Slik regner du ut KMI

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn. Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden. For eksempel vil en person som måler 1,60 m og som veier 55 kg få KMI på: 55 : (1,6 x 1,6) = 55 : 2,56 = 21,5 kg/m2.

Eksempler: En person med høyde på 1,80 meter har i følge WHOs grenser normalvekt i området 60 til 81 kg, overvekt i området 81-97 kg og fedme ved vekt over 97 kg. Tilsvarende vil en person med høyde 1,65 m ha normalvekt i området fra 50 til 68 kg, overvekt i området 68-82 kg og fedme hvis vekten er over 82 kg.

KMI og helse

Verdens helseorganisasjon har gjort følgende vurderinger av sammenhengen mellom KMI og helse for voksne, uansett alder og kjønn:  

Mer om KMI og helse:

• Artikkel av WHOs ekspertkomite om KMI-grenser, særlig med fokus på den asiatiske befolkning The Lancet 10. januar 2004; 363: 157-63.
• Faktaark om overvekt og fedme (engelsk) - WHO
• Hvilken KMI gir lavest dødelighet? - artikkel med diagram
• Overvekt og fedme - Folkehelserapporten

KMI for barn og unge

WHOs KMI-tabell er utarbeidet for voksne og passer ikke for barn og unge.

I 2006 publiserte WHO nye vekst- og vektkurver for barn i alderen 0 - 5 år. Disse er basert på 8000 friske barn som har fått morsmelk. Norge er ett av seks deltakende land.

For større barn og unge har en internasjonal ekspertgruppe - International Obesity Task Force (IOTF) - utarbeidet KMI-tabeller med grenseverdier for overvekt og fedme for jenter og gutter i ulike aldre. Disse tar utgangspunkt i KMI-grensene for voksne. Grenseverdiene kalles også Cole's indeks.

• Kroppsmasseindeks, vekt og høyde hos barn og unge

Alternativ metode: Måle livvidde

En svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles rundt de indre organene (innvollsfett), vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett.

Flere studier har derfor sett på livvidden eller forholdet mellom liv- og hoftevidde (WHR – waist hip ratio) og risikoen for livsstilssykdommer. Det er vanlig å definere en liv-hofte-ratio hos menn > 0,9 og hos kvinner > 0,85 som grenseverdi for bukfedme og dermed økt helserisiko.

En ekspertgruppe fra WHO angir i en rapport fra 2008 at risikoen for metabolske forstyrrelser hos menn øker allerede ved en livvidde på 94 cm, og er betydelig økt ved livvidde på 102 cm eller mer. For kvinner øker risikoen ved 80 cm, og er betydelig økt ved en livvidde på 88 cm eller mer.

Ulike etniske grupper tåler fedme i ulik grad før de utvikler diabetes og hjerte-karsykdom. International Diabetes Federation setter for eksempel grensen for helseskadelig livvidde til 90 cm hos menn med sør-asiatisk bakgrunn, mens den er 94 cm for vestlige menn. For kvinner er grensen ikke forskjellig for den generelle anbefalingen på 80 cm.

Mengden kroppsfett kan også måles med andre metoder, som måling av tykkelsen på underhudsfettet med en spesiell klype. I forskning benyttes moderne billedteknikker (CT, MR) for å måle mengde og fordeling av kroppsfett. 

Se også:

• temaside om overvekt og fedme hos WHO (engelsk)