Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Litteratursøk

Finn svaret i forskningen – bestill et litteratursøk fra biblioteket.

Ansatte i helseforvaltningen er velkommen til å bestille litteratursøk fra biblioteket. Vi tar et dypdykk ned i databasene og søker frem fagartikler til deg.

Et litteratursøk kan ofte være tidkrevende. Tidsbruken varierer med omfanget av søket, men uansett er det lurt å beregne god tid. Du må regne med ventetid i perioder hvor etterspørselen er stor.

Skal du bestille et litteratursøk er det nyttig å kjenne litt til metodikken; du kan lese mer om den under.

De ulike spørsmålstypene

«Det er umulig å tenke klart om et uklart spørsmål» (Peter Hjort)

Velformulerte spørsmål er det beste utgangspunktet for et vellykket litteratursøk.

Bakgrunnsspørsmål og forgrunnsspørsmål

Vi kan dele inn spørsmålstypene i bakgrunnsspørsmål og forgrunnsspørsmål. Bakgrunnsspørsmål er spørsmål av generell karakter. Vi stiller bakgrunnsspørsmål for å få oversikt over et område; for eksempel en tilstand/sykdom.

Eksempler på bakgrunnsspørsmål

  • Hva er tvangslidelser? 
  • Hvordan behandle tvangslidelser?
  • Hva er demens?

Forgrunnsspørsmål er mer konkrete spørsmål og består av flere komponenter. Vi stiller forgrunnsspørsmål for å få spesifikk kunnskap for å kunne ta en beslutning eller utføre en handling.

Eksempler på forgrunnsspørsmål

  • Hvilken effekt har Clomipramin for behandling av tvangslidelser?
  • Er det sammenheng mellom røyking og risiko for å utvikle demens?

Det er først og fremst forgrunnsspørsmål som egner seg for en kunnskapsbasert tilnærming. Bruk PICO-skjemaet som et hjelpemiddel for å stille gode forgrunnsspørsmål.

baggrunnssporsmal.jpg

Modellen viser forholdet mellom bakgrunnsspørsmål og forgrunnssprørsmål. Den diagonale linjen plassert slik for å illustrere at vi aldri er for grønne til å lære oss forgrunnskunnskap og vi er aldri så utlærte at vi ikke har behov for bakgrunnskunnskap.

Kjernespørsmål

Forgrunnsspørsmål kan inndeles i 6 kjernespørsmål. Disse spørsmålene sier noe om hvilke kilder vi skal bruke i søket og hvilke metodefiltre vi kan bruke i avgrensningen av søket vårt.

Kjernespørsmål Spørsmål om Studiedesign
Hvor mange har et helseproblem? Utbredelse Tverrsnittstudie 
Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske? Årsak/risiko Kohortstudie
Kasus-kontrollstudie 
Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Diagnose/screening  Tverrsnittstudie (med en gullstandard) 
Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Effekt av tiltak  Randomisert kontrollert studie 
Hvordan går det med den som har problemet? Prognose Kohortstudie
​Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det viker? Hvorfor Erfaringer Kvalitative forskningsmetoder som fokusgrupper, dybdeintervjuer og deltakende observasjon

Fremgangsmåter i litteratursøket

Når du bestiller et litteratursøk fra oss, er det greit å vite litt om hva du kan forvente å få. Det er mange faktorer som spiller inn med hensyn til omfang (treffmengde og tidsbruk).

Avklare ditt behov

Før vi går i gang med et søk, kaller vi inn til et møte der vi diskuterer hva du trenger informasjon om. Sammen utarbeider vi en PICO. Det er også viktig at vi vet hva du skal bruke søket til – skal du oppdatere deg eller skal dette være en omfattende innhenting av litteratur om et tema?

Avgrensinger

Kan det være aktuelt å avgrense søket på årstall, språk og/eller studiedesign? Ofte genererer søkene så store treffmengder at vi benytte oss av avgrensinger. Det er særlig vanlig å avgrense på studiedesign - da spør vi oss hvilke studiedesign passer best til problemstillingen, jamfør kjernespørsmålene. Det er alltid risiko knyttet til bruk av avgrensinger – vi kan miste relevante treff også. 

Mange irrelevante treff?

