Commonwealth Fund survey among primary care physicians in 10 countries: Norwegian results in 2012 and development since 2009
Report
|Updated
The Commonwealth Fund-survey 2012 shows that Norwegian primary care physicians are more positive to the health care system and have a higher job satisfaction than the average of the nine other countries that participated in the survey.
Download
Key message
The Commonwealth Fund-survey 2012 shows that Norwegian primary care physicians are more positive to the health care system and have a higher job satisfaction than the average of the nine other countries that participated in the survey. The survey also shows that Norwegian primary care physicians’ office systems/information and communication technologies and systems for quality measurement are areas where the results are the poorest compared to the average of the other countries.
The Norwegian results are better than the average of the other countries on the following areas:
- General view on the health care system.
- The primary care physicians’ job satisfaction and satisfaction with their income.
- The extent of problems attached to payment for medication and other costs, and to have specialized diagnostic tests performed.
- The extent of electronic referring to specialists and electronic exchange of patient clinical summaries.
- The possibility to provide patients with clinical summaries for each visit.
- The possibility for patients to request appointments and refills for prescriptions online.
The Norwegian results are poorer than the average of the other countries on the following areas:
- Waiting time to see a specialist.
- The use of other health care providers to perform certain tasks, e.g. making home visits and counselling patients.
- The time it takes to receive clinical summaries from hospitals.
- The use of electronic alerts or prompts about problems with drug dose or drug interaction, and the possibility to electronically prescribe medication.
- The possibility to use the patient medical records system to generate different types of lists, such as lists of patients who are due or overdue for tests or preventive care. This is also reflected in the less routine use of such activities towards patients in Norway, e.g. reminders for preventive or follow-up care.
- Systems for quality measurement. This applies both to clinical measurements and measurements of patient experiences. It also includes poor opportunity to compare own performance with that of other primary care physicians.
The main picture is that there are few changes in Norway from 2009 to 2012, however; the primary care physicians rate their own system for quality measurement somewhat better in 2012 than in 2009. The area with the most negative changes in Norway is the primary care physicians’ office systems and information and communication technology.
Summary
Innledning
Norge deltok i 2012 for fjerde gang i Commonwealth Funds sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Årets undersøkelse er en gjentakelse av undersøkelsen som Commonwealth Fund gjennomførte i 2009, hvor Norge deltok. Et representativt utvalg av allmennleger i elleve land vurderte hvor godt helsetjenesten fungerer. Land som deltok i undersøkelsen i 2012 var Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland og USA. Datainnsamlingen i Sverige ble vesentlig forsinket, slik at Sveriges resultater inngår ikke i denne rapporten.
Områder ved egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten som ble vurdert av allmennlegene var:
- Legenes oppfatning av helsevesenet og egen arbeidssituasjon
- Tilgjengelighet og pasientbehandling
- Teamarbeid og organisering
- Koordinering av behandling
- Kontorsystemer og IKT
- Data og målinger
Metode
Denne rapporten presenterer de norske resultatene i 2012 og sammenligner de norske resultatene med gjennomsnittet for de andre landene samlet. Vi sammenligner også resultatene for Norge i 2012 med resultatene i 2009.
Undersøkelsen er gjennomført som postal spørreskjemaundersøkelse våren 2012, og det korrigerte bruttoutvalget i Norge består av 1 987 allmennleger som ble tilfeldig trukket fra en liste som inneholdt alle landets fastleger. Antall svarere på årets undersøkelse er 869 (svarprosent: 44 %). Det norske resultatet er vektet på alder, kjønn og region for å gi mest mulig landsrepresentative resultater.
Spørreskjemaet i denne undersøkelsen er primært utviklet i USA. Det kan diskuteres om spørreskjemaer utviklet i ett spesifikt land er like relevant i andre land. For eksempel er flere av spørsmålene i denne undersøkelsen lite relevant i Norge, og andre viktige spørsmål om det norske helsetjenestesystemet mangler.
Det er en del endringer av spørreskjemaet fra 2009 til 2012. I denne rapporten sammenligner vi norske resultater over tid kun på spørsmål som er helt identiske som i 2009, både når det gjelder spørsmålsformulering og svaralternativer.
Mer enn halvparten av allmennlegene i Norge svarte ikke på spørreskjemaet. Når vi undersøkte effekten av frafallet ved å sammenligne resultater for tidlige og sene svarere på utvalgte spørsmål fant vi ingen signifikante forskjeller. Samlet sett mener vi at frafallsundersøkelsene utført i 2009 og 2012, og vekteprosedyrene i 2012, tilsier at resultatene fra undersøkelsen har tilfredsstillende generaliserbarhet.
Resultater
Resultatene for 2012 viser at norske allmennleger er mer positive til helsetjenestesystemet og har en høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de andre landene. Samtidig viser undersøkelsen at spesielt kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling er dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene. Hovedbildet er at det er få endringer fra 2009 til 2012 i Norge, men spesielt allmennlegenes kvalitetsmålingssystemer skåres noe bedre av allmennlegene i 2012 enn i 2009.
Områder hvor Norge skårer bedre enn gjennomsnittet av de andre landene:
- Generelt syn på helsetjenesten.
- Allmennlegenes jobbtilfredshet og tilfredshet med egen inntekt.
- Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader, og å få utført spesialiserte diagnostiske prøver.
- Omfanget av elektronisk henvisning til spesialister og elektronisk utveksling av epikriser.
- Muligheten til å skaffe pasientene epikrise fra hver konsultasjon.
- Mulighet til å bestille time og fornye resept via internett.
Områder hvor Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet av de andre landene:
- Ventetid for å komme til spesialist.
- Bruken av andre typer helsepersonell til å utføre ulike oppgaver.
- Tiden det tar å motta epikrise fra sykehus.
- Bruk av elektroniske varsler om problemer med legemiddeldosering eller legemiddelinteraksjoner, og muligheten til å forordne legemidler elektronisk.
- Journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister.
- Systemer for kvalitetsmåling.
Når det gjelder endringer over tid fra 2009 til 2012 i Norge, er de fleste områder uendret (18 av 31 spørsmål er uendret). Kvalitetsmåling er det området som har flest positive utviklingstrekk. Området med flest negative utviklingstrekk er kontorsystemer og IKT. Det er imidlertid verdt å understreke at de fleste endringer fra 2009 til 2012 er relativt små.
Konklusjon
I 2012 var norske allmennleger mer positive til helsetjenestesystemet og hadde høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de andre landene. Undersøkelsen viste at kontorsystemer/IKT og systemer for kvalitetsmåling var dårligere for norske allmennleger enn for snittet av de andre landene.
Hovedbildet er at det er få endringer i Norge fra 2009 til 2012, men spesielt vurderte allmennlegene eget kvalitetsmålingssystem noe bedre i 2012 enn i 2009.
Neste Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger er planlagt i 2015, og utviklingen kan da evalueres i et enda lengre tidsperspektiv.