Cost-effectiveness of human papillomavirus (HPV) vaccination in Norway
Health technology assessment
|Updated
Download
Key message
Bakgrunn
HPV-vaksinasjon er svært effektivt mot utvikling av høyrisikotyper av humant papillomavirus (HPV 16/18-relaterte infeksjoner), som er den vanligste årsaken til livmorhalskreft. I Norge foretas det nå screening hvert tredje. år for kvinner i alderen 25 til 69 år. Hvor effektiv og kostnadseffektiv HPV-vaksinasjon vil være over lengre tid i tillegg til screening, er de sentrale spørsmålene for beslutningstakere som skal vurdere introduksjon av nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet.
Metode
Formålet med denne rapporten var å estimere kostnadseffektiviteten av en HPV type 16/18-vaksinasjon i tillegg til screening sammenlikna med screening aleine. En dynamisk modell for HPV-smitte ble brukt for å predikere antall forstadier til livmorhalskreft, nye tilfeller av livmorhalskreft og død. Resultatene ble sammenlikna med aldersspesifikke norske data i en situasjon uten vaksinasjon. Vi utforska den potensielle betydninga av å gi en vaksine til 12 år gamle jenter under forutsetninger om 90 % effekt av vaksinen og 90 % dekning i perioden 2008–2060. Vi brukte utfall (som reduksjon i antall krefttilfeller og kreftdødsfall) av modellen sammen med data for screeningprogrammet for å beregne kostnadseffektiviteten i et helsetjeneste- og samfunnsperspektiv. I analysene brukte vi norske data for ressursbruk og enhetskostnader. Kostnadseffektivitet ble regnet ut både som kostnad per vunne leveår og kostnad per kvalitetsjusterte leveår (QALY).
Resultater
Det å introdusere vaksine og opprettholde screeningprogrammet resulterte i hovedscenariet i NOK 477 000 per vunne leveår (NOK 399 000 per QALY) i et helsetjenesteperspektiv, der kun kostnadene for helsetjenesten er tatt med. I et samfunnsperspektiv, der også besparelser grunnet lavere produksjonstap ved redusert dødelighet og sykdom er tatt med, ble dette redusert til NOK 141 000 per vunne leveår (NOK 118 000 per QALY). Estimatene var sensitive overfor antakelser om vaksinedekning, vaksinekostnader, diskonteringsrate og tidshorisonten til analysen.
Konklusjon
Under diverse forutsetninger indikerte den økonomiske evalueringa at HPV type 16/18-vaksinasjon kan være en kostnadseffektiv strategi for å redusere antallet nye tilfeller og dødeligheten av livmorhalskreft i Norge. Resultatene var imidlertid sensitive overfor valg av analyseperspektiv og andre antakelser i beregningene.
Summary
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Nasjonalt folkehelseinstitutt om å lage en medisinsk metodevurdering av vaksiner mot humant papillomavirus (HPV)-infeksjon. En systematisk oversikt over effekt og bivirkninger har allerede blitt publisert (Rapport fra Kunnskapssenteret nr 5–2007). Formålet med denne andre rapporten er å estimere den potensielle kostnadseffektiviteten av en vaksine som inneholder HPVtypene 16 og 18 (de to mest vanlige årsakene til livmorhalskreft).
To vaksiner mot HPV er foreløpig utviklet; Gardasil® og Cervarix®. Gardasil er utviklet av Merck og markedsføres av Sanofi Pasteur MSD i Europa. Cervarix er utviklet av Glaxo-SmithKline. Den sistnevnte er forventet å få markedsføringstillatelse i løpet av 2007. Begge vaksinene er rettet mot type 16 og 18. Gardasil har i tillegg inkludert HPV 6 og 11, som er relatert til kjønnsvorter. Begge vaksiner har potensial til å oppnå ytterligere reduksjoner i tallet på nye tilfeller av livmorhalskreft, forstadier til livmorhalskreft og dødelighet av livmorhalskreft som skyldes infeksjoner relatert til HPV type 16/18.
Formål
Formålet med denne rapporten var å bestemme kostnadseffektiviteten av å vaksinere 12-årige jenter med HPV-vaksine av typene 16 og 18 som tillegg til det eksisterende screeningprogrammet for livmorhalskreft sammenlikna med screening aleine. Både den systematiske oversikten og denne økonomiske evalueringa vil inngå som deler av beslutningsgrunnlaget for ei arbeidsgruppe ved Folkehelseinstituttet. Denne arbeidsgruppa skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvorvidt HPV-vaksinasjon skal legges til dagens vaksinasjonsprogram.
Metode
Estimater på effekt av vaksinen fra den medisinske metodevurderingen ble kombinert med norske data på ressursbruk og enhetskostnader i en inkrementell, modellbasert helseøkonomisk analyse.
Vi evaluerte et program med HPV-vaksinasjon fra to perspektiver:
- I et norsk helsetjenesteperspektiv, som inkluderer kostnader til vaksinasjon, diagnose og behandling av livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft.
