Kommunen kan legge til rette for mer fysisk aktivitet
Artikkel
|Publisert
Bare tre av ti voksne oppnår anbefalingene om fysisk aktivitet. Blant barn er situasjonen bedre, men aktiviteten synker raskt med alderen. Kommunene har en rekke virkemidler for å stimulere befolkningen til å bevege seg mer i hverdagen.
I 2020 la regjeringen frem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet (regjeringen.no). Et av hovedmålene i denne handlingsplanen er å øke andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030.
Fysisk aktivitet er viktig for å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, deriblant målet om god helse og livskvalitet. Å øke andelen fysisk aktive er samtidig sentralt i arbeidet med å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.
Hvor fysisk aktive bør vi være?
Fysisk aktivitet er ikke kun mosjon og trening, men all bevegelse som fører til et energiforbruk utover hvilenivå. Selv litt fysisk aktivitet gir helsegevinst. Det anbefales imidlertid at en del av aktiviteten skjer med moderat til høy intensitet, se tabellen under.
| Barn og unge | Voksne og eldre |
| Redusere stillesitting. | Redusere stillesitting. |
| I gjennomsnitt minst 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet per dag i løpet av uka. Det meste av denne fysiske aktiviteten bør være kondisjonsrettet. |
Minimum 150 minutter med moderat intensitet eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet som gir tilsvarende volum. |
| Tre ganger i uka med høy intensitet, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet |
Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken
Eldre med nedsatt mobilitet og personer som er ustø, anbefales å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken |
- Anbefalinger for fysisk aktivitet (helsedirektoratet.no)
For en stor andel av befolkningen kan anbefalingene oppsummeres slik: beveg deg mer og oftere og sitt mindre stille.
Spesielt hos barn bør den fysiske aktiviteten være allsidig. Den bør påvirke kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon, og stimulere både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Gjennom aktiviteter som inne- og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv og aktiv transport (gå og sykle), kan barn og unge utfolde og utvikle seg. Aktiviteten bør gi glede, sosialt fellesskap og mestring gjennom alle fire årstider.
Hva vet vi om det fysiske aktivitetsnivået i Norge?
Figur 1, som er basert på objektivt målte data, viser hvor stor andel som oppfyller minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet.
I gjennomsnitt oppfyller kun om lag 30 prosent av den voksne befolkningen minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen har vært stabil på dette nivået de siste årene, men andelen varierer noe med alder og utdanningsnivå [1].
Blant barn og unge er aktivitetsnivået høyere enn blant voksne. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller i løpet av barne- og ungdomsårene. Blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene [2].
De siste 10-15 årene har aktivitetsnivået blant barn og unge vært relativt stabilt. Unntaket er blant 9-åringer hvor det har vært en nedgang. Nedgangen blant 9-årige gutter tilsvarer 1-2 timer med organisert idrett i uka [2-6].
Hva vet vi om det fysiske aktivitetsnivået i kommunen?
Å måle fysisk aktivitet nøyaktig i en befolkning er utfordrende. Nasjonale kartlegginger av fysisk aktivitet gjøres med aktivitetsmålere og er nøyaktige, men slike objektive målinger gjøres i hovedsak ikke i fylker og kommuner. I stedet benyttes spørreundersøkelser, se tall for fylkene i tabellen nedenfor. Spørreundersøkelser kan gi en pekepinn, men en svakhet er at de som svarer har en tendens til å overrapportere aktivitetsnivået [1]. Derfor bør resultater fra spørreundersøkelser vurderes sammen med nasjonale objektive målinger.
| Geografisk område | Prosentandel |
| Hele landet | 25 |
| Oslo | 28 |
| Viken | 24 |
| Innlandet | 25 |
| Vestfold og Telemark | 26 |
| Agder | 30 |
| Rogaland | 24 |
| Vestland | 24 |
| Møre og Romsdal | 25 |
| Trøndelag | 23 |
| Nordland | 27 |
| Troms og Finnmark | 29 |
Hvordan kan kommunen stimulere til mer hverdagsaktivitet?
Det andre hovedmålet i handlingsplanen for fysisk aktivitet (2020-2029) er å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet.
Kommunen har mange virkemidler i ulike sektorer for å skape et slikt samfunn.
Nærmiljø og fritid
Kommunen kan legge til rette for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer ved å planlegge for gode boligområder med nærhet til hverdagsarenaer, fritidsaktiviteter, og små og store grøntområder [7, 8] gjennom å:
- Gjøre det trygt og enkelt å gå eller sykle til og fra arbeid, skole, aktiviteter og andre gjøremål.
- Gjøre grøntområder tilgjengelige og attraktive, for eksempel ved å rydde og merke stier, gi turforslag og sørge for god belysning. Nærhet til grøntområder øker sjansen for at barn er tilstrekkelig fysisk aktive [9].
- Legge opp til et inkluderende aktivitetstilbud der alle har mulighet til å delta uavhengig av ressurser, tilknytning til arbeidslivet, funksjonsnivå og kultur. Noen kommuner har gode erfaringer med tiltak som utlån av utstyr, åpne haller og fritidskort [7, 10].
Det finnes gode eksempler på universell utforming fra kommunesektoren
Tilbud for eldre
I mange kommuner øker andelen eldre i befolkningen. Tiltak som øker den fysiske aktiviteten blant eldre, kan kombineres med tiltak for sosial samhandling og gode møteplasser. Å delta i sosialt samvær og fysiske aktiviteter er positivt både for fysisk og psykisk helse og kan forebygge eller utsette funksjonssvikt i eldre år [11].
Barnehage og skole
Barn tilbringer store deler av oppveksten i barnehagen eller på skolen. Derfor er det viktig med god kompetanse i lærerstaben og undervisning som bidrar til bevegelsesglede [12]. Godt utformede uteområder på skoler og i barnehager gir muligheter for lek og fysisk aktivitet og i tillegg sosialt samvær og hvile [8]. Når barn opplever glede og mestring gjennom ulike fysiske aktiviteter inne og ute, året rundt, får de også mange positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet.
I planleggingen av uteområder for barnehager og skoler anbefales det blant annet at det tas hensyn til:
- Naturelementer og variert terreng
- Mangfoldig bruk og tilgjengelighet for alle
- Trafikksikre omgivelser
Uteområdene i barnehager og på skoler kan også være viktige aktivitetsarenaer og møteplasser i nærmiljøet.
Arbeidsplasser
Kommunen kan oppfordre til økt fysisk aktivitet på arbeidsplassen gjennom egne tiltak som arbeidsgiver og som pådriver for å få lokale bedrifter til å gjøre det samme. Et eksempel er tilrettelegging for aktiv transport ved å sørge for garderobefasiliteter og sykkelparkering. Trimrom og oppmuntring til å bruke trapp i stedet for heis er også måter å stimulere til økt fysisk aktivitet på.
Samarbeid
Tilrettelegging for fysisk aktivitet berører de fleste sektorer og tjenester. Samarbeid er avgjørende for å legge til rette for et aktivitetsvennlig lokalsamfunn. Her kan for eksempel frivillige organisasjoner og stiftelser, treningssentre, entreprenører i tillegg til kommunen og fylkeskommunen være sentrale aktører.
Ti minutter mer hver dag
Med ti minutter mer fysisk aktivitet hver dag, ville 19 prosent ekstra oppfylt WHOs anbefaling om fysisk aktivitet. Da hadde plutselig 51 prosent av den voksne befolkningen nådd anbefalingene, mot dagens 32 prosent. Figuren under viser hvilken effekt ti minutter mer fysisk aktivitet hver dag spiller positivt inn på andelen som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet i befolkningen.
