Sammendrag

Selvrapporterte psykiske plager blant unge har økt de siste tiårene, spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner. Økningen skyldes et komplekst samspill av flere faktorer, og vi mangler kunnskap om det samlede årsaksbildet. Blant de enkeltfaktorene som er vurdert i denne rapporten fremstår ensomhet, skolerelatert stress, og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i psykiske plager blant barn og unge.

Rapporten synliggjør også to andre sentrale utviklingstrekk: en økning i autisme- og ADHD-diagnoser. For autismediagnoser har økningen vært relativt gradvis gjennom de siste ti årene, og har særlig økt blant jenter og barn under skolealder. For ADHD-diagnoser har det vært en kraftig økning etter 2020, spesielt blant ungdomsjenter og unge kvinner. Det er betydelige fylkesvise variasjoner i andelen barn og unge som har disse diagnosene, noe som kan skyldes geografiske forskjeller i henvisningspraksis og hjelpesøkingsatferd.

Barn og unge av foreldre med lavere inntekt eller utdanning har høyere risiko for psykiske plager og lidelser. Også for nevroutviklingsdiagnoser som ADHD og autisme er det betydelige forskjeller når man sammenligner barn av foreldre med lavest og høyest inntekt, hvor diagnosene er vanligere blant barn med foreldre med lav inntekt. Denne forskjellen ser ut til å øke for autismediagnoser. Analysene av ADHD- og autismediagnoser viser at det er betydelige forskjeller mellom barn av innvandrere og barn av norskfødte foreldre, men disse forskjellene slår ulikt ut. Økningen i barneautisme er størst blant barn med foreldre født i Afrika og Asia. For ADHD er forekomsten samtidig betydelig lavere blant barn i disse gruppene.

Tidlige forebyggende og helsefremmende tiltak er viktige i arbeidet med å bedre barn og unges psykiske helse, og her har helsestasjons- og skolehelsetjenestene en særlig viktig rolle. Utfordringene som er løftet frem i denne rapporten peker på et behov for mer kunnskap om årsakene til økningen i psykiske plager, psykiske lidelser og nevroutviklingsdiagnoser, konsekvensene for enkeltpersoner og samfunn, og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige i møte med denne økningen.