Selv om vi legger inn mange avgrensinger, må du regne med irrelevante treff i søkeresultatet. Dersom formålet med søket er å fange opp all relevant forskning på området, er det nødvendig å benytte brede, generelle søketermer for å fange opp alt. Jo mer generelle søketermene er, jo flere irrelevante referanser vil det bli. Men også i de tilfellene der det kan være aktuelt å søke smalere, er det vanskelig å se for seg det perfekte søk som bare fanger opp relevante artikler. Dersom du ikke tar imot irrelevante treff, vil du miste flere relevante artikler enn det som er tilrådelig.

Gangen i søkeprosessen

Vi starter gjerne med å utarbeide søkeprofil i en database først, veldig ofte Medline. Vi tar utgangspunkt i PICO, og finner tekstord, synonymer og emneord. Deretter må vi oversette profilen til andre databaser slik at profilene blir så identisk som mulig i alle basene vi skal bruke. Når vi har laget ferdig søkeprofilene, utfører vi søkene og laster ned referansene i EndNote. Her fjerner vi dubletter, før vi lager liste over alle referansene. Denne sender vi til sluttbruker sammen med dokumentasjon med søkeprofiler, hvilke databaser vi har søkt i og dato for søk.

Kilder i litteratursøket

Kunnskapspyramiden

I kunnskapsbasert praksis er det vanlig å dele inn informasjonskildene i en kunnskapspyramide. Kunnskapspyramiden skal illustrere er at jo lengre opp i pyramiden man kommer, jo mer bearbeidet og kvalitetskontrollert er informasjonen. Derfor er det et viktig prinsipp innen kunnskapsbasert praksis at du bør begynne informasjonsinnhentingen på toppen av pyramiden. Det vil spare deg for mye tid dersom noen allerede har tatt jobben med å oppsummere, kvalitetssikre og bearbeide forskningen du skal bruke. På den måten blir det mer overkommelig å jobbe kunnskapsbasert. Hvis du ikke finner svaret på det øverste trinnet, fortsetter du på trinnet under.

kunnskapspyramiden.jpg

Biblioteket og kunnskapspyramiden

Når biblioteket skal utføre et litteratursøk vil vi gjerne starte i kilder som befinner seg på bunnen av pyramiden. Det er tre grunner til det:

  • For å få gjennomført litteratursøket i praksis, er det nødvendig å levere resultater fra flere kilder på en gang.
  • Jo høyere opp i pyramiden du kommer, jo eldre er forskningen. For å finne det nyeste må man søke i primærkildene.
  • Vi regner med at du som bestiller, bestiller fordi det er nødvendig. Dersom du er usikker, kan du sjekke kilder på de øverste trinnene i pyramiden selv. Kliniske oppslagsverk og lignende er kilder som det ikke er nødvendig å søke i med en avansert søkestrategi. Men det er selvfølgelig anledning til å spørre oss spesielt om dette før vi eventuelt går videre med et grundigere litteratursøk.

Forskjellige litteratursøk

Biblioteket har forskjellige typer litteratursøk:

Søk på retningslinjer

Gjøres ofte i forkant av arbeid med nasjonale retningslinjer for å bygge videre på kunnskapen som er brukt i eksisterende retningslinjer og for å avdekke kunnskapshull, som vi kan søke videre på.

Søk på systematiske oversikter

Systematiske oversikter oppsummerer all tilgjengelig og relevant forskning om et bestemt emne. En systematisk oversikt er alltid å foretrekke fremfor en primærstudie da konklusjonen her vil være mer pålitelig fordi man sammenstiller resultater fra flere primærstudier.

Søk på primærstudier

Her avgrenser vi til den type studiedesign som er best egnet til å gi et godt svar på spørsmålet.

Alt det andre

For enkelte problemstillinger er det mest aktuelt å søke i norske eller skandinaviske artikkeldatabaser, forskjellige bibliotekkataloger for å finne bøker og rapporter, eller i institusjonsarkiv for å finne doktoravhandlinger og masteroppgaver.

Søk i kliniske oppslagsverk, pågående studier og grå litteratur

Mest aktuelt når vi virkelig skal grave dypt. (Grå litteratur = studier som ikke er utgitt via forlag eller i et tidsskrift.) 

Hvor mange kilder vi søker i avhenger av hvor fullstendig man ønsker å være, altså hvor viktig det er å avdekke all forskning som er gjort innen et emne.

