Sammendrag

HEDIMED-Norge er det norske bidraget til det EU-finansierte konsortiet HEDIMED, som har som mål å identifisere eksponeringer som kan forårsake eller forebygge de immunmedierte sykdommene type 1 diabetes, cøliaki, astma, høysnue og atopisk eksem. Immunmedierte sykdommer har økt i mange deler av verden, og utgjør en stor medisinsk, økonomisk og samfunnsmessig utfordring. Årsakene til disse sykdommene er stort sett ukjente, men det er grunn til å tro at eksponering for miljøfaktorer spiller en viktig rolle, siden genetiske faktorer ikke kan forklare den raske endringen. Prosjektet er basert på en kombinasjon av spørreskjemadata, biologiske prøver og registerdata. HEDIMED Norge bidrar med allerede innsamlede data og biologiske prøver fra to befolkningsbaserte kohortstudier: MoBa og MIDIA. MoBa er Den norske mor, far og barn studien, som består av mer enn 100.000 svangerskap med spørreskjemadata og biologiske prøver. MIDIA er en fødselskohort med ca 900 barn som har økt risiko for type 1 diabetes og cøliaki, som er fulgt med spørreskjemadata, blodprøver og avføringsprøver. MoBa og MIDIA er observasjonsstudier uten noen intervensjon. HEDIMED-prosjektet vil benytte seg av en tverrfaglig, holistisk tilnærming med samarbeid mellom eksperter på hver av sykdommene, samt eksperter på måling av miljøfaktorer av ulike slag, og avansert felles data-analyse med stor vekt på datasikkerhet. Det prospektive kohort-designet er avgjørende fordi miljøeksponeringer må måles før sykdom utvikles for å begrense effekten av feilkilder som omvendt årsakssammenheng, hukommelses-skjevhet (-bias) og seleksjons-skjevhet. Biomarkører for eksponeringer vil videre gi objektive mål som ikke påvirkes av hukommelse. Parallelle studier vil bli gjort for hvert av sykdomsutfallene ved å kombinere full kohortanalyse (for eksponeringsvariabler tilgjengelig fra spørreskjemaer eller registre for alle deltakere) og kasuskontroll-design (for analyser av biomarkører). Data fra MoBa og MIDIA vil til slutt inngå i en avansert statistisk analyse sammen med data fra kohorter drevet av europeiske samarbeidspartnere i HEDIMED konsortiet. Det endelige målet er å generere informasjon som kan brukes til å planlegge forebyggende intervensjonsstudier for disse sykdommene som i dag ikke kan forebygges eller kureres. Mange pasienter og pårørende har spørsmål om de har blitt syke fordi de har gjort noe galt. I dette prosjektet vil selv "negative funn", og avkreftede hypoteser være svært nyttige, og bidra til å berolige de som plages av dårlig samvittighet for å "ha gjort noe feil" (f.eks. mødre som tror de ikke har spist riktig i svangerskapet, eller ikke gitt barna riktig mat i spedbarnsalder). Funn som kan være med på å forebygge kronisk immunmedierte sykdommer vil være til stor nytte for å begrense antall potensielle sykdomstilfeller i fremtiden. Prosjektet planlegges å pågå i årene 2020-2026, og mottar støtte fra EUs Horizon 2020-program.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Lars Christian Mørch Stene, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Hanne Jøtne Walsh, Folkehelseinstituttet
Geir Joner, Oslo universitetssykehus HF
Maria Christine Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Heikki Hyöty, Tampereen yliopisto / Tammerfors universitet
Aino Rantala, Folkehelseinstituttet
Eli Margrethe Walseth, Folkehelseinstituttet
Ondrej Cinek, Univerzita Karlova v Praze
Juha Pärkkä, VTT Valtion teknillinen tutkimuslaitos
Wenche Nystad, Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet
Kjersti Skjold Rønningen, Helsedirektoratet
Nicolai Andre Lund-Blix, Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet
Pål Njølstad, Universitetet i Bergen
Per Minor Magnus, Folkehelseinstituttet
Torild Skrivarhaug, Oslo universitetssykehus HF
Hannu Kiviranta, Terveyden ja hyvinvoinnin laitos
Trond Rasmussen, Folkehelseinstituttet
Ketil Størdal, Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet
German Tapia, Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet
Christian Madsen, Avdeling for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet