Ord og uttrykk brukt i Norsk pasientregister
Artikkel
|Publisert
Avtaleinstitusjon
De fire regionale helseforetakene er ansvarlige for at befolkningen i den enkelte helseregionen har et forsvarlig tilbud om spesialisthelsetjenester. Dette omtales gjerne som de regionale helseforetakenes «sørge‑for-ansvar».
Selv om det meste av pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten skjer i de offentlige sykehusene og poliklinikkene, oppfyller de regionale helseforetakene deler av sitt «sørge-for-ansvar» gjennom avtaler med private institusjoner. Institusjoner med en slik avtale er rapporteringspliktig til NPR og omtales som avtaleinstitusjoner.
Det finnes ulike typer av slike avtaler. Et mindre antall private foretak har mer varige driftsavtaler med ett av de regionale helseforetakene og også et definert områdeansvar i den regionen avtalen gjelder for. De fleste avtaleinstitusjonene har derimot en anbudsutsatt og tidsbegrenset avtale med ett eller flere regionale helseforetak.
Avtalespesialist
Avtalespesialister er private spesialister innen psykologi, psykiatri og somatiske fagområder som har driftsavtale med regionale helseforetak. Helsehjelpen er poliklinisk. Mer informasjon om henvisning, betaling og oversikt over avtalespesialister (helsenorge.no)
Dagopphold
Et dagopphold er definert ved episoder rapportert med kode 2 for omsorgsnivå og omfatter utredning og behandling som er mer omfattende enn en ordinær poliklinisk konsultasjon, men hvor pasienten ikke overnatter.
Døgnopphold
Døgnopphold er helsehjelp der pasienten er innlagt ved en døgnavdeling ved et sykehus eller i annen type døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Oppholdet vil oftest strekke seg over en periode på flere dager og kan være rapportert som én eller flere episoder av typen avdelingsopphold og med kode 1 for omsorgsnivå. Ved tilrettelegging av rapporterte data for statistikkformål, vil avdelingsopphold som overlapper eller henger sammen i tid grupperes og telle som ett døgnopphold. Grupperingen gjøres per helseforetak/ private institusjon. Døgnoppholdet starter når pasienten legges inn (jf. inndato i første avdelingsopphold) og avsluttes når pasienten er skrevet ut fra institusjonen (utdato i siste avdelingsopphold).
I datagrunnlagene for somatiske spesialisthelsetjenester benyttes programvaren Norsk pasientklassifisering (helsedirektoratet.no) for gruppering av opphold, og døgnoppholdene vil derfor være konstruert fra rapporterte episoder iht. gjeldende regelverk for innsatsstyrt finansiering (helsedirektoratet.no).
Døgnopphold i aktivitetsstatistikken for somatikk er ISF-opphold med omsorgsnivå lik 1 for minst én av de grupperte episodene.
I statistikk som gjelder psykisk helsevern og TSB vil avdelingsopphold innenfor samme HF/ private institusjoner være gruppert til døgnopphold dersom de henger sammen i tid vurdert ved dato.
Det er bare de døgnoppholdene som er avsluttet som inngår i presenterte nøkkeltall, og oppholdet telles i den perioden pasienten ble skrevet ut.
Episode
Aktivitet/ pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten rapporteres til NPR som episoder. En episode representerer en tidsperiode for helsehjelp og kan for eksempel være en innleggelse på sykehuset, et dagopphold, et dagkirurgisk inngrep, en konsultasjon i en poliklinikk eller hos en avtalespesialist, et hjemmebesøk eller et samarbeidsmøte om pasienten. Det vil fremgå av rapporterte data hva episoden gjelder og når og hvor den har funnet sted. Episodene er også rapportert med informasjon om omsorgsnivå (volven.no) for behandlingen, dvs. om den gjelder en innleggelse, dagbehandling eller aktivitet i poliklinikkene. Rapporterte episoder ligger til grunn for statistikk og nøkkeltall om polikliniske konsultasjoner, dagopphold og døgnopphold.
Fristbrudd
Pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp tildeles en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Et fristbrudd oppstår når helsehjelpen starter etter at frist for nødvendig helsehjelp er passert. Andel fristbrudd er antall fristbrudd av det totale antall henvisninger som har startet helsehjelp. Dette inngår ikke:
- Pasienter som mottar helsehjelp hos avtalespesialist
- Pasienter som mottar helsehjelp som øyeblikkelig hjelp
- Henvisninger der helsehjelpen er utsatt av pasienten selv eller av medisinske årsaker
Helsehjelp
Helsehjelp betyr enhver handling utført av helsepersonell som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål
Henvisningsperiode
En henvisningsperiode er tidsperioden fra mottak av en henvisning frem til utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging er gjennomført og ingen nye kontakter er avtalt. Hver henvisningsperiode gjelder ett syketilfelle/én lidelse og perioden kan inneholde flere episoder som beskriver den helsehjelpen pasienten har mottatt. Henvisningsperioder skal ved innrapportering til NPR også defineres for behandlingsforløp som begynner som øyeblikkelig hjelp og uten henvisning fra ekstern instans.
Hovedtilstand
Hovedtilstand er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen, bedømt ved slutten av oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett.
Oppholdsdøgn
Varigheten av et døgnopphold er definert ved antall døgnskiller fra innleggelsesdato til utskrivningsdato, inkludert eventuell tid i permisjon. Oppholdsdøgn for en definert periode beregnes noe ulikt i de ulike datagrunnlagene i Norsk pasientregister:
- For somatiske spesialisthelsetjenester inkluderes alle oppholdsdøgn i de døgnoppholdene som er avsluttet i den perioden statistikken gjelder for. Det vil si at oppholdsdøgn i perioden inkluderer noen oppholdsdøgn fra tidligere perioder, men at oppholdsdøgn fra uavsluttede opphold ikke inngår.
- I statistikk for psykisk helsevern og TSB inkluderer oppholdsdøgn i perioden alle oppholdsdøgn fra periodestart til periodeslutt både fra avsluttede og uavsluttede døgnopphold.
Pasient
En pasient er en person som får eller har fått helsehjelp. I statistikker fra Norsk pasientregister, så telles pasienter slik:
- For landet totalt, så telles personer som har fått helsehjelp i den aktuelle og for det eller de tjenesteområdene statistikken dekker.
- På regionalt nivå, vil en person som har flyttet mellom bostedsregioner i perioden telle med i pasienttallet for hver av de aktuelle regioner. Ved å summere antall pasienter per region, så vil ikke tallet stemme med nasjonalt tall.
Pasienttall for ulike statistikkområder kan ikke summeres. Pasienter der det er rapportert mer enn én hovedtilstandskode i løpet av et behandlingsforløp vil for eksempel telles med for hver hovedtilstandsgruppe. Tilsvarende vil en pasient som har fått helsehjelp i flere deler av tjenesten telle med i statistikken hvert av de aktuelle tjenesteområdene.
Poliklinisk konsultasjon
En poliklinisk konsultasjon er både ordinære polikliniske konsultasjoner, samarbeidsmøter og andre oppfølgingsaktiviteter i tilknytning til behandlingen. Konsultasjoner kan enten gjennomføres ved fysisk oppmøte på en poliklinikk eller hos en avtalespesialist, som tele- eller videokonsultasjoner eller gjennom ambulante tjenester der behandler oppsøker pasienten. En poliklinisk konsultasjon er rapportert med kode 3 for omsorgsnivå.
Psykisk helsevern
Psykisk helsevern er spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til personer med psykiske lidelser samt den pleie og omsorg dette krever. Psykisk helsevern er som hovedregel frivillig, men kan i noen tilfeller være tvungent. Regler for undersøkelse og behandling er regulert i psykisk helsevernloven (lovdata.no).
Den største delen av behandlingstilbudet i psykisk helsevern tilbys i de offentlige helseforetakene, ved et sykehus, i en poliklinikk eller i et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Gjennom avtaler med de regionale helseforetakene er også et varierende antall private institusjoner og avtalespesialister en del av spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser.
Sektor
Data som rapporteres til Norsk pasientregister deles inn i fire sektorer. Disse tjenesteområdene omtales også som tjenesteområder:
- Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM)
- Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)
- Psykisk helsevern for voksne (PHV)
- Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Inndelingen tar utgangspunkt i informasjon om type avdeling og annen informasjon om hvor pasienten har fått helsehjelp. Definisjonen som benyttes tar altså ikke hensyn til helsehjelpens fagområde eller de tilstandskodene som er vurdert som relevante for helsehjelpen.
I ventelistestatistikken er det henvisningens fagområde som legges til grunn for sektorinndeling.
Somatiske spesialisthelsetjenester
Somatiske spesialisthelsetjenester er helsetjenester som omhandler fysiske sykdommer og skader.
Det meste av behandlingstilbudet i somatisk sektor tilbys i de offentlige sykehusene. Gjennom avtaler med de regionale helseforetakene er også et varierende antall private institusjoner og avtalespesialister en del av spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud i somatisk sektor. I datagrunnlag hos NPR vil også aktivitet ved private rehabiliteringsinstitusjoner som finansieres gjennom avtaler med de regionale helseforetakene være inkludert i aktivitetsgrunnlagene for somatiske spesialisthelsetjenester.
Tjenesteområder
Data som rapporteres til Norsk pasientregister deles inn i fire tjenesteområder. Disse tjenesteområdene omtales også som sektorer:
- Somatiske spesialisthelsetjenester (SOM)
- Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)
- Psykisk helsevern for voksne (PHV)
- Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Inndelingen tar utgangspunkt i informasjon om type avdeling og annen informasjon om hvor pasienten har fått helsehjelp. Definisjonen som benyttes tar altså ikke hensyn til helsehjelpens fagområde eller de tilstandskodene som er vurdert som relevante for helsehjelpen.
I ventelistestatistikken er det henvisningens fagområde som legges til grunn for inndeling i tjenesteområder.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til pasienter med ruslidelser og avhengighetsproblematikk. At tilbudet er tverrfaglig innebærer at behandlingen involverer ulike yrkesgrupper som samarbeider: lege, psykolog og sosialarbeidere.
Mye av behandlingstilbudet i TSB tilbys i de offentlige helseforetakene, ved et sykehus eller i en ruspoliklinikk. Gjennom avtaler med de regionale helseforetakene er også et varierende antall private institusjoner en del av spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud til mennesker med rus- og avhengighetsproblematikk. Spesielt gjelder dette tilbudet til pasienter med behov for langtids døgnbehandling.
Ventetid
Ventetiden måles i antall dager fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til helsehjelpen starter. Ventetid beregnes for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten og gis rett til helsehjelp. Dette inngår ikke:
- Pasienter som mottar helsehjelp hos avtalespesialist
- Pasienter som mottar helsehjelp som øyeblikkelig hjelp
- Henvisninger der helsehjelpen er utsatt av pasienten selv eller av medisinske årsaker