Karl Erik Lund

Kunnskapen vi nå har fra kjemiske innholdsanalyser av damp og væske, dyreforsøk, oversikter over selvrapporterte bivirkninger fra brukerne og analyser av de umiddelbare fysiologiske endringene hos mennesker, tilsier at e-sigarettene er et langt mindre skadelig, om enn ikke et risikofritt nikotinalternativ til de konvensjonelle sigarettene, skriver Karl Erik Lund.

Gitt de kriterier som vektlegges i beslutningsteori, er det lite som taler for at "føre-var"-prinsippet har noen plass i argumentasjonen for å utestenge e-sigaretter fra nikotinmarkedet. Forskning har redusert usikkerheten rundt e-sigarettene og indikerer at produktet ikke utgjør noen framtidig trussel for omfattende og irreversibel skade. Bruk av "føre var"-prinsippet for å opprettholde forbudet mot e-sigaretter har imidlertid betydelige kostnader fordi det kanaliserer etterspørselen mot usikre forsyningskilder, det hindrer røykere overgang til et skadereduserende alternativ og det bidrar til å sikre markedsposisjonen til det aller farligste nikotinproduktet – sigaretten. I en situasjon hvor de tradisjonelle tobakkspreventive virkemidlene allerede er utnyttet, hvor de gjenstående røykerne framstår som mer resistente og hvor nye røykere bruker sigarettene for å markere avstand til normalitet og konformitet, bør e-sigarettene betraktes som et kjærkomment hjelpemiddel for ytterliggere reduksjon i tobakksrelatert syke- og dødelighet.

Snusbruk er ikke risikofritt, men ny forskning viser at snus er mindre farlig enn hva man fryktet for 25 år siden. Risikoforskjellen mellom snusbruk og røyking er meget stor. Forskning viser også at de fleste snusbrukere blir rekruttert fra røykerne, og at snus oftere brukes istedenfor sigarettene enn i tillegg til sigarettene. Risikoforskjellen og bruksmønsteret indikerer at tilgjengeligheten til snus vil ha flere positive enn negative virkninger for folkehelsen. Hvorfor blir ny forskning om snusbruk mottatt som om de var negative nyheter?

Legemiddelforskriftens §14–14 hindrer at kols-pasientene og andre kan få refundert utgifter til legemidler til hjelp for å slutte å røyke – til tross for at røykeslutt er det viktigste for å stanse sykdomsutviklingen. Dette er ganske meningsløst og forskriften bør endres, skriver forskningsleder ved SIRUS Karl Erik Lund og Eli Heggen, lege ved Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål Universitetssykehus i denne kronikken.

In June 2004, Norway introduced an absolute ban on smoking in all hospitality venues. The main purpose of the ban was to protect employees in the hospitality business from harmful exposure to tobacco smoke. This article focuses on the economic conse- quences of this policy for the hospitality industry and the public’s attitudes towards smoke- free hospitality venues. Evaluation suggests that the smoking ban has had a small positive effect on business. In addition, employees in the industry report better compliance with this total ban on smoking compared with previous regulations which required the provision of smoke-free areas. Among the general public, three quarters now support the ban, with the most rapid increase in support observed in smokers