Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Kjønnsinkongruens i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kjønnsinkongruens i Norge

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Prosjekt

Kjønnsinkongruens i Norge - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Prosjektet skal fremskaffe mer kunnskap om kjønnsinkongruens i Norge og støtte opp under forsvarlig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens.


Sammendrag

Prosjektet skal fremskaffe mer kunnskap om kjønnsinkongruens i Norge og støtte opp under forsvarlig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens er en tilstand som karakteriseres av markert og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og biologiske kjønn, som ofte leder til et ønske om å leve som en person av det opplevde kjønnet. I forskningslitteratur brukes ofte begrepet kjønnsdysfori. Tidligere ble diagnosebetegnelsene kjønnsidentitetsforstyrrelse og transseksualisme brukt, men disse begrepene anses nå som utdaterte. Når medisinsk og kirurgisk behandling brukes for å endre kjønnskarakteristika til å samsvare med det opplevde kjønnet, betegnes det som kjønnsbekreftende behandling. Antall personer som søker helsehjelp for kjønnsinkongruens er raskt økende i flere land. Hoveddelen utgjøres av tenåringer som er født som jenter og som ønsker å leve som gutter. Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som har behandlingsansvar for kjønnsinkongruens i Norge, oppga i 2018 at antall henviste barn og ungdommer hadde doblet seg hvert år siden 2012. Tilsvarende økning er også rapportert i Sverige og Finland. Helsedirektoratet publiserte i 2020 en nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. I retningslinjen påpekes det at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I Norge er det aldri tidligere gjort epidemiologiske studier av kjønnsinkongruens. I prosjektet skal vi studere kjønnsinkongruens hos personer under 25 år i Norge. Analysene skal utføres i PhD- og postdoktorprosjekter. Vi vil koble data fra nasjonale helseregistre, NBTK og Statistisk sentralbyrå for å studere: 1. Bruk av diagnosen kjønnsinkongruens i den norske befolkningen. 2. Diagnostiserte psykiske lidelser og bruk av psykofarmaka hos personer med kjønnsinkongruens. 3. Diagnostiserte psykiske lidelser hos søsken av personer med kjønnsinkongruens. 4. Somatiske tilstander som kan være assosiert med kjønnsinkongruens. 5. Somatiske tilstander som kan være bivirkninger av hormonell behandling. 6. Dødelighet og selvmordsrisiko hos personer med kjønnsinkongruens. 7. Prediktorer for kjønnsinkongruens. 8. Hormonell behandling av kjønnsinkongruens – utbredelse, forskrivningsmønster og varighet. 9. Kirurgisk behandling av personer med kjønnsinkongruens. 10. Levekår hos personer med kjønnsinkongruens: utdanning, inntekt, trygdebruk og landbakgrunn, samt foreldres utdanning og inntekt. Vi vil etablere én koblet fil som inkluderer alle personer som er født i årene 1975-2015 og som har vært bosatt i Norge i hele eller deler av perioden 2008-2019. Dette vil utgjøre en kohort på omkring 2,5 millioner personer. Vi ønsker å bruke data fra hele befolkningen for å fange opp alle som har fått diagnosen kjønnsinkongruens og for å kunne bruke kohortdesign i analysene. I analysene vil vi sammenligne følgende grupper: - Personer med kjønnsinkongruens og den øvrige befolkningen. - Personer med kjønnsinkongruens og deres søsken. - Personer med kjønnsinkongruens som har fått kjønnsbekreftende behandling og personer med kjønnsinkongruens som ikke har fått behandling. - Undergrupper av personer med kjønnsinkongruens. Sammenligninger mellom grupper vil hovedsakelig bli gjort ved bruk av logistisk regresjon eller kji-kvadrattester.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Pål Suren, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Anne Wæhre, Oslo universitetssykehus HF
Leila Torgersen, Folkehelseinstituttet
Per Henrik Zahl, Folkehelseinstituttet
Kjersti Gulbrandsen, Oslo universitetssykehus HF
Lars Johan Hauge, Folkehelseinstituttet
Kim Alexander Tønseth, Oslo universitetssykehus HF
Martina Schorkopf, Oslo universitetssykehus HF
Hilde Johanne Bjørndal, Oslo universitetssykehus HF
Johan Arild Evang, Oslo universitetssykehus HF

Start

01.10.2020

Slutt

31.12.2029

Status

Pågående

Godkjenninger

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Prosjekteier/ prosjektansvarlig

Folkehelseinstituttet

Prosjektleder

Pål Suren