Reproduksjon av sosioøkonomiske forskjeller og mental helse gjennom generasjoner (REMENTA)
Prosjekt
|Oppdatert
Vi håper å kunne identifisere risikofaktorer som lar seg påvirke i fremtidige intervensjoner og dermed kunne bidra til å redusere sosial reproduksjon og forbedre psykisk helse.
Sammendrag
Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status gjør det dårligere på skolen og har forhøyet risiko for frafall i skolen, lav utdanning, arbeidsledighet og manglende sosial tilknytning. Vi vet ikke nok om mekanismene som ligger bak denne sosiale reproduksjonen.
Sammendrag:
Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status gjør det dårligere på skolen og har forhøyet risiko for frafall i skolen, lav utdanning, arbeidsledighet og manglende sosial tilknytning. Vi vet ikke nok om mekanismene som ligger bak denne sosiale reproduksjonen. Det er en sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse. Dette kan bety at psykisk helse kan være en nøkkel til å forstå reproduksjon av sosiale forskjeller og sosial mobilitet. Målet vårt er å forstå hvilken rolle psykisk helse spiller i reproduksjonen av sosioøkonomiske forskjeller.
Familiemedlemmer ligner hverandre både med hensyn til sosioøkonomisk status og psykisk helse. Dette kan skyldes at foreldre og barn deler både genetiske eller og miljømessige forhold, eller at foreldre har en direkte påvirkning på barna. Vi vil derfor undersøke hvordan sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse kommer til syne i en ny generasjon, og hvordan barns skoleprestasjoner formes både av foreldrenes bakgrunn og av deres egen, individuelle psykiske utvikling. Blant barn og unge ser vi på skoleprestasjoner fordi de er observerbare fra tidlig alder og i stor grad preger senere sosioøkonomisk status. Siden partnere har en tendens til å ha omtrent likt utdanningsnivå, vil noen barn oppleve risikofaktorer i 'dobbel dose'. Vi skal derfor undersøke om og i hvordan partnervalg har konsekvenser for sosial ulikhet i mental helse.
Vi planlegger å bruke spørreskjemadata og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen i kombinasjon med registerdata om helse, demografi og skoleprestasjoner. Vi kommer også til å bruke administrative registerdata fra hele Norges befolkning. Ved å bruke flere forskningsmetoder kan vi være sikrere i våre konklusjoner dersom resultatene peker i samme retning. Vi håper å kunne identifisere risikofaktorer som lar seg påvirke i fremtidige intervensjoner og dermed kunne bidra til å redusere sosial reproduksjon og forbedre psykisk helse.
Prosjektleder
Fartein Ask Torvik, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Hans Fredrik Sunde, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Magnus Nordmo, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Wendy Nilsen, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet - storbyuniversitetet
Eivind Ystrøm, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Kristin Gustavson, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
Espen Moen Eilertsen, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Helga Ask, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
Ragnhild Eek Brandlistuen, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
Martin Flatø, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Start
01.08.2020
Slutt
31.07.2024
Status
Pågående
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet