Den maternelle effekten på barneastma

Sammendrag

Astma er en vanlig sykdom hos barn. Foreløpig er det ingen tiltak som hindrer astma i å utvikle seg. Vårt mål er å forstå den grunnleggende biologien bak astma bedre, med det mål å kunne tilby bedre forebyggende tiltak. Vi skal se på et uløst mysterium. Barn får oftere astma når mor har sykdommen enn når far har den. Hvis vi kan finne årsaken til at det er slik, så kan det lede frem til en ny mekanisme bak sykdomsutviklingen. Vi kommer til å undersøke flere hypoteser. En av dem er at aktiv sykdom hos mor med medikamentbruk under svangerskapet har en uheldig effekt på fosteret. En annen er at maternelle genetiske varianter, uavhengig av sykdom hos mor, har en innflytelse på fosteret som kommer i tillegg til den effekten mors gener i fosteret har. En tredje mulighet er at astma er delvis bestemt av genetiske varianter i mitokondrie-genomet. Dette genomet overføres direkte fra mor til barn, mens det ikke er noen overføring av mitokondriegener fra far til barn. Vi er også opptatt av de mulige effektene av variasjonen i de ytterste delene av kromosomene (telomerene), siden det er en sterkere maternell nedarving av telomerlengde fra mor enn fra far. I tillegg vil vi se på muligheten til at imprintede gener (inaktivert hvis de kommer fra en av foreldrene men ikke fra den andre av dem) kan predisponere for astma. Vi skal også se på effektene av miljøet etter fødselen under antakelsen om at det er forskjell på påvirkningen fra mor og far. For å studere dette skal vi bruke de genene fra foreldrene som ikke er overført til barna, for å bruke disse som indikatorer på maternelle og paternelle effekter. Alle disse hypotesene skal vi teste ved å bruke data fra Den norske mor-, far- og barn- undersøkelsen (MoBa). Prosjektet har funnet et gen som gir større risiko for astma hos barnet når det nedarves fra mor enn når det nedarves fra far. Dette kan bidra til å forklare hvorfor astma oftere forekommer når mor har astma enn når far har astma.