Kilder til retningslinjer

Det er mange kilder til gjenfinning av retningslinjer. Nedenfor listes kilder biblioteket pleier å inkludere i sine søk etter retningslinjer. 

Se Helsebibliotekets lenkesamling for å lese mer om mange av kildene som er listet og finne flere kilder til retningslinjer.

Kilder til systematiske oversikter

Mange kilder brukes både for å finne systematiske oversikter og primærstudier. Det er derfor uproblematisk å søke etter disse samtidig, men vi anbefaler gjerne at vi søker etter de systematiske oversiktene først. Når disse resultatene er gjennomgått kan vi søke etter primærstudier dersom det er nødvendig.

Dersom man finner en (eller flere) god systematisk oversikt, kan være aktuelt å søke etter primærstudier kun fra de siste årene for å finne det som er publisert etter at søkene til den systematiske oversikten ble foretatt.

  • Cochrane library – Cochrane egne systematiske oversikter i fulltekst og referanse til andres systematiske oversikter med kvalitetsvurdering.
  • Epistemonikos  Systematiske oversikter om kliniske spørsmål
  • Medline – Primærstudier og oppsummert forskning innen medisin
  • Embase – Primærstudier og oppsummert forskning innen medisin
  • PsycINFO – Primærstudier og oppsummert forskning innen psykiatri og lignende
  • Pedro – RCTer, systematiske oversikter og retningslinjer innen fysioterapi
  • Cinahl  Primærstudier og oppsummert forskning innen sykepleie
  • Web of Knowledge – Primærstudier og oppsummert forskning innen mange fag
  • Scopus Primærstudier og oppsummert forskning innen mange fag
  • SweMed+  Primærstudier og oppsummert forskning med tidsskrifter fra Sverige, Danmark og Norge innen medisin

I mange tilfeller vil vi kun utføre et søk etter systematiske oversikter i Cochrane library, Epistemonikos, Medline og Embase som er kjernedatabasene.

Kilder til primærstudier

Mange kilder brukes både for å finne systematiske oversikter og primærstudier. Det er derfor uproblematisk å søke etter disse samtidig, men vi anbefaler gjerne at vi søker etter de systematiske oversiktene først. Når disse resultatene er gjennomgått kan vi søke etter primærstudier dersom det er nødvendig.

Dersom man finner en (eller flere) god systematisk oversikt, kan være aktuelt å søke etter primærstudier kun fra de siste årene for å finne det som er publisert etter at søkene til den systematiske oversikten ble foretatt.

  • Cochrane library – En delbase «Trials» inneholder kun primærstudier - RCTer og CCTer.
  • Medline – Primærstudier og oppsummert forskning innen medisin
  • Embase – Primærstudier og oppsummert forskning innen medisin
  • PsycINFO – Primærstudier og oppsummert forskning innen psykiatri og lignende
  • Pedro – RCTer, systematiske oversikter og retningslinjer innen fysioterapi
  • Cinahl  Primærstudier og oppsummert forskning innen sykepleie
  • Web of Knowledge – Primærstudier og oppsummert forskning innen mange fag
  • Scopus Primærstudier og oppsummert forskning innen mange fag
  • SweMed+  Primærstudier og oppsummert forskning med tidsskrifter fra Sverige, Danmark og Norge innen medisin

I mange tilfeller vil vi kun utføre et søk etter primærstudier i Cochrane library, Medline og Embase som er kjernedatabasene.

Kilder til skandinaviske artikler, forskjellige bibliotekkataloger og institusjonsarkiv

For enkelte problemstillinger er det mest aktuelt å søke i norske eller skandinaviske artikkeldatabaser, eller i forskjellige bibliotekkataloger for å finne bøker og rapporter.

  • Norart – artikler fra norske tidsskrifter
  • BIBSYS Oria – bøker på norske fagbibliotek
  • Bibliotek.dk – bøker på danske bibliotek og artikler i danske tidsskrifter.
  • SveMed+  primærstudier og oppsummert forskning med tidsskrifter fra Sverige, Danmark og Norge innen medisin
  • LIBRIS – bøker på svenske fagbibliotek og artikler fra svenske tidsskrifter
  • British Library – nasjonalbiblioteket i Storbritannia
  • Library of congress – biblioteket i kongressen i USA (verdens største bibliotek)

Kliniske oppslagsverk, pågående studier og grå litteratur

Disse kildene vurderes dersom det er viktig å avdekke all forskning som er gjort innen et emne. Da kan vi inkludere treff fra for eksempel kliniske oppslagsverk, og søke etter pågående studier eller i grå litteratur (studier som ikke er utgitt via forlag eller i et tidsskrift).

