Slik kan du bruke folkehelseprofilene i oversiktsarbeidet
Artikkel
|Oppdatert
I denne artikkelen finner du noen forslag og tips til hvordan folkehelseprofilene kan brukes i arbeidet med folkehelseoversikt for kommunen.
Kommunene og fylkeskommunen kan bruke folkehelseprofilene og statistikkbankene som en av flere kilder når de søker svar på to kjernespørsmål:
- Hvordan er helsetilstanden for innbyggerne i kommunen?
- Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder faktorer som fremmer eller reduserer helsen i befolkningen?
Se først på fargene i barometeret på side 4
Figur 1 viser et eksempel på folkehelsebarometer for en kommune:
På side 4 i profilen finner du folkehelsebarometeret for din kommune. Her er hver av de 34 nøkkelindikatorene merket med rød, grønn eller gul prikk basert på hvordan kommunens verdi ligger an i forhold til landsverdien.
Kommunens verdi er rød hvis den ligger signifikant dårligere an enn landet, grønn hvis den ligger bedre an enn landet og gul hvis man ikke med sikkerhet kan si om den ligger dårligere eller bedre an enn landet.
Fargene på prikkene i folkehelsebarometeret er et godt utgangspunkt for de aller første vurderingene.
Det første spørsmålet du kan stille deg er:
Er det noen varsellamper i form av røde symboler?
Lyser det noen varsellamper i folkehelseprofilens barometer? Er det noen nøkkeltall som er merket med rødt symbol? I så fall kan det være lurt å undersøke disse nærmere.
Er det skjulte utfordringer bak grønne symboler?
Også bak grønne symboler (prikker) kan det skjule seg folkehelseutfordringer for kommunen. Gjennomføring i videregående opplæring er eksempel på et område hvor landsnivået ikke ligger på et ønsket nivå. For disse indikatorene kan kommuner som ligger bedre an enn landet, ha en utfordring selv om de har grønt symbol.
Det er da viktig å se på nivået i seg selv og ikke kun sammenliknet med landet. For eksempel: "Er vi fornøyde med at nivået på gjennomføring i videregående opplæring ligger på 75 prosent i vår kommune?".
Den hvite liggende søylen helt ytterst til høyre i folkehelsebarometeret viser verdiområdet for de ti beste kommunene i landet. For kommuner med mange grønne prikker kan dette nivået være noe å strekke seg etter. Nivået viser potensialet for hva som kan være mulig å oppnå.
Peker relaterte indikatorer i samme retning?
Videre kan en stille seg spørsmålet: Peker relaterte indikatorer i samme retning? Eksempel på relaterte indikatorer er hjerte- og karsykdom i primærhelsetjenesten og andel som er behandlet i sykehus for og/ eller døde av hjerte- og karsykdom. Hvis disse peker i samme negative retning, kan det være en pekepinn på at kommunen har en folkehelseutfordring knyttet til hjerte- og karsykdom.
Man kan si at jo flere funn som peker i samme retning, jo sikrere kan en være på at dette representerer en reell utfordring. I venstremenyen i statistikkbankene er relaterte indikatorer plassert i egne undermapper, se for eksempel under "temaet" "Helse og sykdom" og undermappene "Sykdomsgrupper" og "Hjerte- og karsykdom, indikatorer".
Man skal likevel være oppmerksom på at indikatorene i folkehelseprofilen og i statikkbankene kan være påvirket av lokale forhold. For eksempel kan tilbud og tilgjengelighet av helsetjenester påvirke antallet som søker hjelp og antallet som behandles. Det innebærer at hvis kommunens innbyggere har god tilgang til konsultasjoner hos lege, kan det påvirke statistikken fra primærhelsetjenesten. I en kommune med dårlig tilbud vil andelen som oppsøker lege kanskje være lavere, selv om antallet som trenger hjelp er like stort. Derfor må man tolke indikatorene i lys av lokalkunnskap.
Bruk statistikkbankene for å studere utviklingen over tid
Et spørsmål som kanskje dukker opp etter at du har studert folkehelsebarometeret for din kommune er: Hvordan har utviklingen vært over tid?
I profilen ser du ikke om det har vært en positiv eller negativ utvikling. Noen ville kanskje sagt at man kan sammenligne årets profil med tidligere profiler, men det bør du ikke gjøre. Definisjoner og utgangspunktet for statistikken kan endres fra ett år til et annet, derfor skal du ikke sammenligne profiler fra ett år med et annet år.
I Kommunehelsa statistikkbank og i Norgeshelsa statistikkbank kan du derimot se hvordan utviklingen har vært over tid. Dersom det har skjedd endringer i definisjoner, vil tallene i statistikkbankene være oppdatert også bakover i tid.
Indikatornavnene i folkehelsebarometeret (på side 4 i profilene) er klikkbare og går til figurer i statistikkbankene som viser utvikling over tid.
