Sammendrag
Publisert
I denne rapporten gir FHI en oversikt over helsetilstanden i Norge, og faktorer som påvirker den. Vi går gjennom både overordnede samfunnsforhold, store folkehelseutfordringer, og helsetrusler.
Noen særlig viktige samfunnsforhold som har stor påvirkning på folkehelsen i dag og framover, er at vi har en aldrende befolkning, som setter press på helsetjenestene og samfunnets bærekraft både ved at antallet eldre øker, og at andelen øker opp mot den arbeidsføre befolkningen. Sosial ulikhet i helse er fortsatt en folkehelseutfordring og blir ytterligere komplisert av innvandring. Svekket internasjonalt samarbeid om beredskap, en urolig geopolitisk situasjon, digitalisering av samfunnet og endrede holdninger til kunnskap påvirker folkehelsearbeidet i Norge.
Folkehelsen og livskvaliteten i Norge er god. Vi lever lenge og andelen friske leveår har økt. Lengre levetid bidrar imidlertid til at år levd med helsetap også øker. Ikke-smittsomme sykdommer er hovedårsaken til sykdomsbyrden i Norge. Vi trekker i denne rapporten særlig fram to utfordringer: Psykiske lidelser blant barn og unge har økt, særlig etter 2010, og fortsetter å øke. Dette påvirker livskvalitet gjennom hele livsløpet, og samfunnsdeltakelse i utdanning og arbeidsliv. Sosiale ulikheter forsterker disse effektene. Tidlig forebygging av psykiske lidelser hos unge kan gi store gevinster for samfunnsdeltakelse og folkehelse. En annen utfordring er sykdom i en aldrende befolkning. En stadig høyere andel lever mange år med sykdom, og oftere med flere sykdommer, hvor hjerte- og karsykdommer, kreft og demens utgjør en vesentlig del. Flere av sykdommene innenfor disse hovedgruppene er i stor grad forebyggbare. Framskrivninger av norske helseutgifter viser at demens, hjerneslag og diabetes vil være de viktigste kostnadsdriverne fram mot 2050.
Helsetrusler omfatter både akutte hendelser og langsiktige utviklingstrekk som kan påvirke folkehelsen. De viktigste truslene fremover er komplekse og henger sammen med globale endringer. Pandemier og smittsomme sykdommer vil fortsatt kunne være store utfordringer, forsterket av blant annet global mobilitet, urbanisering og svekket internasjonalt samarbeid. Antimikrobiell resistens (AMR) er en langsomt voksende trussel som kan gjøre behandling av infeksjoner vanskelig og true moderne medisinsk praksis. Forhold som svekker vaksinasjonsdekning kan bidra til økt risiko for utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, flere sykehusinnleggelser, høyere dødelighet og økt antibiotikabruk. Ellers trekker vi også fram sårbarhet knyttet til drikkevann, faren for kjemikaliehendelser og syntetisk biologi som trusler som krever god beredskapsevne. Klimaendringer er vurdert som en forsterker av andre trusler.
Det ligger store muligheter i å forebygge uhelse. Forebygging er den mest kostnadseffektive strategien for å redusere sykdomsbyrden. Det er behov for å styrke kunnskapen om effektive folkehelsetiltak og forebyggende tiltak i helsetjenestene. For en stor del av sykdomsbyrden er de underliggende risikofaktorene ikke kjent eller forstått, og her ligger det potensial for å forebygge sykdom gjennom å skaffe kunnskap om risiko- og årsaksfaktorer. God overvåking og beredskap, internasjonalt og tverrsektorielt samarbeid og forebyggende tiltak er avgjørende for å holde forekomsten av smittsomme sykdommer lav og redusere konsekvensene av helsetrusler. Fremtidens folkehelsearbeid må styrke den tverrsektorielle tilnærmingen og se på etablerte utfordringer og akutte helsetrusler i sammenheng.