Om senter for sykdomsbyrde
Artikkel
|Oppdatert
Senter for sykdomsbyrde har som hovedmål å gi en samlet oversikt over folkehelsen i Norge, i dag og i framtiden.
I Norge lever vi stadig lenger, men de fleste vil også oppleve kortere eller lengre perioder med sykdom. For å få en oversikt over folkehelsen er det derfor ikke nok å kun fokusere på dødelighet. Vi må også vite hva som medfører helsetap mens vi lever, også kalt ikke-dødelig helsetap. Senter for sykdomsbyrde skal gi en helhetlig oversikt over den norske folkehelsen ved å tallfeste og beskrive både det dødelig og ikke-dødelig helsetapet forbundet med ulike sykdommer, skader og risikofaktorer. Senteret er tverrfaglig, og har medlemmer fra en rekke avdelinger på tvers av FHI.
Sykdomsbyrdeanalyser
Sykdomsbyrdeanalyser er en av kjerneaktivitetene ved senteret. Senteret samarbeider tett med det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, the Global Burden of Disease study (GBD). GBD beregner sykdomsbyrden som summen av det dødelige og ikke-dødelige helsetapet i en befolkning. Dette gjør de for de fleste land i verden, inkludert Norge og alle norske fylker. Senter for sykdomsbyrde identifiserer og oversender norske datakilder til GBD, kvalitetssikrer og analyserer data fra GBD for Norge og nordiske land og gjennomfører egne sykdomsbyrdeberegninger basert på norske register- og surveydata. Tallene benyttes i politiske dokumenter, i helseøkonomiske beregninger og inngår som støtteverktøy i prioritering, planlegging og vurdering av helsetjenester, forebyggende tiltak og forskning.
Framskriving av sykdomsbyrde
Scenarioer som beskriver mulig utvikling av sykdomsbyrde i framtiden er svært etterspurt og avgjørende for å kunne planlegge framtidens helse-, velferds- og omsorgstjenester. Framskrivinger av sykdomsbyrde er et viktig satsingsfelt ved Senter for sykdomsbyrde. Høsten 2023 ble det etablert en GBD Collaborating Unit ved FHI. Denne enheten skal arbeide med å lage scenarioer for utvikling i sykdomsbyrden i framtiden for GBD prosjektet.
Overvåking av totaldødelighet og overdødelighet
Senter for sykdomsbyrde har siden høsten 2022 også hatt ansvaret for å overvåke totaldødeligheten i Norge, og samarbeider tett med blant annet Område for smittevern og Dødsårsaksregisteret ved FHI i dette arbeidet. Dødelighetsovervåking bidrar til at man kan oppdage og vurdere akutte hendelser av betydning for folkehelsen, og er derfor viktig for beredskapsarbeidet. Overvåking er også viktig for å kunne forstå mer langsiktige trender og årsaker til endringer i dødelighet.
Internasjonalt samarbeid
Senter for sykdomsbyrde deltar i flere norske, nordiske, europeiske og globale forskningssamarbeid på sykdomsbyrde. Foruten det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, er senteret aktivt med i CHAIN nettverket, Cost Action European Burden of Disease Network og BEST-COST prosjektet. Senteret har også en ledende rolle i the Nordic Burden of Disease Network. Blant våre viktigste samarbeidspartnere er Institue of Health Metrics and Evaluation (IHME), Karolinska Institutet, Universitetet i Århus, Universitetet i Reykjavik, Finnish Institute of Health and Welfare, det danske Folkehelseinstituttet, Danish Cancer Society Research Centre, Sciensano, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiT Norges Arktiske Universitet.
Forskningsområder
I tillegg til faste oppgaver ved senteret knyttet til samarbeidet med GBD, presentasjon av sykdomsbyrden nasjonalt og etter fylke, samt overvåkning av totaldødelighet, gjennomfører forskere tilknyttet senteret forskning innen flere ulike temaområder:
- Sosial ulikhet i sykdomsbyrde: De sosiale helseforskjellene i Norge er store. Hvilke sykdommer og risikofaktorer har størst betydning for disse forskjellene og hvordan varierer de over tid, mellom land og på tvers av norske kommuner og fylker?
- Framskrivning av sykdomsbyrde: Hvordan vil sykdomsbyrden i Norge utvikle seg i framtiden? Og hvordan vil ulike folkehelsetiltak kunne påvirke denne utviklingen?
- Kostnader knyttet til sykdomsbyrde: Hvilke sykdommer koster det norske samfunnet mest i form av bruk av helsetjenester og produktivitetstap?
- Dødelighet i Norge og i Norden under pandemien: Hvordan utviklet totaldødeligheten seg i Norge og i Norden under COVID-19 pandemien, og hvordan har utviklingen vært etter pandemien?
- Kvalitetssikring av dødsårsaker: Hvordan har bruken av såkalte skrotkoder – koder som gir lite eller ingen informasjon om underliggende dødsårsak - ved melding av dødsfall til dødsårsaksregisteret endret seg over tid?
- Helsetap som følge av støy og forurensing: Hva er helsetapet knyttet til støy og forurensing, hvordan er det knyttet til sosiale helseforskjeller og hvilke kostnader påfører det samfunnet?