Kjønnsinkongruens i Norge
Prosjekt
|Oppdatert
Prosjektet skal fremskaffe mer kunnskap om kjønnsinkongruens i Norge og støtte opp under forsvarlig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens.
Sammendrag
Prosjektet skal fremskaffe mer kunnskap om kjønnsinkongruens i Norge og støtte opp under forsvarlig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens er en tilstand som karakteriseres av markert og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og biologiske kjønn, som ofte leder til et ønske om å leve som en person av det opplevde kjønnet. I forskningslitteratur brukes ofte begrepet kjønnsdysfori. Tidligere ble diagnosebetegnelsene kjønnsidentitetsforstyrrelse og transseksualisme brukt, men disse begrepene anses nå som utdaterte. Når medisinsk og kirurgisk behandling brukes for å endre kjønnskarakteristika til å samsvare med det opplevde kjønnet, betegnes det som kjønnsbekreftende behandling. Antall personer som søker helsehjelp for kjønnsinkongruens er raskt økende i flere land. Hoveddelen utgjøres av tenåringer som er født som jenter og som ønsker å leve som gutter. Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som har behandlingsansvar for kjønnsinkongruens i Norge, oppga i 2018 at antall henviste barn og ungdommer hadde doblet seg hvert år siden 2012. Tilsvarende økning er også rapportert i Sverige og Finland. Helsedirektoratet publiserte i 2020 en nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. I retningslinjen påpekes det at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I Norge er det aldri tidligere gjort epidemiologiske studier av kjønnsinkongruens. I prosjektet skal vi studere kjønnsinkongruens hos personer under 25 år i Norge. Analysene skal utføres i PhD- og postdoktorprosjekter. Vi vil koble data fra nasjonale helseregistre, NBTK og Statistisk sentralbyrå for å studere: 1. Bruk av diagnosen kjønnsinkongruens i den norske befolkningen. 2. Diagnostiserte psykiske lidelser og bruk av psykofarmaka hos personer med kjønnsinkongruens. 3. Diagnostiserte psykiske lidelser hos søsken av personer med kjønnsinkongruens. 4. Somatiske tilstander som kan være assosiert med kjønnsinkongruens. 5. Somatiske tilstander som kan være bivirkninger av hormonell behandling. 6. Dødelighet og selvmordsrisiko hos personer med kjønnsinkongruens. 7. Prediktorer for kjønnsinkongruens. 8. Hormonell behandling av kjønnsinkongruens – utbredelse, forskrivningsmønster og varighet. 9. Kirurgisk behandling av personer med kjønnsinkongruens. 10. Levekår hos personer med kjønnsinkongruens: utdanning, inntekt, trygdebruk og landbakgrunn, samt foreldres utdanning og inntekt. Vi vil etablere én koblet fil som inkluderer alle personer som er født i årene 1975-2015 og som har vært bosatt i Norge i hele eller deler av perioden 2008-2019. Dette vil utgjøre en kohort på omkring 2,5 millioner personer. Vi ønsker å bruke data fra hele befolkningen for å fange opp alle som har fått diagnosen kjønnsinkongruens og for å kunne bruke kohortdesign i analysene. I analysene vil vi sammenligne følgende grupper: - Personer med kjønnsinkongruens og den øvrige befolkningen. - Personer med kjønnsinkongruens og deres søsken. - Personer med kjønnsinkongruens som har fått kjønnsbekreftende behandling og personer med kjønnsinkongruens som ikke har fått behandling. - Undergrupper av personer med kjønnsinkongruens. Sammenligninger mellom grupper vil hovedsakelig bli gjort ved bruk av logistisk regresjon eller kji-kvadrattester.
Prosjektleder
Leila Torgersen, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Anne Wæhre, Oslo universitetssykehus HF
Leila Torgersen, Folkehelseinstituttet
Per Henrik Zahl, Folkehelseinstituttet
Kjersti Gulbrandsen, Oslo universitetssykehus HF
Lars Johan Hauge, Folkehelseinstituttet
Kim Alexander Tønseth, Oslo universitetssykehus HF
Martina Schorkopf, Oslo universitetssykehus HF
Hilde Johanne Bjørndal, Oslo universitetssykehus HF
Johan Arild Evang, Oslo universitetssykehus HF
Start
01.10.2020
Slutt
31.12.2031
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet