Del 1: Innledning til rapporten

Dette er bakgrunnen for at FHI i denne temautgaven ønsker å løfte noen utvalgte og særlig aktuelle problemstillinger om temaet. Målet med rapporten er å samle sentral norsk og internasjonal kunnskap om barn og unges psykiske helse, og bidra med nye data og analyser, som grunnlag for offentlig debatt og politiske beslutninger.

Innledningsvis oppsummerer vi noen overordnede utviklingstrekk for barn og unges psykiske helse, som bakgrunn for utvalget av temaer i rapporten.

Viktige utfordringer for barn og unges psykiske helse

I et historisk perspektiv fødes barn i dag med gode utsikter til et langt liv med god helse. Spedbarnsdødeligheten er svært lav, forekomsten av skader og ulykker hos barn har sunket betraktelig, og flesteparten har en god levestandard (1). Majoriteten av barn og unge rapporterer om god livskvalitet og god psykisk helse (2).

Samtidig er psykiske plager og lidelser noe vi ser hos en god del barn og unge. Forekomsten av forskjellige lidelser og plager er ulik hos gutter og jenter, og varierer betydelig mellom aldersgrupper. Generelt er forekomsten av psykiske plager høyere hos eldre tenåringer sammenlignet med de yngre, og blant tenåringsjenter sammenlignet med tenåringsgutter (3).  

Omkring 1 av 5 tenåringsjenter og 1 av 10 tenåringsgutter rapporterer mange psykiske plager (2). Når det gjelder psykiske lidelser, anslås det basert på internasjonale tall at 13 prosent av barn og unge under 18 år oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse, men det varierer mye på tvers av kjønn og alder (4) Sykdomsbyrdeberegninger fra FHI viser at psykiske lidelser bidrar til en stor del av sykdomsbyrden i befolkningen i barne- og ungdomsårene (5).

Det er derfor ikke overraskende at mange barn og unge mottar hjelp i helsetjenestene for psykiske vansker. Ca. 1 av 10 barn og unge er registrert med en diagnosekode for psykiske plager/lidelser eller nevroutviklingsdiagnoser i primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten er omkring 6 prosent av barn og unge i alderen 0-24 år registrert med en diagnosekode for psykiske lidelser eller nevroutviklingsdiagnoser, og andelen er vesentlig høyere for aldersgruppen 16-24 år (4). Selv rapporterer 19 prosent av jenter og 7 prosent av gutter i alderen 16 til 19 år at de har vært hos psykolog det siste året (2).

Utvikling over tid

Denne rapporten tar for seg norske forhold. Samtidig er det viktig å understreke at utviklingen vi ser i Norge for barn og unges psykiske helse er del av en global trend som har vart de siste to tiårene (6) og utgjør et viktig forskningstema for mange høyinntektsland. Generelt er det to viktige utviklingstrekk i Norge som peker seg ut over tid:

• Det første er at andelen ungdommer og unge voksne som rapporterer høyt nivå av psykiske plager har økt de siste tiårene (3). Økningen gjelder særlig symptomer på angst og depresjon, som har vært oftest målt i undersøkelser (7-10).
• Det andre er at andelen som er blitt diagnostisert med psykiske lidelser og nevroutviklingsdiagnoser i spesialisthelsetjenesten har økt over tid. Økningen er spesielt uttalt for tenåringsjenter og unge voksne kvinner (4).

I denne rapporten tar vi særlig for oss økningen i nevroutviklingsdiagnoser som autisme og ADHD. Disse diagnosene kan medføre funksjonsutfordringer fra tidlig alder, og mange personer opplever støttebehov gjennom livsløpet. Det er imidlertid stor variasjon både i grad og type støttebehov blant personer med disse diagnosene, og behovene kan også endre seg over tid. Utviklingen reiser spørsmål om disse trendene vil vedvare. Samtidig vet vi for lite om hva som driver økningen i henholdsvis selvrapporterte psykiske plager og diagnostiserte psykiske lidelser og nevroutviklingsdiagnoser, og hva konsekvensene av disse utviklingstrekkene vil være for senere helse og livsutfall.

Utviklingen kan forstås på ulike måter. Den kan representere en reell økning i forekomst, som følge av at faktorer forbundet med økt risiko for psykiske plager, lidelser og nevroutviklingsdiagnoser har blitt mer utbredt. Samtidig kan utviklingen også reflektere endringer i hvordan psykiske helseproblemer og funksjonsutfordringer måles, uttrykkes, oppfattes og håndteres. Økt åpenhet om psykisk helse og nevroutviklingsdiagnoser i den yngre befolkningen, mer hjelpesøkende atferd, bedre tilgang til tjenester, og endringer i diagnostiske kriterier kan alle være bidragsytere til å forklare utviklingstrekkene. Endringer og reformer i helsetjenestene kan også påvirke utviklingen. Videre i rapporten vil vi utdype hvordan disse og andre faktorer påvirker de ulike utviklingstrekkene som er identifisert.

