.4.2020: Lagt inn utsyping av hva et negativt testresultat kan bety og hva som menes med symptomfrihet. Lagt til avsnitt med utdyping av hva positiv PCR-test kan bety.

17.04.20: Tid før avisolering for alvorlig immunsupprimerte i hjemmeisolering er spesifisert til 14 døgn.

17.04.20: Lagt til referanser under avsnittet om asymptomatiske som har testet positivt, kan avslutte isoleringen når..

14.04.20: For hjemmeisolerte er det endret tid før avisolering til 3 døgn etter symptomfrihet og minst 8 døgn etter symptomstart. 

10.04.20: Oppdatert anbefalinger om avisolering.

07.04.20: Rettet to stavefeil.

06.04.20: Under punkt 1. endret fra sykehusinnlagt til innlagt i helseinstitusjon. Lagt til at opphevelse av isolasjon kan vurderes 7 dager etter pasienten er tilbake i sin habitualtilstand. 

20.03.20: Endret varighet av isolasjon, fra 6-8 til 7 dager. Fjernet at det må gjøres en individuell vurdering uført av lege, og punkt om at det må gjøres en individuell vurdering med tanke på yrke om vedkommende bør testes.