PICO

Før litteratursøket kan settes i gang, er det viktig å konkretisere informasjonsbehovet.

Underveis i søket er det viktig ikke å miste overblikket slik at vi kan være sikre på at alle relevante studier blir fanget opp. Derfor skal informasjonsbehovet formuleres til et enkelt, fokusert spørsmål som lar seg besvare. Til dette er PICO et godt verktøy.

PICO består av følgende deler:

P Patient
(Evt. problem, population)
Hvem er vi interessert i? Er det en spesifikk pasientgruppe? Er det et konkret problem som er interessant?
I Intervention/Exposure Hva er vi interessert i? Et tiltak eller en intervensjon? Her kan det også være snakk om en eksponering (PICO blir da PECO)
C

Comparison
(evt. control)

Er det noen aktuell sammenligning?
O Outcome Hvilket utfall er av interesse? Hvilke endepunkter?

Følgende er et eksempel på bruk av PICO innen røykeavvenning:

P Kvinnelige langtidsrøykere (røkt i minst 10 år)
I Nikotinplaster
C Akupunktur
O Røykeslutt innen 6 måneder

På bakgrunn av dette kan et enkelt, fokusert spørsmål formuleres slik:
«Hos kvinnelige langtidsrøykere: hva er effekten av nikotinplaster for røykeslutt innen 6 måneder sammenlignet med akupunktur?»

Når vi strukturerer informasjonsbehovet på denne måten, har vi fått et grunnlag for en systematisk og effektiv søkestrategi. Det er nå større sjanse for at vi får færre og mer relevante treff.

Merk at det ikke alltid er mulig å fylle ut alle delene i PICO. Ønsker vi for eksempel å finne forskning om hvor effektive nikotinplastre er hos kvinnelige langtidsrøykere for røykeslutt innen 6 måneder, har vi ingen sammenligning. Tilbake står altså PIO.

Last ned PICO-skjema.

Søkeord

Når vi har strukturert informasjonsbehovet med PICO, er neste skritt å oversette ordene det skal søkes på til engelsk og å finne synonymer til disse.

Finn søkeord på engelsk

I nesten alle de store, internasjonale databasene er søkespråket engelsk, selv om innholdet ikke nødvendigvis bare er engelskspråklig. Derfor må søkeordene oversettes til engelsk. 

For å få oversatt ordene kan følgende kilder være til hjelp:

  • Mesh på norsk og engelsk – Oppslagsverk for å søke opp termer i det anerkjente emneordssytemet MeSH.
  • SveMed+ - Database som indekserer skandinaviske artikler med engelske emneord (MeSH) og oversetter artikkeltittelen til engelsk. Søk på norsk, svensk eller dansk (bruk kun svenske tegn).
  • Wikipedia  Gå inn på den norske Wikipedia og søk på ordet som skal oversettes. Finnes oppslaget, se i venstre marg og klikk på English. Tilsvarende innførsel i engelskspråklig Wikipedia åpnes. Vær oppmerksom på at alle kan redigere innførslene i Wikipedia –  det kan forkomme feil.

Finn engelske synonymer

I mange databaser blir artiklene indeksert med emneord. Søker man på disse, søker man også på synonymer. Det er når vi kombinerer søk på emneord med søk på tekstord (ord i tittel eller sammendrag) at det er viktig å finne synonymene

For å finne synonymer kan følgende kilder være til hjelp:

  • Medline Plus Medical Dictionary  En engelskspråklig ordbok utviklet i samarbeid mellom National Library of Medicine og Merriam Webster.
  • PubMed MeSH database  MeSH (Medical Subject Headings) består av over 26000 emneord og brukes til indeksering av artikler i flere databaser. Når du har søkt frem ønsket emneord, se under Entry Terms for synonymer. For eksempel finnes Epidemic Parotitis under Entry Terms som synonym til mumps (kusma).

Relaterte sider

Relaterte dokumenter

SØKEkilder