Involvering av ungdom i utforming av folkehelsepolitikk
Forskningsfunn
|Publisert
I utforming av folkehelsetiltak retta mot ungdom, kan det vera mange gode grunnar for å involvere ungdomar knytt til relevans, innhald og utforming. FHI har gjennomgått den seinaste forskingslitteraturen for å få oversikt over kva som finns av kunnskap om involvering av ungdom i politikkutvikling innan helse, utdanning og sosialt arbeid.
Gjennomgangen viste at det er gjort forsking på involvering av ungdom gjennom konsultasjonar eller i samarbeid med å kartlegge utfordringar og gje synspunkt på alternative politiske løysingar. Men det er samstundes lite forsking på involvering av ungdom for å sette saker på den politiske dagsorden, involvering i konkrete politiske avgjersler eller i evalueringar av tiltak som er gjennomført. Det er også mangel på forsking om effekten av involvering av ungdom.
Forankra i barnekonvensjonen
Argumenta for involvering av ungdom i politikkutforming er forankra i FN sin barnekonvensjon, men også i tanken om at involvering sikrar at politikken har ei utforming og eit innhald som ungdom opplever som relevant. I det EU-finansierte CO-CREATE prosjektet gjennomførte forskarar ved FHI ein omfattande gjennomgang av forskingslitteraturen, i samarbeid med forskarkollegaer ved andre norske og engelske universitet. Studien er publisert i Obesity Reviews.
- Me ville undersøkje i kva omfang unge fekk delta i utvikling av politikk som angår dei sjølve. Denne studien undersøker i kva grad ungdom fekk medverke når det kom til politikkutvikling som er knytt til å fremje god folkehelse, seier forskar Arnfinn Helleve.
Ungdom vart i denne samanhengen definert som personar frå 10-19 år, i tråd med WHO sin definisjon. Forskarane avgrensa seg til politikkutforming innan sektorane folkehelse, utdanning og sosialt arbeid og gjorde litteratursøk i ulike databasar. I tillegg gjennomgjekk ein referanselister til inkluderte studiar og kontakta nøkkelorganisasjonar for å fange opp andre relevante studiar. Søket vart avgrensa til å inkludera studiar publisert i perioden frå 2018-2023.
33 studiar vart inkludert
Etter å ha gjennomgått alle studiane som blei identifisert i litteratursøket, satt ein til sist igjen med 33 studiar som vart inkludert. Dei fleste av desse var kvalitative studiar frå høginntektsland (Europa og USA) på tematikk knytt til ernæring, fysisk aktivitet, helse og trivsel, eller seksuell helse. Studiane var i hovudsak gjennomført i lokale settingar, gjerne ved skular i urbane strøk.
Politikkutforming kan skildrast som ein prosess som består av ulike fasar eller delar. Dette kan vera: (i) definisjon av utfordringa, (ii) sette utfordringa på den politiske dagsordenen, (iii) vurdering av politiske alternativ, (iv) politisk avgjersle, (v) gjennomføring og (vi) evaluering. I dei studiane som blei inkludert, var ungdom oftast involvert gjennom kartlegging og forståing av utfordringa, og å gje innspel til ulike alternativ eller avgjersler som skulle takast. Mange av studiane var prosjektbaserte, og var ikkje nødvendigvis kopla til politiske organ på anna måte enn at dei var politikkrelevante eller at det var representantar for politiske organ involvert i prosjekta.
Konsultasjon og samarbeid
Dei inkluderte studiane vart vidare klassifisert i tråd med OECD sitt rammeverk for ungdomsinvolvering der ein skil mellom involvering som:
- informasjonsdeling
- konsultasjon
- samarbeid
- myndiggjering
- I studiane me såg på vart ungdom anten konsultert eller samarbeida med. Me fann ingen studiar der dei unge blei involvert utelukkande gjennom å bli informert, og heller ingen døme på at ungdommar hadde blitt myndiggjort gjennom sjølv å initiere, leie og drive fram politiske prosessar, seier forskar Arnfinn Helleve.
Resultata tyder på at framtidig forsking på ungdomsinvolvering bør undersøkje om involvering av ungdom i politikkutforming gjer folkehelsetiltak meir relevante, og kva utbytte ungdomen sjølve får av å bli involvert. Det er bruk for fleire kvantitative studiar med tydelege rammeverk som kan bidra med kunnskap om dette.