- I et samfunnsmessig perspektiv, som i tillegg til helsetjenestekostnadene inkluderer besparelser knyttet til lavere produksjonstap, som følge av redusert dødelighet av livmorhalskreft og redusert jobbfravær i forbindelse med kreftbehandling.
Vi delte den økonomiske evalueringa i to deler. I den første delen tilpassa vi en dynamisk modell for HPV-smitte fra en engelsk modell til en norsk setting. Dette involverte en syntese av kliniske data fra diverse kilder for å estimere virkningen av vaksinasjon på insidens og dødelighet i Norge. Den andre delen inneholdt den økonomiske modelleringa (i Microsoft Excel®) og syntetiseringa av de kliniske resultatene fra modellen med økonomiske data.
Vi genererte inkrementelle kostnadseffektivitets-ratioer (IKERe) både som kostnad per vunnet leveår og kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY). I utgangsscenariet antok vi 90 % effekt av vaksinen og 90 % vaksinedekning. Et hypotetisk vaksinasjonsprogram med start i 2008 ble brukt, og kostnader ble simulert år-for-år i perioden 2008-2060. Framtidige kostnader, vunne leveår og QALYs ble diskontert med 4 % p.a. i forhold til dagens verdi (start i 2008). I sekundære analyser så vi på sensitiviteten til resultatene fra utgangsscenariet med tanke på endringer i effekten av vaksine, vaksinedekning, pris, diskonteringsrate og tidshorisonten til analysen.
Resultater
Resultatene fra den kliniske modellberegningen indikerte at årlig vaksinasjon av 12-årige jenter i perioden 2008–2060 (omtrent 1,5 million jenter) forhindra 2906 tilfeller av livmorhalskreft og 673 dødsfall relatert til livmorhalskreft. Innen 2060 ville den årlige reduksjonen i kreftinsidens være omtrent 50 %.
Fra et helsetjenesteperspektiv beløp de inkrementelle (netto) kostnadene over denne perioden seg til NOK 1,4 milliard (NOK 866 per vaksinerte jente).
Fra et samfunnsperspektiv var de totale inkrementelle kostnadene assosiert med vaksinasjon NOK 418 310 (NOK 271 per vaksinerte jente).
Den helseøkonomiske modellanalysen tyder på at vaksinasjon (i tillegg til screening) av 12-årige jenter, sammenliknet med et screeningprogram, ga totalt 2 962 vunne leveår ekstra (diskontert) og 3 539 kvalitetsjusterte leveår ekstra (diskontert). Dette ga 0,0019 vunne leveår og 0,0023 vunne kvalitetsjusterte leveår per vaksinert 12-åring, som resulterte i en kostnad per vunne leveår på NOK 477 000 og NOK 399 000 per vunne QALY i et helsetjenesteperspektiv. I et samfunnsperspektiv ble de tilsvarende resultatene NOK 141 000 per vunne leveår og NOK 118 000 per QALY.
Enkle enveis og toveis sensitivitetsanalyser antydet at resultatene er sensitive til forskjellige antakelser relatert til effekten av vaksine, vaksinedekning, diskonteringsrate og vaksinepris og til tidshorisonten for akkumulering av kostnader og helseeffekter. For eksempel vil de diskonterte inkrementelle kostnadseffektivitetsratioene, med en tidshorisont på 2008-2090, bli NOK 370 000 per vunne leveår og NOK 319 000 per kvalitetsjusterte leveår i et helsetjenesteperspektiv. Fra et samfunnsperspektiv er de tilsvarende kostnadseffektivitetsratioene NOK 87 000 og NOK 33 000. En reduksjon i vaksineprisen på 10 % ga ratioer på NOK 405 000 per vunne leveår og NOK 339 000 per QALY, sett i et helsetjenesteperspektiv. Fra et samfunnsperspektiv ga en 10 prosents prisreduksjon at vaksinasjon i tillegg til screening resulterte i lavere kostnader og mer effekt enn screening aleine og kan derfor sies å være kostnadsbesparende (dominant strategi).
Konklusjon
Estimatene for kostnadseffektivitet var følsomme for både valg av perspektiv (helsetjeneste kontra samfunnsmessig) og andre antakelser i modellen. Det er behov mer og sikrere kunnskap om langtidseffekt av vaksinen og varigheten av immuniteten, vaksinekostnader og andre ekstra ressurser relatert til et fullt ut operasjonelt HPVvaksinasjonsprogram.
Framtidige studier vil være informative med hensyn til en videre oppfølging av en HPVvaksinert populasjon, for å bestemme mer presist overlevelseseffektene på kort og lang sikt og kostnadseffektiviteten når vaksinering blir brukt på flere enn bare 12 år gamle jenter og med forebygging av livmorhalskreft som hovedsiktemål.
Under diverse sannsynlige forutsetninger demonstrerte vår økonomiske evaluering at HPV-vaksinering (inkludert typene 16 og 18) kan være kostnadseffektivt sammenlikna med publiserte estimater for eksisterende vaksinasjonsprogrammer i Norge (for eksempel pneumokokkvaksinering av spedbarn).