Mammografiprogrammet i fortid og fremtid: Forskningsprosjekter relatert til organisert screening for brystkreft
Prosjekt
|Oppdatert
Målet til Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft ved hjelp av tidligdiagnostikk. Vi ønsker å bedre kvaliteten på screeningprogrammet ved å redusere ulempene og øke fordelene. Forbedringen bør baseres på kunnskap fra internasjonale studier, samt studier fra Norge. Vi ønsker å utnytte registerbaserte data som vi har tilgjengelig i Norge til å utføre analyser og dermed sikre gode studier og resultater.
Sammendrag
Det nasjonale screeningprogrammet for brystkreft i Norge, Mammografiprogrammet, startet i 1996. Programmet inviterer kvinner i alderen 50-69 til digital mammografi annen hvert år og programmet tilbyr kvinnene screening etter de samme prosedyrene i dag, som da det startet. Vi ønsker å bedre kvaliteten på screeningprogrammet ved å redusere ulempene og øke fordelene. Forbedringen bør baseres på kunnskap fra internasjonale studier, samt studier fra Norge. Vi ønsker å utnytte registerbaserte data som vi har tilgjengelig i Norge til å utføre analyser og dermed sikre gode studier og resultater. Målet til Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft ved hjelp av tidligdiagnostikk. Et høyt oppmøte er avgjørende for å nå dette målet. Oppmøte, risiko for sykdommen og prognose er vist å være relatert til ulike sosioøkonomiske faktorer som fødeland, inntekt, sivilstand etc. Vi trenger kunnskap om hvordan disse faktorene fordeler seg i befolkningen og hvordan de påvirker oppmøte og utfall av screeningundersøkelsen. Slik kan vi bidra til å persontilpasse screeningtilbudet og dermed utjevne sosiale ulikheter i Norge. Videre har vi behov for oppdatert kunnskap om ulikheter mellom kreft som oppdages med screening og kreft som oppdages utenfor screening. Det kan være forskjeller i overlevelse, dødelighet og livskvalitet. Dette påvirkes også av andre faktorer, som etnisitet, mammografisk tetthet, bruk av spesifikke medisiner og livsstil. Ulemper med screening kan være falske positive screeningundersøkelser og overdiagnostikk. Falske positive screeningresultater kan føre til forbigående uro og engstelse. Overdiagnostikk er påvisning av små, lite aggressive kreftsvulster som ikke ville blitt diagnostisert, og aldri hadde ført til problemer, hvis kvinnene ikke hadde blitt screenet. Dette kan også føre til overbehandling. Estimering av dødelighet og overdiagnostikk er utfordrende siden det krever data fra den enkelte kvinne, lang oppfølgingstid og valg av egnede metoder for å analysere dataene. Flere studier har brukt samletall og begrenset oppfølgingstid, noe som begrenser troverdigheten til resultatene. Samletall er tall som er samlet fra flere personer for statistiske formål og presenteres som ett tall. Studier knyttet til Mammografiprogrammet bør derfor utføres med oppdaterte data om enkeltpersoner. Persontilpasset screening kan bidra til å øke fordelene og redusere ulempene med mammografiscreening for den enkelte kvinne. Det er imidlertid fortsatt mangel på kunnskap som er nødvendig før noe slikt kan innføres i Norge. For å kunne tilby persontilpasset screening trengs kunnskap basert på hvert enkelt individ. Etnisitet, mammografisk tetthet, bruk av spesifikke medisiner og ugunstig livsstil er av betydning for forekomsten av brystkreft og kan påvirke svulstens vekst. Disse faktorene påvirker risiko for å utvikle brystkreft, alder ved diagnose og forventet levealder etter brystkreftdiagnose. Økt svulstvekst kan også øke risikoen for intervallkreft (brystkreft oppdaget mellom screeningsrunder). Intervallkreft er assosiert med dårlig prognose sammenlignet med kreft oppdaget med screening. Betydelige kunnskapshull knyttet til problemstillingene over må fylles for å kunne lage personlige risikoprofiler for brystkreft, som kan etter hvert kan testes i Mammografiprogrammet. For å bedre kvaliteten på Mammografiprogrammet trenger vi mer kunnskap om aspektene beskrevet over. Å gjennomføre populasjonsbaserte studier ved bruk av individdata er for tiden den best mulige tilnærmingen. Vi vil derfor søke om data fra Statistisk sentralbyrå og Helsedata.no i tillegg til å bruke «egne» data fra Kreftregisteret. Dette prosjektet har fem hovedarbeidspakker som vil være relatert til: 1. Invitasjoner og oppmøte 2. Risikofaktorer (livsstil, medisiner, BMI etc) og forekomst 3. Karakteristikk av kreftsvulstene (mammografiske og histopatologiske) 4. Overlevelse og kvalitet
Prosjektleder
Solveig Sand-Hanssen Hofvind, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Simon Largenmuller, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Trude Eid Robsahm, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Jonas Evensen Thy, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Nataliia Moshina, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Edoardo Botteri, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Marie Burns Bergan, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Camilla Flåt Aglen, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Åsne Holen, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Silje Sagstad, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Marthe Larsen, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet
Start
01.01.2023
Slutt
01.01.2033
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet