Del 1: Innledning
Publisert
Om oppdraget
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende oppdrag til Folkehelseinstituttet (TB2025-35): «Folkehelseinstituttet skal gje innspel til departementet om «nødvendig oversikt over helse og livskvalitet i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne», jf. dei føreslåtte endringane i folkehelselova § 22. Folkehelseinstituttet skal ta omsyn til vurderingar av sjukdomsbyrde, tydinga av ulike risikofaktorar og førebyggingspotensialet. I tillegg skal det leverast innspel som tek utgongspunkt i aktuelle helsetrugsmål, og tek omsyn til erfaringane frå pandemien og den aktuelle geopolitiske situasjonen. Helsedirektoratet og – ved behov – Direktoratet for medisinske produkt, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, skal involverast i arbeidet. Frist er innan 31. desember 2025.»
Oppdragets rammer, omfang og innretning er videre utformet i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
Rammer for oppdraget
Folkehelseloven legger grunnlaget for et langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I den reviderte loven som trer i kraft 1. januar 2026, konkretiseres kravene til statens systematiske folkehelsearbeid i §22: «Departementet skal ha nødvendig oversikt over helse og livskvalitet i befolkningen, og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Departementet skal fastsette de nasjonale folkehelseutfordringene som grunnlag for en samordnet og helhetlig nasjonal folkehelsepolitikk». Denne rapporten er Folkehelseinstituttets innspill til nødvendig oversikt over helse og livskvalitet, og er ment som et faglig grunnlag for å fastsette nasjonale folkehelseutfordringer.
FHI har også vurdert anbefalingene fra NOU 2025:8 Folkehelse - verdier, kunnskap og prioritering (1) i arbeidet med denne rapporten. Utvalget anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet etterspør tydeligere faglige prioriteringer på tvers av fagområder fra etatene, begrunnet i verdien i at etatene gir faglige og politisk uavhengige anbefalinger. Denne rapporten ønsker å følge opp denne anbefalingen, og gi prioriterte, faglig uavhengige vurderinger med utgangspunkt i FHIs rolle og ansvar.
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for Helsedirektoratets videre oppdrag knyttet til neste folkehelsemelding, og avgrenses av det videre arbeidet i direktoratet rundt ny folkehelsemelding jf. Helsedirektoratets tildelingsbrev (TB2025-99): «Helsedirektoratet skal gi innspill til viktige tiltak i stortingsmeldingen. Folkehelseinstituttet skal involveres i arbeidet. Frist er 30. juni 2026.»
Folkehelserapporten er en jevnlig oppdatert publikasjon på fhi.no med kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. I oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet legges det til grunn at både denne rapporten og Folkehelserapportens nettkapitler inngår i et samlet kunnskapsgrunnlag (TB2025-35): «Det vert lagt til grunn at Folkehelserapporten vert oppdatert løpande, og at det vert gjort ei samla oppdatering av nettkapitla innan 1. september 2026.» Denne rapporten må derfor sees i sammenheng med at den mer omfattende nettrapporten inneholder utdypende kunnskap om livskvalitet, sykdommer, grupper av befolkningen og levekår, forekomst av sykdom og utvikling over tid, og risikofaktorer og forebygging.
Løsning av oppdraget
Oppdragsteksten beskriver noen elementer som skal høre hjemme i en oversikt over helse og livskvalitet i befolkningen. På den ene siden pekes det på vurderinger av sykdomsbyrde og forebyggingspotensial. På den andre siden pekes det på aktuelle helsetrusler, erfaringer fra pandemien og den geopolitiske situasjonen. Vår vurdering er at det er hensiktsmessig å skille mellom de store, etablerte folkehelseutfordringene, som vi med stor grad av sikkerhet også vet vil prege folkehelsen fremover, og potensielle helsetrusler, hvor det hersker større usikkerhet rundt risiko på kortere og lengre sikt. De omtalte helsetruslene er valgt ut med bakgrunn i at det er en viss sannsynlighet for at de vil inntreffe, og at de har et potensial for alvorlige folkehelsekonsekvenser. Det antas at vi kan påvirke forekomst og konsekvenser av helsetruslene gjennom beredskapsarbeid og akutte tiltak.
Rapporten er derfor organisert i to deler, som gir oversikt over store utfordringer for folkehelsen, og aktuelle helsetrusler. Tilnærmingen i de to delene er ulik. I beskrivelsen av de store utfordringene for folkehelsen har vi brukt resultatene for Norge fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease study (GBD)) som et rammeverk. Beregningene i GBD gjør det mulig å sammenlikne tap av helse i befolkningen som skyldes tidlig død og tid levd med redusert helse, og knytte dette opp mot sykdommer og risikofaktorer. GBD-rammeverket inneholder en fullstendig oversikt over sykdomsbyrde som skyldes sykdommer og skader, og inkluderer 88 risikofaktorer og risikofaktorgrupper. GBD rammeverket har imidlertid noen viktige begrensninger i forhold til usikkerhet rundt estimatene, detaljnivå, utelatelse av sentrale påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet, og manglende beregninger av fordeling av helse i ulike befolkningsgrupper for eksempel etter sosioøkonomisk posisjon og innvandrerbakgrunn. Vi har derfor supplert kunnskapen fra GBD-prosjektet med kunnskap fra andre relevante norske kilder, for å gi den nødvendige oversikten og forståelsen av helse og livskvalitet i befolkningen, fordelingen av dette, og de positive og negative faktorer som påvirker folkehelsen. Basert på sykdomsbyrde, forebyggingspotensial, samfunnskonsekvenser, og sosiale helseforskjeller, peker vi på hva vi mener er de viktigste utfordringene.
I delen om helsetrusler søker vi å etablere en mer helhetlig ramme for begrepet helsetrusler i et folkehelseperspektiv, og påpeker kompleksiteten, sammenhengen med de etablerte folkehelseutfordringene og ytre faktorer som øker sannsynligheten for eller reduserer konsekvensene av en helsetrussel. Innen denne rammen trekker vi fram enkelte helsetrusler vi mener bør prioriteres i det videre arbeidet med forebygging og beredskap.
Til slutt oppsummerer vi hvordan samfunnsforhold, etablerte folkehelseutfordringer og helsetrusler bør sees i sammenheng og vurderes opp mot hverandre. Vi peker også på hvor det ligger muligheter for bedre kunnskap som leder til bedre forebygging av uhelse og forberedelser mot helsetrusler.
Involvering av andre etater
Som en del av oppdragets rammer er Folkehelseinstituttet bedt om å vurdere helsetrusler i lys av den aktuelle geopolitiske situasjonen. Tematikken og ansvaret for den er tverrsektoriell, og det har vært nyttig å innhente faglige innspill fra andre relevante etater. I den forbindelse har vi gjennomført et innspillmøte med bidrag fra Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter, Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, samt Veterinærinstituttet og Miljødirektoratet.
Rapportens innhold
Del 2 gir en status for utvalgte overordnede trekk ved befolkningen og samfunnsforhold som påvirker folkehelsen, inkludert demografisk utvikling, sosiale helseforskjeller, og betydningen av internasjonale og geopolitiske forhold.
Del 3 oppsummerer de store folkehelseutfordringene basert på sykdomsbyrde, risikofaktorer og framskrivinger, og vurderer hvilke som er viktigst.
Del 4 omhandler trusler mot folkehelsen, trekker fram forhold som påvirker disse og vurderer hvilke som er viktigst i en folkehelseramme.
Del 5 oppsummerer og diskuterer hovedfunnene, og kommer med innspill til viktige muligheter og behov for kunnskap for folkehelsearbeidet.