Koronavaksinasjonsprogrammet - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Dette kapittelet omhandler ansvarsforhold og organisering av vaksinasjon mot det nye koronaviruset SARS-Cov-2 i det norske koronavaksinasjonsprogrammet. De overordnede vurderingene rundt anbefalinger og prioriteringer omtales også her.
Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og ansvaret for vaksinasjon av målgruppene er pålagt kommunene og helseforetakene.
Se:
- Kapittelet om koronavaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell - beskrivelse av koronavaksinene
- Koronavaksinasjon - temaside for nyhetsbrev, informasjonsmateriell og annet
- Koronavaksinasjonsveilederen for kommuner og helseforetak - beskrivelse av praktisk gjennomføring av koronavaksinasjon
Ansvarsforhold
Vaksine mot SARS-CoV-2 (heretter omtalt som koronavaksine) tilbys gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Dette er definert i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram §3c) [1].
Vaksinene blir tilgjengelig gjennom en felles europeisk anskaffelsesprosess. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) godkjenner vaksinene med en påfølgende norsk godkjenning fra Statens Legemiddelverk, og der defineres hvilke aldersgrupper godkjenningen gjelder for.
Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet gir anbefalinger om målsetting for vaksinasjonsprogrammet og hvem som er målgrupper for vaksinasjon. Folkehelseinstituttet gir også anbefalinger om hvem som bør prioriteres når det ikke er nok vaksine tilgjengelig for alle i målgruppene. Det er regjeringen som beslutter mål og prioriteringer.
Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksiner. Helsedirektoratet har ansvar for å skaffe nødvendig utstyr til vaksinasjon, herunder sprøyter og spisser.
Kommunene skal jfr. § 1, 2 og 4a i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram tilby vaksinasjon til personer i prioriterte grupper som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (se utdypende tekst i kollapsboks lenger ned i teksten). Kommunene skal også sørge for å etablere rutiner for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten som har ansvaret for koronavaksineringen, og eventuelle private virksomheter som kommunen har avtale med (§ 6).
Fastlegen skal bidra til at egne listeinnbyggere får tilbud om å bli vaksinert mot covid-19. Plikten er midlertidig og kun knyttet til vaksinering mot covid-19 (§ 6a). Fastlegenes involvering skal skje i overensstemmelse med den enkelte kommunes plan, de til enhver tid gjeldende retningslinjer for hvem som skal tilbys vaksine, og hvordan vaksineringen skal gjennomføres i kommunen. Aktuelle oppgaver for fastlegene vil være å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret, samt å samarbeide med hjemmetjenesten om å vaksinere egne listeinnbyggere. Fastlegenes honorar skal dekkes av kommunen i henhold til nasjonale takster (§ 6b).
Regionale helseforetak og private ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak omfattes også av forskriften. Spesialisthelsetjenesten skal tilby koronavaksinasjon til egne ansatte som er prioritert for vaksine, samt pasienter i prioriterte grupper.
Koronavaksinasjonsprogrammet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte målgruppene (§6).
Nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19
Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2020 å utarbeide en nasjonal plan for koronavaksinasjon. Planen inkluderer forberedelse, gjennomføring og oppfølging av vaksinasjon. Arbeidet skjer i samarbeid med Helsedirektoratet, Legemiddelverket, og Direktoratet for e-helse. Involvering av representanter fra kommuner, fastleger, helseforetak, fylkesmannsembeter, organisasjoner og andre er sentralt for å lykkes i arbeidet.
|
Elementer som inngår i nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19 |
|
|
Rådgivning og gjennomføring |
Rådgivning til kommuner og spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av vaksinasjon |
|
Distribusjon og logistikk |
Innkjøp, lagring, pakking og distribusjon av koronavaksiner |
|
Anbefaling og prioritering |
Vaksinekunnskap Epidemiologiske scenarier for vaksineeffekten Vurdering av risikogrupper Innspill til fordeling av vaksine |
|
Overvåkning og oppfølging |
Overvåkning og oppfølging av vaksinasjon Overvåkning og oppfølging av bivirkninger Overvåkning og oppfølging av effekt |
|
Analyser og forskning |
Analyser og forskning (registeranalyser og kohortstudier) |
|
Kommunikasjon |
Kommunikasjonsstrategi, kommunikasjonstiltak, media m.m |
|
Digitalisering |
Digitaliseringstiltak knyttet til gjennomføring og oppfølging av vaksinasjonsprogrammet |
Organisering
Koronavaksinasjonsprogrammet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte gruppene (§6 i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram).
Det bør vurderes spesiell tilrettelegging for personer i anbefalte grupper som har et særskilt informasjonsbehov eller andre barrierer mot å bli vaksinert.
Kommunen skal gi vaksinasjonstilbud til sine innbyggere selv, eller etter avtale med fastleger og eventuelle private helsepersonellutøvere som kommunen har avtale med (§6a-c). Kommunene må da selv betale tjenesteyteren. Den midlertidige direkteoppgjørsordningen gjennom Helfo for private virksomheter, inkludert apotek opphørte 30. juni 2023.
- Koronavaksinasjonsveilederen - om gjennomføring av koronavaksinasjon i kommuner og helseforetak
- Verktøykasse for et likeverdig vaksinasjonstilbud - om tilrettelegging og informasjonstiltak for grupper som kan være vanskelig å nå
Alle personer i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge har rett til vaksine
I henhold til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 1 gjelder programmet alle personer i definerte målgrupper som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Det inkluderer for eksempel personer med midlertidig opphold som papirløse, asylsøkere, diplomater, studenter, arbeidsinnvandrere, innsatte i fengsler og beboere i andre institusjoner.
Tilbudet gjelder ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet. Tilbudet omfatter utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge dersom de tilhører de definerte målgruppene for vaksine. Registrering i SYSVAK kan gjøres på fødselsnummer og D-nummer. Registrering på DUF-nummer er mulig, men dette forutsetter at personopplysninger er detaljerte og riktige ved innmelding.
Vaksinasjon er frivillig
All vaksinasjon gjennom koronavaksinasjonsprogrammet er frivillig. Personer i de anbefalte gruppene må få tilstrekkelig informasjon om fordeler og ulemper ved vaksinering til å kunne ta et informert valg. Det skal også være åpenhet om kunnskap som mangler.
Dette gjelder også ved vaksinasjon av helsepersonell. Det er de samme reglene som gjelder for koronavaksinasjon som for annen vaksinasjon; Det ligger til arbeidsgiver å vurdere om det er forsvarlig at uvaksinert helsepersonell arbeider med sårbare pasienter. Dersom arbeidsgiver i helt konkrete tilfeller vurderer dette som uforsvarlig - må være saklig begrunnet - kan arbeidsgiver bruke styringsretten og gi vedkommende andre arbeidsoppgaver.
Les mer om arbeidsgivere i helsetjenestens rettigheter og plikter:
- Vaksinasjon av helsepersonell, Veileder til lov og forskrift (Helsedirektoratets nettsider)
- Kan arbeidsgivere kreve vaksinasjonsstatus eller koronatesting av arbeidstakere (Arbeidstilsynets nettsider)
- Brev om arbeidsgiveres ansvar og mulighetsrom overfor ansatte som ikke ønsker å la seg (Helsedirektoratet 21.10.2021, pdf)
- Covid-19 retningslinje for jevnlig testing og bruk av munnbind av ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er fullvaksinerte (Helsedirektoratet 22.11.2021, pdf)
Vaksine og vaksinasjon er gratis
Både vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet skal tilbys målgruppene uten egenbetaling (forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4a).
Finansiering og kompensasjonsordninger
Staten vil dekke kommunenes og sykehusenes kostnader knyttet til vaksinasjon.
Fastlegene har fått en midlertidig plikt til å bidra til at deres listepasienter blir vaksinert i henhold til vaksinasjonsprogrammet mot covid-19 [1]. Fastlegene får stønad fra Helfo for å vaksinere listepasienter, identifisere listepasienter som skal få tilbud om vaksine og rekvirere vaksine til sine listepasienter dersom annet helsepersonell skal vaksinere. Alle takstene forutsetter at kommunen har bedt fastlegen om å utføre nevnte oppgaver [1].
I følge §6c i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram er det kommunen, som gjennom rammeoverføringer fra staten, bærer det økonomiske ansvaret for å vaksinere befolkningen mot covid-19. Helfo refunderer fastlegenes arbeid med vaksinasjon av listeinnbyggere, og skal kreve kostnadsdekning fra kommunene for utbetalt refusjon i henhold til forskriftens § 6b.
Vaksiner til bruk i Norge
Regjeringen har besluttet en innkjøpsstrategi gjennom samarbeid med EU som legger opp til innkjøp av, og tilgang til flere ulike vaksinetyper. Norge knytter seg til de avtalene EU inngår gjennom videresalg fra Sverige. Flere vaksiner med ulike egenskaper, oppbevaringsbetingelser og doseregimer krever ulik håndtering og kan også ha ulike målgrupper. Størrelsen på leveransene vil påvirke prioritering og utsendelse.
-
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell - beskrivelse av koronavaksinene
-
Legemiddelverkets nettsider - om utvikling og godkjenning av vaksinene
Forsyning/leveranser
Forutsetninger for å lykkes med vaksinedistribusjonen i Norge er forutsigbarheten i leveransene fra produsenter, kontroll på logistikk, gode systemer for å oversette retningslinjer for målgrupper for vaksinasjon til antall doser som leveres per kommune og helseforetak, godt samspill med distributør og god kommunikasjon med kontaktpersoner i kommuner og helseforetak som skal sette vaksinene. Kommuner og helseforetak vil motta informasjon fra FHI om tildelte doser og leveringstidspunkt.
Ordinering av koronavaksiner
I henhold til forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek kan leger og helsesykepleiere rekvirere og dermed ordinere covid-19-vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. En midlertidig rett til å rekvirere vaksiner i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19 ble i tillegg innført for sykepleiere fra og med 1. januar 2021 og for provisorfarmasøyter og reseptarfarmasøyter fra og med 22. mars 2021, jfr. § 7-1a og § 7-2 i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Dette gjelder fram til 1. juli 2023. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. Rekvireringsretten er begrenset til vaksinering i henhold til koronavaksinasjonsprogrammet. Dette betyr at bare vaksinering som skjer etter avtale med kommune eller helseforetak omfattes og at denne skal være i tråd med Folkehelseinstituttets retningslinjer.
Rekvirering og ordinering av vaksine er en oppgave som ikke kan delegeres i henhold til helsepersonellovens § 5 om bruk av medhjelper [2]. Dette følger av helsepersonellovens § 4, tredje ledd.
Dersom en lege, helsesykepleier, sykepleier eller farmasøyt har ordinert vaksine til en pasient kan de imidlertid benytte seg av medhjelper for å få administrert vaksinen.
Kommuner og helseforetak må ta hensyn til begrensninger i hvem som har rett til å ordinere vaksine til enkeltperson i sin planlegging av vaksinasjon.
Dersom det kommer endringer i regelverket om ordinering av koronavaksiner, vil informasjon om dette bli formidlet til kommuner og helseforetak.
Meldeplikt til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK
All vaksinasjon er meldepliktig til SYSVAK [3]. For Covid-19 relaterte sykdommer (covid-19, influensa, pneumokokksykdom og kikhoste) er det krav om elektronisk innrapportering umiddelbart etter at vaksinasjon er gjennomført (SYSVAK-registerforskriften § 2-1). Det eneste unntaket er registrering av vaksinasjon av personer med hemmelig adresse, hvor melding skal sendes til FHI på papir (for prosedyre se SYSVAKs nettside). Vaksinasjonsmeldinger som registreres i SYSVAK må inneholde navn og fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer i tillegg til vaksinasjonsdato og vaksinekode. Årsak til vaksinasjon kan meldes for Covid-19 relaterte sykdommer.
For både å ivareta pasientsikkerhet og å fortløpende kunne følge vaksinasjonsdekningen trengs sanntidsdata. Derfor må all vaksinasjon meldes elektronisk til SYSVAK.
Dette bør fortrinnsvis gjøres via elektronisk pasientjournal, EPJ-system med elektronisk kommunikasjon med SYSVAK. Da kan helsepersonell både rapportere vaksinasjoner til SYSVAK, og journalføre vaksinasjoner, jfr. journalføringsplikten. FHI oppfordrer alle aktører til å ha nødvendig støtte i journalsystemene, og å ha tett oppfølging av leverandørene.
SYSVAK-nett er et alternativ for elektronisk registrering av vaksinasjoner for de helsevirksomheter som ikke har elektronisk pasientjournal (EPJ) med SYSVAK- kommunikasjon. Webløsningen kan i første omgang brukes på PC tilkoplet norsk helsenett, men det kan bli mulig å benytte nettbrett og smarttelefon som er koplet til internett på et senere tidspunkt.
Utdypende informasjon:
Om etterregistrering av koronavaksiner gitt i utlandet
Koronasertifikat
- Koronasertifikat - temaside
Målgrupper for koronavaksinasjon
Anbefalinger og prioriteringer i koronavaksinasjonsprogrammet er dynamiske. Endringer gjøres blant annet ut fra smittesituasjonen og kunnskap som tilkommer om vaksinenes egenskaper og om risikogrupper.
De første månedene etter at koronavaksine ble tilgjengelig var det knapphet på vaksine. Det var derfor nødvendig å prioritere innenfor de anbefalte gruppene. Det ble definert fem målsettinger for koronavaksinasjonsprogrammet i rangert rekkefølge. De høyest rangerte målene ble styrende for hvem som fikk tilbud om vaksine først.
De fem målsettingene for koronavaksinasjonsprogrammet i rangert rekkefølge:
- Redusere risiko for død
- Redusere risiko for alvorlig sykdom
- Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur
- Beskytte sysselsettingen og økonomien
- Gjenåpne samfunnet
Det var til å begynne med mest kunnskap om den direkte beskyttelsen av vaksinene. Vi vet nå at de godkjente vaksinene både gir beskyttelse mot covid-19 hos de som blir vaksinert (direkte effekt), men også at de i betydelig grad bidrar til å hindre smittespredning (indirekte effekt). Kunnskapen om den indirekte effekten har kommet underveis og gradvis blitt tillagt større vekt i vurderinger og anbefalinger.
Den betingede godkjenningen vaksinene har fått fra EMA og Legemiddelverket gjelder definerte aldersgrupper. Anbefalingene om hvem som bør tilbys vaksine i koronavaksinasjonsprogrammet (målgrupper) vil ikke nødvendigvis inkludere alle grupper som vaksinen er godkjent for.
I tillegg til vurderinger av risikogrupper, vaksinekunnskap og epidemiologiske scenarier er det i vaksineanbefalingene lagt til grunn etiske vurderinger gjort av en ekstern rådgivningsgruppe [4].
Prosessen og kunnskapsgrunnlaget forut for de første anbefalingene er beskrevet i en egen rapport [5]. Videre vurderinger og bakgrunn for justerte anbefalinger finnes her:
Les mer om prioriteringene:
Prioritert vaksinasjon ved liten tilgang på vaksine
Ved begrenset tilgang på vaksine gjelder følgende prioriteringsrekkefølge ved grunnvaksinasjon for grupper som er inkludert i koronavaksinasjonsprogrammet.
Prioriteringsrekkefølge koronavaksine:
- Beboere i sykehjem
- Alder 85 år og eldre
- Alder 75-84 år
- Alder 65-74 år og
samtidig personer mellom 18¤ og 64 år med sykdommer/ tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under). - Alder 55-64 år med underliggende sykdom/ tilstand (se listen under)
- Alder 45-54 år med underliggende sykdom/ tilstand
- Alder 18-44 år med underliggende sykdom/ tilstand
- Alder 55-64 år
- Alder 45-54 år
- Alder 18-24 år og40-44 år
- Alder 25-39 år
- Alder 16-17 år
I tillegg kan barn og unge 5 til 15 år ta koronavaksine hvis de selv og foresatte ønsker.
Aldersinndelingen følger alderskohortene per år, det vil si at personer som er født i samme år tilbys vaksine samtidig.
Prioritering av helsepersonell
Helsepersonell har vært prioritert for vaksinasjon parallelt med de øvrige målgruppene.
Kriterieriene for prioritering av koronavaksine til helsepersonell som ble definert i januar 2021 la direkte beskyttelse og beredskap/kapasitet i helsetjenesten til grunn. Senere (juni 2021) ble også indirekte beskyttelse lagt til grunn.
Les mer om hvilke føringer som gjaldt for prioritering av helsepersonell:
- Veiledning for videre helsepersonellvaksinering i kommuner og helseforetak (FHI, 01.06.2021,PDF)
Helsepersonell som tilhørte risikogruppene, fulgte prioriteringsrekkefølgen for tilhørende medisinske risikogruppe, dersom det var i denne kategorien de ble tilbudt vaksine først.
Prioritering av andre personer som utfører helsepersonelloppgaver
I februar 2021 ble det åpnet for at følgende gruppe kunne prioriteres for koronavaksinasjon: Personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, men utfører pleie- og omsorgsoppgaver i pasient/brukers eget hjem og i den funksjonen innehar spesialkompetanse tilsvarende helsepersonell som er kritisk vanskelige å erstatte. Det gjaldt kun personer som utfører pleie- og omsorgsoppgaver for personer med alvorlige tilstander som krever spesialkompetanse og dermed hadde en funksjon som er kritisk vanskelige å erstatte. Dette kunne inkludere foreldre, andre familiemedlemmer (lønnet eller ulønnet) eller brukerstyrt personlig assistent (BPA) Kriteriene for prioritering av vaksinasjon av disse skulle sees i sammenheng med kriteriene for prioritering av helsepersonell. Helsepersonellkriteriene var beskrevet i verktøy til hjelp for kommunene som FHI utarbeidet, se lenke over.
Prioritering av personer med problematisk illegalt rusmisbruk
Det ble i mai 2021 åpnet for at personer med problematisk illegalt rusmisbruk kunne prioriteres som en egen gruppe, selv om de enkelte i gruppen ikke individuelt var prioritert i henhold til den overordnete prioriteringsrekkefølgen.
Les mer i:
Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19
Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker med økende alder. Ved høy alder øker også forekomsten av mange kroniske sykdommer. Type og alvorlighetsgrad av sykdom og antall underliggende sykdommer, kombinert med økende alder, vil påvirke risikoen for alvorlig forløp av covid-19.
Personer med følgende sykdommer/ tilstander er definert som risikogrupper:
Alder 65 år og eldre
Enkelte alvorlige helsetilstander hos personer 18 - 64 år*
- Organtransplantasjon*
- Immunsvikt*
- Hematologisk kreftsykdom siste fem år*
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)*
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS og cerebral parese)*
- Downs syndrom*
- Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*
Andre underliggende sykdommer/helsetilstander
- Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
- Diabetes
- Kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året**
- Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- Demens
- Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- Hjerneslag
Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.
*Disse sykdommene/tilstandene kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.
**Alvorlig astma definert iht. GINA trinn 4-5 (https://ginasthma.org/gina-reports/)
For mer detaljert informasjon om sykdommer/tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, se:
Hovedkapittelet om råd til risikogrupper og deres pårørende finner du her:
Gruppene som tilbys koronavaksine
Risikogrupper
- Beboere i sykehjem
- Alle som er 65 år eller eldre
- Personer 18 år (5 år*) - 64 år med en eller flere definerte sykdommer/ tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død av covid-19, som spesifisert i avsnittet over.
*Følg lenkene under til Vaksinasjonsveilederens kapittel om koronavaksine for utdypende tekst om vaksinasjon av barn og unge under 18 år.
Andre grupper
- Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
- Alle som er 16 år eller eldre anbefales (bør ta) koronavaksine.
- Barn fra fylte 5 år – 15 år tilbys (kan ta) koronavaksine
Barn under 16 år er ikke helserettslig myndige. Hos disse må det innhentes samtykke fra foresatte. Ved felles foreldreansvar må det foreligge samtykke til koronavaksinasjon fra begge foresatte.
Les mer:
- Vaksinasjon av barn og unge (Vaksinasjonsveilederens kapittel om koronavaksine)
- Vaksinasjon av gravide og ammende
Ansvar for å identifisere og tilby vaksiner til målgruppene
Kommunene og helseforetakene må ha planer for hvordan man kan identifisere og gi tilbud om vaksine til personer i målgruppene.
Se omtale av kommunenes ansvar i forhold til dette i koronavaksinasjonsveilederen:
Se omtale av helseforetakenes ansvar i koronavaksinasjonsveilederen:
Kommunikasjon
Sentrale mål i kommunikasjonsstrategi for koronavaksinasjonsprogrammet:
- De gruppene som anbefales vaksinasjon skal få den informasjonen de trenger for å kunne ta et informert valg om vaksinasjon
- Helsetjenesten skal ha nødvendig kunnskap til å gi råd til personer som blir anbefalt vaksinasjon og til befolkningen generelt
- Helsetjenesten som jobber med koronavaksinasjon, skal ha høy kunnskap om rutiner for god vaksinasjonspraksis, oppbevaring og administrasjon av vaksiner, melderutiner for satte vaksiner og for vaksinebivirkninger
Et overordnet prinsipp i kommunikasjonsarbeidet er åpenhet om kunnskapsgrunnlaget bak anbefalingene og usikkerheter.
Det er løpende kommunikasjon med kommunene i form av digitale informasjonsbrev med sentral informasjon etter hvert som premisser blir avklart. Nettsidene til Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet oppdateres fortløpende med informasjon til helsetjenesten og befolkningen generelt. Kampanjemateriellet legges fortløpende ut på nettsiden www.fhi.no/kvp.
Materiellet inkluderer blant annet digitale brosjyrer til publikum, filmer, egenerklæringsskjema, plakater og maler for informasjonsmateriell som kan brukes for å informere om tilbudet lokalt. Det blir gjennomført kvalitative og kvantitative undersøkelser av holdninger, kunnskap og tillit i målgruppene. Sentrale kommunikasjonstiltak testes i målgruppene.
Det er store forskjeller i folks forutsetninger for å kunne tilegne seg helseinformasjon. Alle skal kunne ta et informert valg tross sine ulike forutsetninger. Det krever tilpasset informasjon både på sentralt og ikke minst lokalt nivå.
Les mer om informasjonstiltak for grupper som kan være vanskelig å nå i Vaksinasjonsveilederen: Verktøykasse for et likeverdig vaksinasjonstilbud
FHI anbefaler at nøkkelpersonell i kommunen abonnerer på nyhetsvarsling for å holde seg oppdatert. Se tidligere utsendte informasjonsbrev.
Oppfølging og evaluering av koronavaksinasjonsprogrammet
Vaksinene er helt nye og skal brukes i store deler av befolkningen. Derfor er det viktig å få større kunnskap om hvor godt de beskytter mot sykdommen og i hvilken grad de bidrar til å begrense epidemien. Vi må også følge nøye med på eventuelle sjeldne bivirkninger. For å kunne gjøre det er det viktig med god sanntidsovervåkning av vaksinasjonsprogrammet. Da kan vi bedre sikre riktig bruk av vaksinen, samt god informasjon til myndighetene og befolkningen underveis i pandemien. Ved bruk av oppdaterte registerdata kan vi overvåke mulige bivirkninger og vaksinasjonsdekningen ved hyppig kobling med andre sentrale helseregistre og bruk av Beredskapsregisteret.
Overvåking og oppfølging av mulige bivirkninger
Alle vaksiner kan ha bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen er tatt i bruk og gitt til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Svært sjeldne bivirkninger (sjeldnere enn 1/10 000) vil ikke bli oppdaget før etter at vaksinen er tatt i bruk og et stort antall er blitt vaksinert.
I Norge er det gode nasjonale systemer for overvåking av mulige bivirkninger etter vaksinasjon og disse forbedres nå ytterligere.
