Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Spørsmål og svar

Om HPV (humant papillomavirus)

Ofte stilte spørsmål om HPV

Hva er HPV (humant papillomavirus)?  

HPV er en forkortelse for humant papillomavirus. Det finnes over 100 forskjellige typer humant papillomavirus. Noen typer er helt ufarlige, mens andre kan forårsake celleforandringer og kreft.

Hvordan smitter HPV? 

Noen HPV-typer smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er vår vanligste seksuelt overførbare infeksjon. Omlag 70 prosent av seksuelt aktive blir smittet av HPV i løpet av livet, de fleste i ung alder. For de fleste går infeksjonen over av seg selv.

Hvordan kan man beskytte seg mot HPV?         

Det er i praksis vanskelig å beskytte seg godt mot at HPV overføres seksuelt. Kondom gir begrenset beskyttelse fordi viruset også kan finnes på huden rundt kjønnsorganer som kondomet ikke dekker.

Hvordan vet man at man har HPV?        

De fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Noen av de typene som smitter seksuelt er ufarlige og merkes ikke, noen andre kan gi kjønnsvorter.

Hva er sammenhengen mellom HPV-infeksjon og kreft?

HPV-infeksjon er en forutsetning for utvikling av livmorhalskreft. HPV-virus av høyrisikotype kan hos noen forårsake en vedvarende infeksjon som på lang sikt kan føre til livmorhalskreft. Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av ca 10-30 år. Andre former for kreft som kreft i ytre kjønnsorganer og skjede hos kvinner, kreft i penis hos menn, og i svelg og endetarmskanalen hos begge kjønn er i varierende grad forårsaket av HPV. Man vet ikke hvorfor noen av dem som smittes får kreft, mens andre ikke får det.

Hvor mange får HPV-relatert kreft?      

Det totale antallet HPV-relaterte krefttilfeller ligger på omtrent 600 i året. Kreftforeningen sine nettsider har en oversikt over antall krefttilfeller i Norge i 2014 som kan skyldes HPV:

  • Livmorhalskreft: 338 tilfeller. 100 % er relatert til HPV-infeksjon.
  • Analkreft (endetarmsåpning), kvinner: 61 tilfeller, menn: 25 tilfeller. 90 % er relatert til HPV-infeksjon.
  • Vaginalkreft (skjede): 19 tilfeller. 81 % er relatert til HPV-infeksjon.
  • Kreft i svelg (tungebasis, mandler og oropharynx), kvinner: 39 tilfeller, menn 133 tilfeller. 57 % er relatert til HPV-infeksjon
  • Peniskreft: 54 tilfeller. 47 % er relatert til HPV-infeksjon.
  • Vulvakreft (kjønnslepper): 89 tilfeller. 29 % er relatert til HPV-infeksjon.

Kilde: Kreftregisteret.no og rapporten Kreft i Norge 2014. Mer informasjon: https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/

 

Hvem kan få HPV-infeksjon og hvordan vet man om man har det?       

Alle som har seksuell kontakt kan bli smittet av HPV. Man kan få HPV-infeksjon selv om man har hatt få eller bare én seksualpartner. Risiko for HPV-smitte øker med økende antall seksualpartnere.

Det gjøres i dag ikke rutine-testing for HPV-infeksjon, og infeksjonen kan ikke behandles. Det er derfor viktig å ta imot invitasjonen til deltakelse i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft som alle kvinner mottar fra 25-års alder. HPV-testing brukes i dag hovedsakelig som ledd i videre utredning av de tilfeller hvor celleprøver fra livmorhalsen har vist celleforandringer. Alvorlige celleforandringer i livmorhalsen behandles.  Det er ikke nødvendig (eller ønskelig) med HPV-testing før HPV-vaksinasjon.

Hvordan kan man bli kvitt HPV-infeksjon?         

HPV-infeksjon i seg selv kan ikke behandles. I de fleste tilfellene forsvinner infeksjonen av seg selv uten å gi symptomer. Kjønnsvorter forsvinner som regel av seg selv etter noen måneder (inntil et par år), men kan også behandles ved å fjerne vortene (frysebehandling m.m). Alvorlige celleforandringer (forstadier til kreft) i livmorhalsen kan påvises i prøver fra livmorhalsen og behandles ved en operasjon hvor den ytterste delen av livmorhalsen fjernes (konisering).

Kan HPV-infeksjon påvirke svangerskap og foster?       

Gravide kvinner som er konisert har økt risiko for senabort og for tidlig fødsel. (HPV-smitte fra mor til barn under fødsel er sjeldent, men kan ikke utelukkes helt. I sjeldne tilfeller vil slik smitte kunne føre utvikling av vorter (papillomer) i barnets hals (respiratorisk papillomatose). Slike papillomer skyldes oftest de samme HPV-typene som kan gi kjønnsvorter.)

Hva skjer hvis man får celleforandringer?          

Ved alvorlige celleforandringer må en del av livmorhalsen opereres bort for å forhindre utvikling av kreft (‘konisering’). Gravide som tidligere koniserte har noe økt risiko for abort og for tidlig fødsel.

Kan man ta regelmessig celleprøve i stedet for HPV-vaksine for å forebygge livmorhalskreft?

Celleprøvene fanger ikke opp alle krefttilfeller, derfor anbefaler vi å gjøre begge deler. Den beste beskyttelsen får de som både tar HPV-vaksine og deltar i Livmorhalsprogrammet.  Celleprøver anbefales fra fylte 25 år. Mer informasjon:

Kan man la være å følge Livmorhalsprogrammet hvis man har tatt HPV-vaksine?           

Nei. Det er viktig at også alle vaksinerte følger Livmorhalsprogrammet fordi HPV-vaksinen ikke beskytter mot alle kreftfremkallende HPV-typer, og fordi vaksinasjon ikke hjelper mot en HPV-infeksjon som kvinnen eventuelt allerede har ved tidspunkt for vaksinasjon. Mer informasjon:

Kan andre kreftfremkallende typer overta for type 16 og 18 (replacement)?   

Vi kan ikke utelukke at andre kreftfremkallende HPV-typer kan overta, men dette oppfattes som lite sannsynlig. Infeksjon med andre typer forekommer parallelt med infeksjon med type 16 og 18 også i dag. HPV er et meget stabilt virus og det er etter mange års erfaring med HPV-vaksine lite som tyder på at replacement forekommer.