Inneklima i skoler og barnehager
Artikkel
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Ventilasjon, renhold og det å fjerne fuktskader, muggsopp og støv har betydning for inneklima i skoler og barnehager. Enkle tiltak som bruk av innesko og lufting i timer og friminutt, bidrar også til bedre luft. Bruk gjerne Folkehelseinstituttets sjekklister for å kartlegge kort- og langsiktige tiltak.
Godt inneklima i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og læring for barn og unge.
Mange opplever skoler der mangelfullt vedlikehold og dårlig ventilasjon medfører at elever og ansatte opplever dårlige inneklimaforhold. Ifølge opplæringsloven har alle elever i grunnskolen og i videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Vår rapport fra 2016 viser at 68 prosent av landets skoler var godkjent etter § 6 i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 18 prosent av skolene var ikke godkjente, og 12 prosent hadde midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår.
Rapporten viser også at inneklimaproblemene i skoler og barnehager ser ut til å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold.
Helseplager
Barn og unge er særlig følsomme for dårlig inneklima. De unge kroppene håndterer forurensninger og forgiftninger dårligere enn en voksen kropp. Spesielt de minste barna puster også inn mer luft i forhold til kroppsvekt, har større grad av hånd til munn-kontakt, og er generelt ikke like flinke til å unngå forurensinger som det voksne er.
Karbondioksid (CO2)
Flere studier viser sammenhenger mellom høye konsentrasjoner av karbondioksid (CO2)i inneluft og helseplager som hodepine og irritasjon i slimhinner, nedsatt arbeidskapasitet og mistrivsel. Sammenhengene mellom høye CO2-nivåer og plager tilskrives ikke først og fremst CO2-innholdet i inneluften, men at det også blir høyere konsentrasjoner av andre luftforurensninger når ventilasjonskapasiteten er for dårlig.
Med høye CO2-nivåer følger det en følelse av tung luft og sjenerende lukt, som i varierende grad vil plage enkeltindivider.
Det er usikkert om CO2-konsentrasjonen alene har betydning for kognitive funksjoner, det vil si evne til konsentrasjon, hukommelse, problemløsning og språk. I en undersøkelse fant man blant annet at ved å øke CO2-nivået til 1800 mg/m3 i ellers normale miljøer, var det moderate reduksjoner i evnen til å gjennomføre beslutninger.
Uønskede effekter på helse og skoleprestasjoner
Flere studier har vist at ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne.
De uønskede helseeffektene som barna kan få, er særlig utløsning og/eller forverring av luftveisinfeksjoner, astma og luftveisallergi. Barna kan også få hodepine og irriterte slimhinner i luftveiene. Eventuelle sykdommer og arvelige faktorer har betydning for hvor mye plaget det enkelte barn blir.
Måling av inneklima
Konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i skolenes klasserom og i barnehagene sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre tilførsel av frisk luft.
Folkehelseinstituttet har i inneklimarapporten latt den eksisterende normverdien stå uendret på 1800 mg/m3 (1000 ppm). Dersom CO2-innholdet overstiger denne verdien, er det et tegn på at ventilasjonen er for dårlig i forhold til antall personer som oppholder seg i rommet.
Grunnen til at det er satt en norm for CO2 i inneluft, er at i rom med mange personer vil et høyt CO2- nivå tyde på at luftskiftet er for lavt.
Karbondioksid (CO2) produseres ved stoffskiftet i kroppen og overføres til luften vi puster ut. I vanlige innemiljøer vil derfor mennesker være kilden til CO₂ i inneluften. Høye CO2-konsentrasjoner tyder på dårlig ventilasjonskapasitet i forhold til personbelastningen. Overskridelser av normen vil avhenge av antall mennesker og ventilasjon.
- Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra Folkehelseinstituttet - kapittel 15 Karbondioksid (CO2)
Viktig å se helhetlig på inneklima i klasserommene
Kommunene bør ha som mål å overholde normkravene for CO2-nivåene i inneluften. Samtidig må man ikke la enhver CO2-overskridelse styre prioriteringene.
Man må se helhetlig på problemer med inneklima. Hvis CO2-normen overskrides noe, bør man også vurdere annen forurensning i rommet. Slike forurensninger bør fjernes, eller først og fremst reduseres. Økt ventilasjon kan fortynne forurensningene som tilføres luften.
Kortsiktige tiltak har stor effekt
Mens man venter på nytt og bedre ventilasjonsanlegg, er det mye som kan gjøres for å bedre inneklimaet:
- bedre renhold
- fukt- og muggrenovering
- innføre bruk av innesko
Dersom man etter innføring av slike tiltak står igjen med at CO2-normen fortsatt overskrides mot slutten av timen, tilsier dette at det har vært gjort en fornuftig prioritering. Tilstrekkelige tiltak i tillegg vil da være:
- kortere sammenhengende bruk av lokalene
- eventuelt en kort luftepause midt i timen når mange elever er til stede
Inneklimaforhold i skoler og barnehager er behandlet i rapporten «Anbefalte faglige normer for inneklima» (2015). Miljørettet helsevern overfor barn og unge er i tillegg ivaretatt i egen forskrift. Denne forskriften er knyttet til den nye folkehelseloven som trådde i kraft 1. januar 2012.