Det er Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet som overvåker mulige bivirkninger i Norge etter at vaksinene tas i bruk. Dette arbeidet er en del av et utstrakt internasjonalt samarbeid. Meldesystemet i Norge omfatter rapportering fra både helsepersonell og pasienter. Helsepersonell kan nå melde mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon på elektronisk skjema via melde.no. Privatpersoner kan selv melde inn mistenkte bivirkninger til Legemiddelverket via elektronisk meldeskjema, uten å gå via helsepersonell.
I tillegg vil vaksineprodusentene bli pålagt å gjøre systematiske sikkerhetsstudier etter studieprotokoller bestemt av EMA så snart vaksinen er i bruk. Studiene vil være beskrevet i produsentenes risikohåndteringsplaner.
Hensikten både med nasjonale og internasjonale legemiddelmyndigheters bivirkningsovervåking og vaksineprodusentenes sikkerhetsstudier, er å kunne fange opp signaler om eventuelle nye og ukjente bivirkninger raskest mulig.
Det er definert et utvalg av symptomer/mulige komplikasjoner som det kan være aktuelt å følge opp spesielt i overvåkningen etter at vaksinene tas i bruk, såkalte adverse events of special interest (AESI). Se listen over AESI. Denne listen er basert på teoretiske vurderinger av vaksinenes egenskaper, erfaring fra bruk av lignende vaksinetyper, samt egenskaper ved SARS-Cov2-viruset og symptomer sett ved covid-19 sykdom. Listen sier ikke noe om at det er sett årsakssammenheng mellom vaksinene og symptomene oppført. Det finnes en rekke publikasjoner som oppsummerer og kan brukes som verktøy for å vurdere potensielle risikoer ved de nye vaksinetypene, se Benefit-Risk Assessment of VAccines by TechnolOgy (BRAVATO; ex-V3SWG).
Se film om overvåkning og oppfølging av mistenkte vaksinebivirkningerAnalyser og forskning
Det er behov for monitorering og forskning utover den ordinære overvåkingen, med mulighet for å gjøre mer inngående analyser av sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon. Modellering og prevalensstudier vil ytterligere kunne bidra til dette arbeidet.
Som en del av oppfølgingen av koronavaksinasjonsprogrammet er det utarbeidet en plan for forskning sammen med aktuelle avdelinger ved Folkehelseinstituttet og eksterne aktører. Dette innebærer blant annet etableringen av prevalensstudier som kan følge med på hvordan vaksinasjonen påvirker spredning og forekomst av infeksjoner med koronavirus i Norge. Det etableres også registerstudier, som vil avdekke hvordan vaksinasjonsdekning i ulike grupper utvikler seg over tid. Disse studiene vil også gi mulighet for å gjøre mer inngående analyser av eventuelle sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon.
Gjenåpning og lettelser
Hvordan vaksinasjon påvirker covid-19-pandemien i Norge avhenger av en rekke forhold:
- Vaksinasjonshastigheten, som blant annet påvirkes av tilgangen på vaksine
- Hvor stor andel av de anbefalte gruppene som tar imot et tilbud om vaksine (vaksinasjonsdekning)
- Hvilke befolkningsgrupper som er vaksinert og rekkefølgen på vaksinasjon
- Hvor effektiv vaksinene er i å redusere risiko for alvorlig sykdom og død hos den enkelte
- Hvor effektiv vaksinene er til å gi befolkningen immunitet
- Hvor effektive vaksinene er til å hindre smittespredning
- Hvor lenge vaksineeffekten varer og betydningen av virusmutasjoner
Det er allerede gitt flere lettelser i smitteverntiltakene for vaksinerte, og det forventes å komme flere fremover, både på individ- og samfunnsnivå. Likevel vil de andre smitteverntiltakene komme til å være viktig i lang tid. Les mer om begrepene som brukes og om hvilke lettelser som til nå er gitt for personer som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19:
Les mer
Les mer på Folkehelseinstituttets temaside om koronavaksinasjonsprogrammet
- Koronavaksinasjonsprogrammet (Folkehelseinstituttet)
Faglige notater fra Folkehelseinstituttet som grunnlag for nasjonale beslutninger
Sentral informasjon hos andre:
- Les mer på Regjeringens hjemmesider om det nye koronavaksinasjonsprogrammet
- Informasjon om vaksiner mot covid-19 (Legemiddelverket)