Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal plan for koronavaksinasjon.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal plan for koronavaksinasjon.


Målet er å legge til rette for mulig oppstart av vaksinasjon så snart en godkjent vaksine er tilgjengelig. Planen skal inkludere forberedelse, gjennomføring og oppfølging av vaksinasjon.  

Arbeidet skjer i samarbeid med Helsedirektoratet, Legemiddelverket, og Direktoratet for e-helse. Representanter fra kommuner, helseforetak og fylkesmannsembeter skal også involveres der det er relevant. 

For å lykkes, må vi samarbeide godt med blant andre kommunehelsetjenesten, fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Det etableres også nasjonale systemer digital infrastruktur og distribusjon. Det vil være ulike krav til disse systemene avhengig av type vaksine. Dette avklares i nært samarbeid med leverandør av den enkelte vaksine.  

Sannsynligvis vil flere ulike vaksiner være i bruk samtidigTrolig vil det være et todoseregime for flere av vaksinene. Dermed blir sanntidsregistrering av vaksinasjon i SYSVAK viktig for en god overvåking av vaksinasjonsprogrammet. 

Folkehelseinstituttets arbeid med den nasjonale planen er delt inn i fem områder:

Koronavaksine - tematisk områder.JPG

Implementering 

Regjeringen har besluttet en innkjøpsstrategi som muliggjør tilgjengelighet til flere vaksinekandidater.  

Norge får tilgang til å kjøpe vaksinedoser til den norske befolkningen basert på de avtaler EU kommisjonen forhandler frem med vaksineprodusenter.  

Strategien legger opp til innkjøp av, og tilgang til flere ulike vaksinetyper i Norge. Dette kan gi mulighet til å tilpasse vaksine til ulike grupper i befolkningen. Det gir også økt forsyningssikkerhet dersom det skulle oppstå produksjonssvikt av en eller flere vaksiner. Samtidig kan det gi betydelige utfordringer, ikke bare ved den praktiske gjennomføringen, men også kommunikasjonsmessig. 

Kommuner og helseforetak bør være forberedt på at det vil kunne komme ulike vaksiner med ulike egenskaper, for ulike målgrupper og med ulike krav til oppbevaring. Folkehelseinstituttet utvikler en plan for håndtering og distribusjon av vaksiner mot covid-19. Planen skal sikre vaksine på riktig sted, til riktig tid i riktig mengde og av riktig kvalitet. Det utvikles også en veileder for praktisk gjennomføring av vaksinasjon i kommuner og helseforetak.  

Forutsetninger for å lykkes vil være forutsigbare leveranser fra produsent, kontroll på logistikk, gode systemer for å oversette retningslinjer for prioritering av hvem som skal ha vaksine til antall doser som leveres pekommune og helseforetak, godt samspill med distributør og god kommunikasjon med personer i kommuner og helseforetak som skal sette vaksinene. 

Anbefaling og prioritering  

Den faglige prosessen med å definere hvilke grupper som skal anbefales koronavaksine, pågår nå.  På grunn av begrenset tilgang, vil det sannsynligvis også bli en streng prioritering av vaksinen i starten.  

Det er Folkehelseinstituttet som utarbeider anbefalinger om mål for vaksinasjonen, kriterier for bruk av ulike vaksiner og anbefalinger om prioritering av grupper for vaksinasjon. Regjeringen bestemmer mål og prioriteringer basert på anbefalinger og råd fra Folkehelseinstituttet. All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Hvilke grupper i befolkningen som vaksinen(e) kan brukes til, avhenger av nytte/ risikoforholdet og hvilke grupper vaksinene blir godkjent forVi er særlig opptatt av grupper med økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og helsepersonellmen mye her avhenger av hvilke egenskaper vaksinen har og hvilken dokumentasjon som foreligger. Mye av den informasjonen blir først tilgjengelig når vaksinen godkjennes av det europeiske legemiddelbyrået, EMA. Det kan også bli lagt vekt på flere forhold, blant annet den epidemiologiske situasjonen og hvilke geografiske områder som trenger vaksinen mest på det aktuelle tidspunkt vaksine er tilgjengelig. De vaksinekandidatene som har kommet lengst, er ikke testet på barn under 16 år. Barn har også lavere sykdomsbyrde enn resten av befolkningen. Det er derfor mindre sannsynlig at barn vil blir anbefalt vaksinasjon. 

Å bygge tilstrekkelig produksjonskapasitet for vaksiner på kort tid er krevende. For helt nye vaksinetyper vil dette være ekstra utfordrende. Men selv for vaksiner som bruker kjente prinsipper vil det ta tid å bygge opp kapasitet til å produsere tilstrekkelig mengder vaksine. Nasjonale myndigheter og private aktører har i flere land gått sammen om å dele finansiell risiko og bygge ut tilstrekkelig produksjonskapasitet.  

koonavaksine anbefalinger og prioriteringer.JPG

Overvåkning og oppfølging 

Vaksinene er helt nye og skal potensielt brukes i store deler av befolkningen. Derfor er det viktig å få kunnskap om hvor godt de beskytter mot sykdommen og i hvilken grad de bidrar til å begrense epidemien. Vi må også følge nøye med eventuelle sjeldne bivirkningerFor å kunne gjøre det må vi ha på plass god sanntidsovervåkning av vaksinasjonsprogrammet. Da kan vi bedre sikre riktig bruk av vaksinen, samt god informasjon til myndighetene og befolkningen underveis i pandemien. Ved bruk av registerdata kan vi overvåke mulige bivirkninger og vaksinasjonsdekningen ved hyppig kobling med andre sentrale helseregistre og bruk av Beredskapsregisteret 

Det er avgjørende at registerdataene er oppdaterte for å danne et godt  beslutningsgrunnlag i analysene.  

Det er behov for monitorering og forskning utover den ordinære overvåkingen, med mulighet for å gjøre mer inngående analyser av sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon. Modellering og prevalensstudier vil ytterligere kunne bidra til dette arbeidet. 

Overvåking og oppfølging av mulige bivirkninger

Alle vaksiner kan ha bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen er tatt i bruk og gitt til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Svært sjeldne bivirkninger (sjeldnere enn 1/10 000) vil ikke bli oppdaget før etter at vaksinen er tatt i bruk og et stort antall er blitt vaksinert.

I Norge er det gode nasjonale systemer for overvåking av mulige bivirkninger etter vaksinasjon og disse forbedres nå ytterligere.

Det er Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet som overvåker mulige bivirkninger i Norge etter at vaksinene tas i bruk. Dette arbeidet er en del av et utstrakt internasjonalt samarbeid. Meldesystemet i Norge omfatter rapportering fra både helsepersonell og pasienter. Helsepersonell kan nå melde mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon på elektronisk skjema via melde.no. Privatpersoner kan selv melde inn mistenkte bivirkninger til Legemiddelverket via elektronisk meldeskjema, uten å gå via helsepersonell.

I tillegg vil vaksineprodusentene bli pålagt å gjøre systematiske sikkerhetsstudier etter studieprotokoller bestemt av EMA så snart vaksinen er i bruk. Studiene vil være beskrevet i produsentenes risikohåndteringsplaner.

Hensikten både med nasjonale og internasjonale legemiddelmyndigheters bivirkningsovervåking og vaksineprodusentenes sikkerhetsstudier, er å kunne fange opp signaler om eventuelle nye og ukjente bivirkninger raskest mulig.

Basert på det man vet til nå om de vaksinetypene som er aktuelle for covid-19 vaksine er det definert et utvalg av symptomer/mulige komplikasjoner som det kan være aktuelt å følge opp spesielt i overvåkningen etter at vaksinene tas i bruk, såkalte adverse events of special interest (AESI). Listen over AESI er tilgjengelig her. Denne listen er basert på teoretiske vurderinger av vaksinenes egenskaper, erfaring fra bruk av lignende vaksinetyper, samt egenskaper ved SARS-Cov2-viruset og symptomer sett ved covid-19 sykdom. Listen sier ikke noe om at det er sett årsakssammenheng mellom vaksinene og symptomene oppført. Det finnes en rekke publikasjoner som oppsummerer og kan brukes som verktøy for å vurdere potensielle risikoer ved de nye vaksinetypene her.

Kommunikasjon 

Nasjonal kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonstiltak for koronavaksinasjonsprogrammet er under utvikling. Det er en omfattende oppgave å planlegge kommunikasjonen rundt nye vaksiner hvor mye fortsatt er ukjent både om vaksinenes egenskaper og hvordan vaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres.  

Når den første vaksinen er godkjent, kan det gå raskt til oppstart av vaksinasjon. Kommunikasjonsplanene er derfor fleksible slik at de kan justeres i henhold til informasjon som tilkommer underveis om de aktuelle vaksinene, anbefalinger og oppstartstidspunkt. Eoverordnet prinsipp i kommunikasjonsarbeidet er åpenhet om kunnskapsgrunnlaget bak anbefalingene og usikkerheter. Målgruppene skal få den informasjonen de trenger for å kunne ta et informert valg om vaksinasjon. Informasjon til helsetjenesten skal bidra til god kunnskap og drift av vaksinasjonsprogrammet 

Det vil bli gjennomført kvalitative og kvantitative undersøkelser av holdninger, kunnskap og tillit i målgruppene.  Sentrale kommunikasjonstiltak vil bli testet. Det vil bli laget en tidsplan på hva som bør kommuniseres til hvilket tidspunkt. Det vil være løpende kommunikasjon med kommunene i form av brev med sentral og viktig informasjon etter hvert som den faller på plass. 

Analyser og forskning 

Som en del av oppfølgingen av koronavaksinasjonsprogrammet utarbeides det en plan for forskning sammen med aktuelle avdelinger ved Folkehelseinstituttet og eksterne aktører. Dette innebærer blant annet etableringen av prevalensstudier som kan følge med på hvordan vaksinasjonen påvirker spredning og forekomst av infeksjoner med koronavirus i Norge. Det etableres også registerstudier, som vil avdekke hvordan vaksinasjonsdekning i ulike grupper utvikler seg over tid. Disse studiene vil også gi mulighet for å gjøre mer inngående analyser av eventuelle sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon. 

Hvilken effekt kan koronavaksine ha på pandemien?  

Hvor raskt vi kan gå tilbake til en mer normal hverdag etter at vaksinasjonen er kommet i gang, vet vi ikke enda. Hvordan vaksinasjon vil påvirke pandemien avhenger av en rekke forhold:  

  • Hvor raskt vaksinen(e) vil bli tilgjengelig i Norge, samt hvor mange doser som blir levert, og når 
  • Utviklingen av pandemien, og effekten av immunitet og smittepress i befolkningen når vaksinen(e) er tilgjengelig  
  • Hvilke befolkningsgrupper vaksinen(e) vil bli godkjent for 
  • Hvilke befolkningsgrupper som vil bli anbefalt vaksine, samt rekkefølgen på vaksinasjon   
  • Hvor effektiv vaksinen(e) er i å redusere risiko for alvorlig sykdom og død hos den enkelte 
  • Hvor effektiv vaksinen(e) er til å hindre smittespredning og gi befolkningen immunitet 
  • Hvor stor andel av de anbefalte gruppene som tar imot et tilbud om vaksine (vaksinasjonsdekning) 
  • Hvor lenge vaksinen(e) beskytter mot infeksjon 

Kunnskap og riktig bruk av godkjente vaksiner vil kunne påvirke pandemien betydelig og på sikt gi lettelser i smitteverntiltakene. Men det vil kunne ta tid fra oppstart av vaksinasjon til vi er tilbake til normalen. Andre smitteverntiltak, beredskap og behandlingskapasitet i helsetjenesten vil fortsatt være viktig i lang tid etter at de første vaksinene kommer.  

Historikk

03.11.2020 La i lenken til regjeringen.no til siden om vaksineavtaler og internasjonal fordeling av vaksine