Ny spørjeskala gir innsikt i ungdom sine opplevingar med sosiale medium
Forskningsfunn
|Publisert
Eit forskingsmiljø ved Folkehelseinstituttet har utvikla ein ny, kort spørjeskala som kartlegg korleis unge opplever og engasjerer seg i sosiale medium, og vidare korleis dette heng saman med symptom på angst og depresjon.
Skalaen har fått namnet Bergen Social Media Engagement and Experiences Scale (Be‑SMEE). Studien er leia av sentermedlemane Gunnhild Johnsen Hjetland og Jens Christoffer Skogen i samarbeid med andre norske og internasjonale forskarar.
Be‑SMEE er utvikla for å gi eit meir presist bilete av kva ungdom faktisk opplever når dei brukar sosiale medium og ikkje berre kor mykje tid dei brukar. Skalaen fangar mellom anna opp negative erfaringar, samanlikning med andre, press, og oppleving av digital ekskludering.
Avgjerande for å forstå
I følge forskarane kan denne typen nyanserte data vera avgjerande for å forstå korleis digital kvardag påverkar psykisk helse.
– Vi ser at ungdom sin bruk av sosiale medium er langt meir kompleks enn enkle tidsmål kan fange opp, seier hovudforfattar Jens Christoffer Skogen.
– Be‑SMEE gir oss eit verktøy som speglar nokre av dei erfaringane ungdom har. Desse ser ut til å vera viktige for korleis dei har det psykisk, fortsett han.
Studien undersøkte òg korleis ulike delskår på Be‑SMEE var knytte til symptom på depresjon og angst. Funn frå analysane indikerte at fleire typar opplevingar, særleg negative samanlikning, sosialt press og opplevd utanforskap var tydeleg assosiert med høgare symptomnivå.
Målet er å forstå, ikkje demonisere
– Det handlar ikkje om at sosiale medium i seg sjølve er “farlege”. Det er innhaldet, motivasjonen, relasjonane og opplevingane ungdom har der som betyr noko, forklarer Skogen.
– Målet vårt er ikkje å demonisere sosiale medium, men å forstå kva som faktisk påverkar dei unge si psykiske helse, på godt og vondt, seier han vidare.
Be‑SMEE-skalaen er kort, lett å bruke og tilpassa både forsking, helsetenester og skulemiljø. Forskarane håpar at verktøyet vil bidra til betre førebygging og tidleg identifisering av ungdom som slit.
Studien er eit samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og University of Ottawa.
Studien kan lesast i full versjon her:
Saka er skrive ved hjelp av Copilot og kvalitetssikra av hovudforfattaren i studien og ansvarlege for senter-nettsidene