I statistikkbankene kan du se om kommunen er inne i en synkende eller stigende trend. Om utviklingen går i rett eller gal retning, kan være like viktig informasjon som nivået ett bestemt år.
Figur 2 viser et eksempel fra Kommunehelsa statistikkbank:
Dersom kommunens verdi varierer rundt landsverdien, kan det tyde på at kommunen ikke skiller seg tydelig fra landet.
Er det store svingninger fra år til år, kan det gi et signal om at tallene er for små til at statistikken kan brukes som styringsinformasjon. I statistikkbankene har du også mulighet til å undersøke om en utfordring gjelder for begge kjønn og alle aldersgrupper av befolkningen.
I statistikkbankene finner du de samme indikatorene som i profilen, i tillegg til mange flere. Hvis du i årets folkehelseprofil savner en indikator fra en tidligere profil, vil du finne den igjen i statistikkbankene, og da oppdatert med nye årganger.
Video med brukerveiledning for statistikkbanken
Se Heidi Lyshol, Folkehelseinstituttet, fortelle hvordan du bruker Kommunehelsa og Norgeshelsa statistikkbank. Foredraget varer cirka 9 minutter og er publisert i samarbeid mellom OsloMet og Folkehelseinstituttet.
Hva gjør vi med områder som mangler i profilene og statistikkbankene?
Folkehelseprofilene tar utgangspunkt i tall som finnes i nasjonale registre. Her fins det lite statistikk på områder som kosthold, røyking og positive faktorer som livskvalitet.
Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan du indirekte få noe informasjon om levevaner, og også en indikasjon på forhold ved miljø, oppvekst og levekår som virker inn på levevanene. I artikkelen «Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår», som var midtsideartikkel i folkehelseprofilene i 2013, har redaksjonen kommentert denne sammenhengen nærmere.
Ungdataundersøkelsen gir viktig informasjon om en del av de områdene som mangler i registrene. Selv om tallene bare vises for ungdom, så kan disse tallene gi et bilde på situasjonen i kommunen som helhet.
Samtidig må kunnskap om lokale forhold tas med i tolkningen av disse dataene.
Folkehelserapporten og nettsidene gir mer informasjon
Bruk Folkehelserapporten og andre kilder på fhi.no for å vurdere konsekvenser og årsaksforhold:
- Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge - inneholder artikler om risiko- og helsefremmende faktorer, helse og sykdom.
- Temasiden på fhi.no: Folkehelse i kommunene
Bruk flere kilder
Det er viktig å være oppmerksom på at folkehelseprofilene og statistikkbankene kun er en av flere kilder som kommunen skal bruke i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jamfør lov om folkehelsearbeid. Også andre informasjonskilder må benyttes, se figur 3 nedenfor.
I det videre arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer anbefaler vi Helsedirektoratets nettside om folkehelsearbeid i kommunen
Mer om statistikken
Når du bruker tallene i folkehelseprofilene og statistikkbanker (særlig aktuelt for kommunetall) bør du i være oppmerksom på:
- Glidende gjennomsnitt (3-15 års gjennomsnitt) – les mer om dette under Ord og uttrykk i folkehelseprofilene
- På noen indikatorer, som trivsel, vaksinasjonsdekning og mobbing, presenteres tallene også som årlige tall i tillegg til tall med flere års gjennomsnitt. Se venstremenyen i Kommunehelsa statistikkbank.
- Statistisk testing og statistisk signifikans - les mer om dette under Ord og uttrykk i folkehelseprofilene
- Store aldersgrupper: Fordi mange av tallene blir små på kommunenivå, har vi ikke mulighet til å presentere statistikken på findelte aldersgrupper. I Norgeshelsa er statistikken i større grad delt inn i finere aldersgrupper fordi den der er på lands- og fylkesnivå.
- Alders- og kjønnsstandardisering: I folkehelseprofilen er alle tall som vi mener det er relevant for, alders- og kjønnsstandardisert. I statistikkbankene finnes det flere ulike måltall, både standardiserte verdier og ikke-standardiserte verdier.
Et viktig spørsmål er «Når skal man bruke hvilket måltall?» Dersom du ønsker å sammenlikne ulike geografiske områder, bør du bruke standardiserte verdier. Ved bruk av standardiserte verdier tar man høyde for at for eksempel to kommuner kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning. Dersom du ønsker å se på det reelle omfanget i kommunen, bør du heller bruke ikke-standardiserte verdier. - Skjuling av tall (personvern, statistisk utsagnskraft): Noen ganger må små tall skjules av personvernhensyn. I andre tilfeller skjuler vi statistikk som er basert på så få tilfeller at tallene ikke kan gi noe informasjon om helsetilstanden i kommunen. Dersom tall på kommunenivå er skjult, kan det være nyttig å se på tallene for fylket. Tall kan mangle på grunn av kommunesammenslåing.
Mer detaljert informasjon om hver enkelt indikator fins i Kommunehelsa og Norgeshelsa statistikkbank. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet.
