De vanligste sykdommene forbundet med bading er øye-, øre-, nese-, hals- og hudinfeksjoner, men mage-tarminfeksjoner kan også forekomme. Cyanobakterier (blågrønnalger) kan ha kraftige oppblomstringer i enkelte sjøer og vann, gjerne på sensommeren, og kan i slike tilfeller gi forgiftninger og hudirritasjoner. Folkehelseinstituttet har laget en kortfattet informasjonsbrosjyre om blågrønnalger.
Svømmekløe (cercarie-dermatitt) kan man få ved bading i ferskvann hvor det er andefugler. Smitte via bassengbad skyldes ofte bakterier som Pseudomonas aeruginosa, som kan forårsake ulike typer infeksjoner og magebesvær, og Mycobacterium marinum, som gir hudinfeksjoner. Legionella pneumophila kan smitte via små vannpartikler (aerosoler) fra boblebad og dusj, og gi opphav til lungebetennelse med relativt høy dødelighet. Bakterien Klebsiella er kjent for å kunne gi urinveisinfeksjoner via termalbad/boblebad.
Utkast til "Vannkvalitetsnormer for friluftsbad" gir veiledning for vurdering av friluftsbad. "Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v." setter krav til vannkvaliteten samt driften av bassengbad, inkludert boblebad, for å hindre smitteoverføring via badevann. EUs badevannsdirektiv ble gjort gjeldende i 2006, og dette vil sannsynligvis bli retningsgivende for norske krav til friluftsbad. Ytterligere faglig informasjon fra Folkehelseinstituttet finnes i rapporten Miljø og helse, i en egen legionellaveileder, samt i smittevernhåndboken.