Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Råd til helsepersonell om zikafeber

Norske helsemyndigheter har oppdatert anbefalinger om testing etter reise med eksponering for zikavirus og hvordan gravide som kan ha vært utsatt for zikasmitte bør følges opp.

Colourbox.com
Colourbox.com

Hopp til innhold

De store utbruddene av zikafeber som man så i mange deler av verden i 2015 og 2016 har nå avtatt, men undersøkelser har vist at zikavirus kan forekomme endemisk som sporadiske tilfeller i uoverskuelig framtid i store deler av det amerikanske kontinent, Sør-øst Asia , Afrika og Oseania.  Norske helsemyndigheter har derfor oppdatert råd til gravide og andre reisende til zikaområder. De nye reiserådene er basert på risikovurderinger utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smitteverninstituttet (ECDC). I tillegg kan nå flere helseforetak tilby antistofftesting for zikavirus og det er derfor åpnet for å utvide indikasjoner for zikatesting. 

Risikoen for at gravide blir smittet med zikaviruset ved reise er liten, men siden konsekvensene dersom den gravide blir smittet kan bli store anbefaler norske helsemyndigheter gravide å utsette ikke-nødvendige reiser til områder hvor zikaviruset kan forkomme.

Testing

Testing for zikaviruset skal gjøres hos fastlegen og kan være aktuelt i følgende situasjoner:

  • Personer som har vært i zikaområder og utvikler symptomer på zikafeber, Guillain-Barrés syndrom eller andre nevrologiske komplikasjoner.

  • Gravide som har oppholdt seg i land med zikavirus eller har blitt gravid under oppholdet. Testing anbefales uavhengig av symptomer eller ikke.

  • Menn som har oppholdt seg i land med zikavirus og har en gravid seksualpartner, og hvor det er vanskelig å bruke kondom eller avstå fra seksuell aktivitet under hele graviditeten.

  • Kvinner eller par som har oppholdt seg i zikaområder og planlegger snarlig graviditet og ikke kan vente med graviditet i den anbefalte perioden etter hjemkomst

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en diagnostisk algoritme for personer som har oppholdt seg i zikaberørte områder.

Normalt vil prøver i forbindelse med graviditet tilbys både mannen og kvinnen. For å være sikker på prøveresultatet kan test tas først 4 uker etter hjemkomst. Kondom bør brukes til testresultat foreligger. 

Gravide som tester positivt på enten PCR eller antistoffpåvisning skal henvises til fostermedisinske sentre. Sentrene har erfaring med denne type problemstillinger og tilbyr gravide utvidet diagnostikk, rådgivning, og oppfølging ved behov. 

Kontaktinformasjon til fostermedisinske sentere

  • St. Olavs Hospital, Nasjonalt senter for fostermedisin. Telefon: 72 57 59 25 Adresse: Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim

  • Oslo Universitetssykehus, Seksjon for fostermedisin og ultralyd.  Telefon: 23 07 26 25 Adresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo

  • Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken, Seksjon for fostermedisin og ultralyd. Telefon: 55 97 43 31  Adresse: Postboks 1400, 5021 Bergen

  • Universitetssykehuset i Nord-Norge, Fødepoliklinikken. Telefon: 77 62 64 50 Adresse: Postboks 24, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

  • Stavanger Universitetssykehus, fødepoliklinikken.  Telefon: 51 51 81 70  Adresse: Armauer Hansens vei 20, 4011 Stavanger. 

De fostermedisinske sentrene og Folkehelseinstituttet har utarbeidet anbefalinger for testing og annen oppfølging av nyfødte hvor man har mistanke om zikavirus-infeksjon under svangerskapet. 

Hvilke prøver skal tas og hvor skal de sendes?

Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle relevante kliniske opplysninger. Ved mistanke om akutte tilfeller kan urinprøve være et supplerende prøvemateriale.

Analyser som utføres er: 

  • Påvisning av anti-zikavirus IgM/IgG ELISA (minumum 5-10ml serumprøve) ved spørsmål om nylig eller tidligere smitte/immunitetsundersøkelse.

  • Påvisning ved direkte agenspåvisning (virus) ved PCR i serum/ EDTA-plasma (5-10ml) evt og i urin ved spørsmål om akutt sykdom.

Ved akutt sykdom kan diagnosen stilles ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i serum i løpet av de første 5-7 dagene etter symptomdebut. Antistoffpåvisning (IgM) er mulig fra en til to uker etter symptomdebut, men kan være forsinket eller fraværende, avhengig av om pasienten tidligere har hatt infeksjon med et flavivirus (for eksempel denguevirus).  IgG kan enkelte ganger påvises så tidlig som et par uker etter siste eksponering, men kommer noe forsinket etter IgM.

Ved negativ antistoffprøve (IgM og IgG) fire uker etter siste eksponering, er zikasmitte mindre sannsynlig.

.Testing for zikavirus (antistoffmålinger) utføres ved Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus Ullevål, St. Olavs hospital og Haukeland universitetssykehus . PCR kan bare utføres ved Folkehelseinstituttet og St.Olavs hospital. Prøvene (serum, evt. EDTA-plasma og/eller urin) sendes i romtemperatur til laboratoriet 

Meldingsplikt

Zikafeber-infeksjon har vært meldingspliktig til MSIS siden oktober 2016.  For meldingskriterier se: