Ofte stilte spørsmål om data fra Legemiddelregisteret
Artikkel
|Publisert
Folkehelseinstituttet mottar ofte spørsmål fra personer som planlegger å søke om data, eller som har mottatt data fra Legemiddelregisteret. Nedenfor finner du svar på de mest stilte spørsmålene.
Dersom du ikke finner svar på det du lurer på, ta kontakt på LMR.data@fhi.no.
Har Legemiddelregisteret opplysninger om … ?
Detaljerte opplysninger om variablene som er tilgjengelig fra LMR er beskrevet i variabelutforsker (helsedata.no).
Det fins også opplysninger i LMR som ikke er beskrevet i variabellisten, dette er vanligvis variabler som foreløpig ikke er tilgjengelig for utlevering.
Informasjon om rekvirentens arbeidssted er ikke tilgjengelig fra LMR.
Informasjon om hvilken organisasjon som utstedte e-resepten samles inn i LMR for utleveringer fra desember 2025. Det er planlagt at informasjon om hvor resepten ble utstedt skal bli tilgjengelig fra LMR, men det er ikke avklart når dette vil bli tilgjengelig.
FHI har startet et prosjekt for å innhente opplysninger om legemiddelbruk i sykehus og sykehjem, Legemiddeldata fra institusjon til LMR (LMDI). Foreløpig hentes det kun inn opplysninger om legemiddelbruk i sykehjem i enkelte kommuner. Det jobbes nå med å hente inn opplysninger fra sykehusene innenfor RHFene.
Informasjon om legemidler brukt i sykehus eller sykehjem er foreløpig ikke tilgjengelig fra LMR.
Informasjon om legemidler uten markedsføringstillatelse er tilgjengelig fra LMR for alle legemidler som inngår med varenummer i et nasjonalt vareregister (hos DMP eller Farmalogg). Dersom legemiddelet er opprettet som en lokalvare i apoteket, vil legemiddelet ikke inngå i LMR. Dette kan f.eks. gjelde spesialbestilte legemidler fra utlandet som ikke inngår i grossistenes normale sortiment.
Legemiddelregisteret har kun informasjon om mengde legemiddel utlevert, i form av antall pakninger og antall definerte døgndoser. Legemiddelregisteret har ikke informasjon om dosering fra legen eller på etiketten.
Informasjon om hva et legemiddel er brukt for (indikasjon/diagnose) inngår ikke i LMR. For legemidler med refusjon etter blåreseptordningen eller H-reseptordningene registreres det i de fleste tilfeller en refusjonskode (iht ICD-10/ICPC-2 systemet) eller refusjonspunkt (kun frem til 2008/2009). For utfyllende informasjon om resepttyper, refusjonspunkt og refusjonskoder, se “Resepttype, hjemmel og refusjonskoder”. Refusjonskode eller refusjonspunkt kan ofte benyttes som en proxy-variabel for indikasjon.
Det er viktig å være klar over følgende begrensninger ved bruk av refusjonskoder:
- Det er ikke registrert refusjonskoder for resepter uten refusjon (hvit resept). Ikke alle H-resepter og blåresepter er registrert med refusjonskode, for oversikt over andel utleveringer med registrert refusjonskode, se “Refusjonskoder for H-resepter og blåresept”.
- Det er kun mulig å registrere én refusjonskode per resept, og det er ingen krav om at denne koden skal vise til hovedindikasjonen for bruk. I tilfeller hvor pasienten har flere indikasjoner for bruk av ett legemiddel, framkommer kun én refusjonskode i LMR.
- Refusjonskoder oppgis enten etter ICPC-2 ELLER etter ICD-10 systemet, ikke med begge typer kode. Rekvirenten velger selv hvilket kodeverk som benyttes. Dersom du har behov for fullstendig informasjon om refusjonskode, må variabler for begge kodesystemene inkluderes.
- Grovt sett benyttes ICPC-2 koder hyppigst i primærhelsetjenesten, mens ICD-10 koder benyttes hyppigst i spesialisthelsetjenesten. Det er likevel ikke slik at kodeverkene brukes utelukkende i enten primær eller spesialisthelsetjenesten.
- Refusjonskoder er ikke det samme som diagnosekoder, selv om kodene oppgis etter ICD-10 eller iCPC-2 systemene. Følgende kodeverk benyttes for registrering av refusjonskoder:
- ICD-10: OID 7110, 7435
- ICPC-2: OID 7170, 7434
- Oversikt over gyldige koder i kodeverkene er tilgjengelig på FinnKode (helsedirektoratet.no):
- Det finnes enkelte egne refusjonskoder som er laget spesielt for blåreseptsystemet av DMP. Disse kodene starter med “-” og inngår ikke i det vanlige ICD-10/ICPC-2 systemet, men inngår i refusjonskodeverkene OID 7434 og 7435.
- Eksempel: “-71” som er refusjonskode for “Kroniske, sterke smerter”.
Rekvirenter kan velge å benytte mer uspesifikke refusjonskoder, f.eks. “-73” (Behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse) i stedet for en spesifikk ICD-10 kode som f.eks. “F34” (Vedvarende affektive lidelser). Dersom ditt prosjekt har behov for utfyllende opplysninger om pasientenes diagnoser, anbefales det å innhente data fra andre datakilder. For eksempel innhenter Norsk Pasientregister (NPR) og Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR) data fra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og har mer informasjon om diagnose.
Andre ofte stilte spørsmål
ATC-koder fastsettes av WHO, som årlig oppdaterer ATC/DDD-indeksen med nye ATC-koder og endringer i eksisterende ATC-koder. Det benyttes alltid kun én ATC/DDD-versjon i LMR, men nye ATC-koder kan tas i bruk før oppdatering med ny ATC/DDD-versjon.
LMR oppdateres med ny versjon av ATC/DDD så snart vareregisteret FEST er oppdatert med ny versjon, vanligvis i løpet av februar.
- Informasjon om ATC/DDD-versjoner (atcddd.fhi.no)
- Ved tilgjengeliggjøring av data fra LMR angis det i følgebrevet hvilken versjon av ATC/DDD som er benyttet
Definert døgndose (DDD) er en internasjonal måleenhet som benyttes for å måle og sammenligne forbruk av legemidler. 1 DDD tilsvarer den antatte gjennomsnittlige døgndosen for et legemiddel når det brukes for sin hovedindikasjon hos voksne. DDD er en måleenhet til bruk for statistiske formål, og gjenspeiler ikke nødvendigvis anbefalt klinisk dosering.
DDD fastsettes av WHO, som årlig oppdaterer ATC/DDD-indeksen med nye DDD og endringer i eksisterende DDD.
Samme virkestoff kan ha ulik DDD avhengig av administrasjonsvei. Ikke alle legemidler har fastsatt DDD, og i noen tilfeller er DDD kun fastsatt for utvalgte administrasjonsveier for et legemiddel. Det fins også tilfeller der WHO anbefaler at mengde virkestoff angis i gram, selv om DDD ikke er fastsatt. Dette gjelder spesielt legemidler innenfor ATC-gruppe L01, der få legemidler har fastsatt DDD.
I LMR fins informasjon om DDD (verdi og enhet) for hvert preparat, i tillegg beregnes DDD per utlevering i en egen variabel (Utlevering_DDD). For legemidler innenfor L01 beregnes kun utlevert DDD for legemidler innenfor ATC-gruppe L01E, for andre ATC-koder innenfor L01 beregnes mengde virkestoff utlevert i en egen variabel (Utlevering_MengdeVirkestoff).
- Definerte døgndoser for utleveringen (Utlevering_DDD):
- Har verdi for følgende utleveringer:
- ATC-koder med fastsatt DDD-verdi.
- Unntak: L01 (eksklusive L01E)
- ATC-koder med fastsatt DDD-verdi.
- Har verdi for følgende utleveringer:
- Har ikke verdi for følgende utleveringer:
- ATC-koder uten fastsatt DDD-verdi
- ATC-koder under L01 (eksklusive L01E)
- Mengde virkestoff for utleveringen (Utlevering_MengdeVirkestoff, _Verdi og _Enhet):
- Variablene gir informasjon om mengde legemiddel utlevert målt i gram
- Har verdi for følgende utleveringer:
- ATC-koder under L01 (eksklusive L01E)
- Unntak: ATC-koder under L01 der mengde virkestoff ikke kan måles i gram.
Vær oppmerksom på at dersom man skal se på utlevert legemiddelmengde for ATC-koder som starter på L eller L01 må det ses på både Utlevering_DDD og Utlevering_Mengdevirkestoff (_Verdi og _Enhet), men data fra feltene kan ikke summeres.
Antall pakninger <1 skyldes vanligvis enten at legemidlet er pakket i multidose eller at apoteket har utlevert en delmengde (anbrudd) av en større pakning.
Multidose
Mange i Norge mottar legemidler fra apotek pakket i dosepakninger, kalt multidose. Multidose pakkes vanligvis for 2 uker av gangen, men det er også personer som får multidoserull for andre tidsperioder, for eksempel 1 eller 4 uker. Ettersom det ikke utleveres hele pakninger når legemidler pakkes i multidose er antall pakninger vanligvis et desimaltall for multidoseutleveringer.
F.eks. ved dosering «1 tablett daglig» fra en pakning med 100 tabletter og en multidoserull for 14 dager så vil antall pakninger utlevert være 0,14.
Legemiddelregisteret har informasjon om en utlevering er utlevert pakket som multidose for utleveringer registrert fra desember 2025, variabelen «Utlevering_ErMultidose».
Anbrudd
Det hender at apoteket utleverer kun en del av en pakning («anbrudd»), f.eks. hvis apoteket kun har store pakninger tilgjengelig. Da vil antall pakninger utlevert være et desimaltall under 1.
Ved multidose er det ikke uvanlig at utleveringen av flere ruller gjennomføres samme dag i apoteket, slik at det ser ut som pasienten har mottatt flere utleveringer av samme legemiddel i samme mengde på samme dato.
Samme legemiddel utlevert samme dag til samme pasient kan også skyldes at utleveringene baserer seg på ulike resepter (f.eks. at resepten er skrevet ut av ulike leger).
Rekvirenten tildeles prosjektspesifikt løpenummer i tilfeller hvor utleveringen er knyttet til et helsepersonellnummer som fins i Helsepersonellregisteret på nåværende tidspunkt eller dersomReseptregisteret tidligere har innhentet informasjon om HPR-nummeret fra helsepersonellregisteret.
Kun rekvirenter knyttet til et helsepersonellnummer som fins i Helsepersonellregisteret på nåværende tidspunkt blir merket som kjent (Rekvirent_KjentIdentitet er SANT).
Enkelte pasienter er registrert med legemiddelutleveringer i LMR etter dato for død. Dette skjer hyppigst i perioden 0-3 måneder etter død. Utlevering etter død kan f.eks. skyldes etterregistreringer av allerede utleverte/klargjorte legemidler eller forsinkelser knyttet til fakturering i apoteket. Det er iblant tilfeller av utleveringer lengre tid etter død (f.eks. ett til flere år etter død). I slike tilfeller er det vanskeligere å vite om registreringen er en feil, eller om det skyldes etterregistrering i apotek.
Legemiddelregisteret har erstattet Reseptregisteret. Opplysninger for perioden 2004 – 2021 er migrert fra Reseptregisteret til Legemiddelregisteret. Det er ikke alle data som er identiske i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret.
På nettsiden Viktige forskjeller mellom LMR og Reseptregisteret omtales forskjeller mellom registrene som er relevant å være kjent med dersom man skal sammenligne data fra de to registrene.