Barn og unges psykiske helse i et samfunnsperspektiv

I denne rapporten går vi nærmere inn på de utvalgte utviklingstrekkene i barn og unges psykiske helse, og oppsummerer hovedtrekk i forskningen. I tillegg setter vi disse utviklingstrekkene inn i en større sammenheng ved å knytte dem til to overordnede perspektiver: Sosial ulikhet i helse, og behovet for helsefremmende og forebyggende arbeid.

Dårlig psykisk helse i barneårene kan få konsekvenser for hele livsløpet, noe som gir en viktig begrunnelse for å rette søkelyset mot barn og unges psykiske helse. Aldersspennet mellom 13 og 24 år utgjør perioder som kan være utfordrende for mange. Det er også i overgangen fra barndom til voksen alder at de fleste psykiske lidelser debuterer (6). Tidlig debut av psykiske lidelser er forbundet med høyere risiko for gjentatte episoder med psykiske lidelser i voksen alder (11-13).  Dette kan øke risikoen for negative livsutfall, påvirke utdanning og tilknytning til arbeidslivet, og kreve oppfølging fra en rekke helse- og sosiale tjenester.

Det er derfor hensiktsmessig å rette forebyggende, helsefremmende og behandlende tiltak mot barn og unge, for å forhindre at psykiske vansker utvikles eller forverres. Tidlig innsats forbedrer langsiktige resultater og reduserer samfunnskostnader (14).

Barn og unge som har foreldre med lavere inntekt eller utdanning har høyere risiko for å oppleve psykiske helseproblemer. Sosiale helseforskjeller er en vedvarende utfordring for folkehelsen, og i denne rapporten beskriver vi sosial ulikhet i psykisk helse hos barn og unge generelt, i tillegg til å analysere sosial ulikhet i autisme- og ADHD-diagnoser spesielt

I denne rapporten har vi også valgt å trekke fram helsefremming og forebygging gjennom universelle tjenester. Etter opprettelsen av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved FHI i 2023, er forebygging og helsefremming gjennom disse tjenestene sentralt for oss å løfte i sammenheng med psykisk helse hos barn og unge. Det eksisterer allerede en rekke tiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som vil kunne styrke barn og unges psykiske helse. Samtidig er det behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige i lys av dagens utviklingstrekk.

Innholdet i rapporten 

I denne rapporten presenterer vi nye analyser og drøftinger av viktige utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse. Temautgaven inneholder utdypende analyser og beskrivelser som supplerer Folkehelserapportens generelle kapittel om psykiske plager og lidelser hos barn og unge.

Det er viktig å merke seg at rapporten består av et utvalg av temaer, og er ikke et forsøk på å gi en uttømmende beskrivelse av status for barn og unges psykiske helse. Vi har valgt problemstillinger på bakgrunn av FHIs samfunnsoppdrag og rolle, og ønsker å belyse sentrale folkehelseutfordringer. Vi har også valgt temaer der vi mener det er særlig behov for kunnskap på dette tidspunktet. Tilgrensende temaer som blant annet livskvalitet, levekårsfaktorer, utdanning og arbeidsliv vil trekkes inn der det er relevant. Behandling av psykiske lidelser vil omtales i et folkehelseperspektiv, og vi går ikke inn på individuell behandling.

Vårt arbeid knyttet til FHIs samordningsansvar for psykisk helse, og arbeid gjort både av oss og andre forskningsmiljø i våre faglige nettverk, er en viktig ramme for denne rapporten. Vi takker for innspill knyttet til viktige fremtidige utfordringer fra nettverket for kunnskap om barn og unges psykiske helse. Rapporten bygger også på FHIs arbeid med temaet i eksternfinansierte forskningsprosjekter, og i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Spesielt ønsker vi gjennom denne rapporten å bidra til mer kunnskap som grunnlag for det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023).

I rapporten vil vi først ta for oss noen konkrete utviklingstrekk, før vi følger opp med mer overordnede perspektiver og peker mot framtidige utfordringer.

• I kapittel 2 tar vi for oss økningen i selvrapporterte psykiske plager, et tema det har vært stor oppmerksomhet rundt over tid. Teksten vurderer hva vi mener er de mest sannsynlige årsakene til økningen.
• I kapittel 3 tar vi for oss økningen i autismediagnoser hos barn og unge. Vi presenterer nye analyser av tidstrender, sosial ulikhet og fylkesforskjeller i autismediagnoser, og drøfter mulige forklaringer.
• I kapittel 4 ser vi på økningen i ADHD-diagnoser på samme måte som for autisme, og presenterer også her nye analyser av tidstrender, sosial ulikhet og fylkesforskjeller i ADHD-diagnoser.
• I kapittel 5 følges sosial ulikhet i psykisk helse hos barn og unge opp mer overordnet. Sosial ulikhet i psykisk helse hos barn og ungdom er en vedvarende utfordring, som kan knyttes til sosioøkonomiske forhold i familien og minoritetsbakgrunn.
• I kapittel 6 handler det om hvordan helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en nøkkel i det forebyggende psykiske helsearbeidet.
• Til slutt vil vi i kapittel 7 oppsummere, på bakgrunn av de foregående kapitlene, hva som er viktige faglige spørsmål framover, og i hvilken grad og på hvilken måte det er mulig å få svar på dem.