Fagtidsskriftet The Lancet publiserte dataene om sykdomsbyrde globalt og for 188 land (GBD-2013) 18. desember 2014.

Forskerne har tatt for seg 240 dødsårsaker hos kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 

– For første gang får vi nå solide tall for dødsårsaker i Norge sett i et globalt perspektiv, sier forsker Stein Emil Vollset ved Folkehelseinstituttet.

Sammen med en gruppe internasjonale forskere deltar han og fire andre forskere fra Folkehelseinstituttet i prosjektet Global Burden of Disease (GBD) som koordineres av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle, USA.

Sammenliknet med 2010-studien er resultatene fra 2013-studien basert på et betydelig større datagrunnlag.

• IHME: datavisualisering som viser dødsårsaker i aldergruppen 50 - 74 år for begge kjønn i 2013. EU, Norge, USA og noen andre land. Fargekoder viser dødsårsaker.

Alzheimer dødsårsak nummer to i Norge

Resultatene viser som ventet at hjerteinfarkt og andre karsykdommer i hjertet fortsatt er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Men på de neste plassene har det skjedd endringer siden 1990, som er sammenlikningsåret. Alzheimers sykdom er nå på andreplass og de to røykerelaterte sykdommene kols og lungekreft på fjerde- og femteplass, se tabell 1 nedenfor.

Hjerteinfarkt, Alzheimers sykdom og hjerneslag sto for 36 prosent av alle dødsfall i 2013.

I flere land har Alzheimers sykdom klatret oppover på lista over dødsårsaker siden 1990. Det skyldes at GBD-gruppen har brukt en ny analysemetode. Når man ser på offisiell dødsårsaksstatistikk, varierer dødeligheten av Alzheimers sykdom mye mellom land. Når man derimot ser på forekomst, er det ikke så stor forskjell.

- På grunnlag av forekomsttall og dødsårsaksstatistikk har forskergruppen estimert dødeligheten av Alzheimers sykdom på nytt. Dette er årsaken til at Alzheimers sykdom og andre former for demens nå er rykket opp til å være den nest vanligste dødsårsaken i Norge, i følge tallene fra GBD, sier Vollset.

I 2013 ble det estimert at 2 363 kvinner og 1 763 menn døde av Alzheimers sykdom . Det er om lag en dobling i forhold til beregningene fra GBD 2010-prosjektet.

Mer lungekreft hos kvinner

Studien avslører også at enkelte sykdommer og skader forårsaker ulike dødelighetsmønstre for menn og kvinner.  For Norge ser vi at lungekreft krever flere liv blant menn enn  blant kvinner, 1 424 menn og 859 kvinner døde av lungekreft i 2013.

Norge er på 15. og 16. plass i levealder

Levealderen øker over hele verden. For landene som er inkludert i studien var gjennomsnittlig forventet levealder 6,2 år lengre i 2013 enn i 1990. I 2013 var forventet levealder i underkant av 72 år.

Forventet levealder har ikke steget like mye i Norge som i enkelte andre land som vi naturlig kan sammenlikne oss med.

• I Norge var gjennomsnittlig forventet levealder for kvinner 83,7 år i 2013, mens menn i gjennomsnitt levde til de var 79,1 år.
• Endringen fra 1990 til 2013 er 3,7 år for kvinner og 5,5 år for menn.
• Av de 188 landene som inngår i studien er Norge på 15. plass for kvinner og på 16. plass for menn.

Til sammenlikning hadde Andorra i 2013 den lengste forventede levealderen for kvinner (86,7 år) og Qatar hadde den lengste for menn (81,2 år). Lesotho hadde kortest levealder for både kvinner (51,2 år) og menn (45,6 år).

• IHME: datavisualisering over forventet levealder og dødsårsaker hos menn i Norge i 1990 og 2013 sammenliknet med 17 andre land. Du kan selv gå inn og velge land, kjønn og årstall 

Flere unge voksne dør av overdoser i Norge enn i andre land

En av de faktorene som trekker levealderen ned i Norge, er at forholdsvis mange unge voksne dør av overdosedødsfall.  Selvmord og bruk av narkotiske stoffer er de to viktigste dødsårsakene for personer mellom 15 og 49 år, noe som resulterte i at 565 liv gikk tapt i 2013. Av disse gjaldt 233 overdosedødsfall.  Vi ser ikke den samme høye dødeligheten i andre vesteuropeiske land.

Figur 1. Datavisualisering fra IHME. Dødsfall hos voksne 15 - 49 år i EU, Norge og noen andre land, menn og kvinner. Grafen viser dødsårsaker med fargekoder. Engelsk. Klikk på lenken og du får opp grafer som den nedenfor.

Dødsårsakene i verdensbefolkningen har endret seg

Globalt sett er det i dag ikke-smittsomme sykdommer som er de viktigste dødsårsakene. Hjertesykdom, hjerneslag og KOLS er de sykdommene som tar flest liv. Disse sykdommene står for nesten 32 prosent av alle dødsfall.

Over hele verden er det gjort en stor innsats for å redusere dødeligheten av smittsomme barnesykdommer som meslinger og diaré. Gevinsten er blant annet 83 prosent og 51 prosent nedgang i dødeligheten av disse to sykdommene fra 1990 til 2013.

GBD 2013-studien viser også at kjønnsforskjellene i dødeligheten hos voksne i alderen 20-44 år er økende. Globalt er sykdommer som hiv/aids, vold, trafikkulykker og mødredødelighet noen av de viktigste dødsårsakene i denne aldersgruppen. For barn under fem år er diaré, lungebetennelse, sykdommer hos nyfødte og malaria fortsatt blant de viktigste dødsårsakene.

Fakta om sykdomsbyrde og Global Burden of Disease-prosjektet

De viktigste målene for sykdomsbyrde er:

• dødsfall (GBD-2013 studien)
• tapte leveår
• helsetap
• summen av de to siste som kalles DALY

Global Burden of Disease (GBD) Study 2013 er en del av et stort internasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt. Datagrunnlaget er betydelig økt siden 2010-studien. 2013-studien har blitt utført av en internasjonal gruppe av forskere, inkludert fem forskere fra Folkehelseinstituttet, og koordineres av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle, USA.  

Totalt deltar over 1000 samarbeidspartnere fra 108 land verden over. Målet er å produsere årlige estimater av dødsfall og dødsårsaker, forekomst av sykdom, tapte leveår og år som leves med helsetap.

The Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) er en uavhengig global helseforskningsorganisasjon ved University of Washington. IHME gjør resultatene allment tilgjengelige, blant annet publiseres mange visuelle framstillinger av helsestatistikk som kan lastes ned fra www.healthdata.org