Psykiske lidelser blant minoritetskvinner: risikofaktorer og konsekvenser i et livsløpsperspektiv
Prosjekt
|Oppdatert
Formålet med prosjektet er å se på bruk av psykiske helsetjenester blant minoritetskvinner over tid, og å identifisere årsaker til og konsekvenser av psykiske lidelser gjennom livsløpet.
Sammendrag
Minoritetskvinner rapporterer oftere om psykiske plager enn både majoritetskvinner og minoritetsmenn. Til tross for dette er de underrepresentert i psykisk helsetjenester. De fleste norske studier er begrenset til å sammenligne grupper på ett tidspunkt, mens psykiske lidelser kan oppstå gjennom livsløpet. Ofte er en psykisk lidelse utfallet av en opphopning av flere faktorer. For å få en bedre forståelse av hvorfor noen får psykisk lidelser bør vi ser på risikofaktorer over en lengre tidsperiode. I tillegg vet vi lite om livskonsekvensene av psykiske lidelser blant minoritetskvinner.
Formålet med prosjektet er å se på bruk av psykiske helsetjenester blant minoritetskvinner over tid, og å identifisere årsaker til og konsekvenser av psykiske lidelser gjennom livsløpet. Med minoritetskvinner mener vi innvandrerkvinner og deres kvinnelige etterkommere. Studien vil se på hvordan faktorer slik som fattigdom, arbeidsledighet og endringer i sivilstatus påvirker psykiske helse (estimerte ved bruk av psykiske helsetjenester) over tid, og hvordan psykiske lidelser påvirker senere livsutfall slik som endringer i sivilstatus, sysselsetting og inntekt.
Ved å benytte data fra flere nasjonale registrere kan vi få mer kunnskap om minoritetskvinners helsebehov. Dette vil kunne bidra til bedre planlegging av helsetjenester, noe som er viktig sett på bakgrunn av en stadig økende minoritetsbefolkningen. I prosjektet vil vi også kunne identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser i livsløpet blant minoritetskvinner, som igjen kan bidra til bedre forebyggingsstrategier. Til slutt vil funnene kunne gi en indikasjon på hvilke grupper av minoritetskvinner som vil trenge bedre støtte for å få høyere utdanning eller å bli i jobb etter å ha opplevd en psykisk lidelse.
Prosjektleder
Melanie Lindsay Straiton, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Kamila Angelika Hynek, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Liefbroer Aart, Rijksuniversiteit Groningen
Hollander Anna-Clara, Karolinska Institutet
Karina Corbett, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Dawit Shawel Abebe, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - storbyuniversitetet
Lars Johan Hauge, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Start
01.10.2018
Slutt
29.02.2024
Status
Avsluttet
Finansiering
NFR
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet