Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om sosial støtte og ensomhet

God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet.

Far med datter og sønn.jpg

Vårt sosiale nettverk har betydning for helsa vår, først og fremst ser det ut til at det er sosial støtte som er den helsefremmende faktoren.   

En skjelner mellom ulike typer sosial støtte: 

  • Følelsemessig støtte, som vanligvis kommer fra familie eller nære venner. Slik støtte inkluderer empati, omsorg, kjærlighet og tillit.
  • Bekreftende støtte er tilbakemeldinger i form av bekreftelse og sosiale sammenlikninger, og er ofte av evaluerende karakter. Slik støtte kan komme fra familie, venner, arbeidskolleger eller sosiale instanser.
  • Informerende støtte inkluderer rådgivning, forslag og anbefalinger, som hjelper oss i møtet med personlige og sosiale utfordringer. Slik støtte kan også komme fra det offentlige hjelpeapparatet og fra frivillige organisasjoner.
  • Instrumentell støtte er den mest konkrete form for sosial støtte, og omfatter blant annet økonomisk hjelp og ulike former for praktisk hjelp. Også denne kan komme fra det offentlige og fra instanser utenfor familie, naboer og venner. 

Hvordan kan en måle sosial støtte?

Sosial støtte er viktig for psykisk og fysisk helse, derfor er måling av sosial støtte ofte en del av intervjuundersøkelser om helse- og levekår i befolkningen. Et spørsmål som ofte stilles er: Har du fortrolige? og Hvor mange fortrolige har du? Tabellen nedenfor viser svarprosenten i undersøkelser i Norge i perioden 2002 - 2012. Kilden er de landsomfattende Helse- og levekårsundersøkelsene: 

Har fortrolige:

 

JA

NEI

Vet ikke/vil ikke svare

Totalt

2002

5773 (84,7%)

1019

21

6813

2005

6575 (97,2%)

187

3

6765

2008

6106 (94,8%)

328

9

6443

2012

5359 (95,0%)

266

14

5639

Antall fortrolige:

 

Ingen

1-2

3-5

6+

Vet ikke/vil ikke svare

2002

124 (1,8%)

1971 (28,9%)

2612 (38,3%)

2044 (29,9%)

76

2005

116 (1,7%)

1384 (20,5%)

2918 (43,1%)

2324 (34,3%)

25

2008

96 (1,5%)

1293 (20,0%)

2421 (37,5%)

2593 (40,2%)

54

2012

72 (1,3%)

966 (17,1%)

1531 (27,1%)

3019 (53,4%)

64

Manglende sosial støtte påvirker helsa

Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser. Det viser omfattende forskning. Effekten kan sees på statistikk for både sykelighet og dødelighet og er til stede selv når en kontrollerer for andre risikofaktorer som røyking, mangel på mosjon, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og kar sykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon.

Sammenhengen mellom sosial støtte og psykiske plager fremgår av figuren nedenfor, som er basert på en kartleggingsundersøkelse i 17 europeiske land.

Til faktaark om sosial støtte og ensomhet.
Til faktaark om sosial støtte og ensomhet.

Fig. 1. Her har en gruppert i svak (øverst), middels og god (nederst) sosial støtte etter skårene på hvert av de tre spørsmålene: antall nære personer, interesse vist fra andre personer og nabohjelp). For samtlige spørsmål øker hyppigheten av psykiske plager med avtakende sosial støtte. Vannrett akse viser prosentandel med psykiske plager ("distress"). Kilde: EUPHIX. European Union Public Health Information System, 2008

Sosial støtte kan påvirke helsa på ulike måter:

  • Livsstil. Flere undersøkelser viser at mangel på sosial støtte bidrar til usunn livsstil, i form av røyking, mangel på mosjon, usunt kosthold og relativt stort alkoholforbruk.
  • Ulike påkjenninger. Folk som har lite sosial støtte vil ha økt risiko for ulike stressfaktorer, som økonomiske problemer, problemer på arbeidsmarkedet, boligproblemer, etc.
  • Hjelpsøking. Manglende sosial støtte bidrar til at en i mindre utstrekning søker faglig hjelp når en blir syk.
  • Psykologisk stress. Manglende sosial støtte svekker evnen til å mestre påkjenninger og vanskelige livssituasjoner, og dette kan gi seg utslag i svekket selvtillit, redusert selvbilde, opplevelse av maktesløshet og i siste instans depresjon, angst eller andre psykiske lidelser.
  • Fysiologisk stress. Ved manglende sosial støtte og redusert mestringsevne, kan det ved påkjenninger over lenger tid utvikle seg en tilstand av stress som gir seg utslag i fysiologiske reaksjoner, som blant annet kan ha en negativ virkning på hjerte-kar systemet og immunsystemet. Virkningsmekanismen antas i første rekke å gå over hypothalamus- hypofyse- binyrebarksystemet (HPA-systemt), og over det sympatiske nervesystemet med økt utskilling av adrenalin fra binyremargen.
  • Mulig positiv fysiologisk effekt. Det har også vært hevdet at sosial støtte, på linje med andre gode følelser som optimisme og opplevelse av kontroll, kan ha en direkte positiv fysiologisk effekt på helsa, muligens gjennom påvirkning av immunsystemet.

Personlige og sosiale forhold påvirker den sosiale støtten

Både individuelle og sosiale faktorer påvirker opplevelsen av sosial støtte.

Av individuelle faktorer spiller arvelige forhold en viss rolle. Personlighetsfaktorer knyttet til angst og manglende trygghet i forhold til andre mennesker reduserer sjansen for sosial støtte.

Når det gjelder sosiale faktorer, spiller både strukturelle og kontekstuelle (relasjonelle) forhold en rolle. Av strukturelle forhold kan nevnes: alder, kjønn, familiestørrelse og sosioøkonomisk status. Når det gjelder kontekstuelle forhold, spiller nærmiljø og lokalsamfunn en rolle. Sosialt desintegrerte lokalsamfunn bidrar til at sosiale nettverk går i stykker, at sosial støtte reduseres og at psykiske plager øker i befolkningen.

Forebyggende tiltak som øker sosial støtte

Tiltak som bidrar til å styrke opplevelsen av sosial støtte, er helsefremmende og kan redusere hyppigheten av både psykiske og somatiske lidelser.

Forebyggende tiltak kan være rettet mot individer eller grupper som står oppe i særlig belastende livssituasjoner, for eksempel dødsfall i nærmeste familie, skilsmisse eller tap av arbeid. Forebyggende tiltak kan også rettes mot dårlig fungerende nærmiljø, for eksempel i form av tiltak som utvikler og styrker den sosiale integrasjonen. Også individuelle tiltak som tar sikte på å bedre en persons evne til sosial kontakt med andre mennesker (”social skills training”), kan styrke opplevelsen av sosial støtte og dermed virke helsefremmende.  

Referanser

  • Euphix (European Union Public Health Information System), 2008.
  • Helse- og Levekårsundersøkelsen i 2012. Psykiske problemer og behandling. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2008
  • Statistisk sentralbyrå: Helse- og Levekårsundersøkelsen, tabeller 1998-2012.

Trenger du hjelp?

Trenger du akutt hjelp, ring 113. Hvis du vil snakke med noen, se oversikt over hjelpetelefoner på Krisehjelp.