Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Fakta om zikafeber

Zikaviruset overføres hovedsakelig med gulfebermyggen Aedes aegypti. Sykdommen gir normalt et mildt sykdomsbilde, men hos smittede gravide kan viruset forårsake skader på fosteret.

zika aedis aegypti
Foto: CDC/James Gathany

Hopp til innhold

Zikafeber forårsakes av zikavirus som hovedsakelig overføres med mygg. Smitteoverføring kan også skje fra mor til fosteret under svangerskapet. Zikaviruset kan i sjeldne tilfeller smitte seksuelt både fra menn og kvinner og ved blodgivning.

Zikaviruset ble første gang isolert i 1947, og i 1952 ble antistoffer mot viruset for første gang påvist hos mennesker. Det første sykdomstilfellet hos mennesker ble påvist i Uganda 1964. Siden har viruset vist seg å være tilstede i mange afrikanske, asiatiske land og siden 2015 også på det amerikanske kontinent. Det er ikke rapportert myggoverført zikafeber i Europa.

Symptomer

Opptil 80 prosent av de som smittes med viruset vil ikke få symptomer eller plager. For de som utvikler symptomer er tiden fra smitte til utbrudd av sykdommen (inkubasjonstiden) vanligvis 3-12 dager. Symptomene er for de aller fleste milde og varer 2-7 dager med feber, øyebetennelse, leddsmerter og utslett. Symptomene kan være vanskelig å skille fra andre myggoverførte sykdommer som denguefeber og chikungunyafeber. Det er ikke noe som tyder på at barn er mer utsatt for alvorlig sykdom enn voksne.

Man vet foreløpig ikke med sikkerhet hvor lenge zikaviruset kan finnes i enkelte kroppsvæsker. Oppdatert kunnskap viser at etter gjennomgått infeksjon vil viruset være i blodet i ca. 1 uke, men viruset kan være i skjedesekret i ca. 2 uker og i sæd i opptil 6 måneder etter smittetidspunktet. Viruset kan derfor overføres seksuelt i lang tid etter man blir smittet med viruset.

Fosterskader under svangerskap

Det er nå bred vitenskapelig enighet om at zikavirus kan forårsake fosterskader hvis moren blir smittet under svangerskapet. Den alvorligste fosterskaden er mikrokefali. Mikrokefali er en nevrologisk tilstand hos nyfødte som innebærer at hodeskallen er liten, som regel et resultat av at hjernen har utviklet seg unormalt i fosterlivet. Også andre sykdommer kan forårsake mikrokefali. Hvor stor risikoen for utvikling av mikrokefali og andre fosterskader er ved smitte under graviditet er ikke fastslått. Det er foreløpig usikkert om risikoen er den samme om den gravide har vært syk eller bare har gjennomgått sykdommen uten symptomer. Det ser ut til at det er risiko for fosterskade ved smitte i hele graviditeten, men at risikoen r størst ved smitte i første og andre trimester. 

Oppfølging og behandling

Ved positiv zikatest hos gravide vil hun bli henvist til et av landets fem fostermedisinske sentere hvor hun vil få oppfølging. Disse sentrene har erfaring med denne type problemstillinger, og de gravide har ofte et behov for kompetent rådgivning. 

Det finnes ingen vaksine mot zikafeber eller spesifikk medisinsk behandling mot sykdommen.  

Forebygging

Personer som oppholder seg i områder med zika, bør være nøye med å beskytte seg mot myggstikk. Dette gjelder spesielt gravide dersom hun velger å reise til zikaområder. Det anbefales å bruke klær som dekker kroppen (langermet skjorte, lange bukser og sokker), å bruke myggmidler, sove under myggnett og eventuelt sprøyte boligen med insektmiddel. Myggmidler bør benyttes også på dagtid og innsmøringen gjentas ved svetting. Opphold i rom med luftkondisjonering reduserer risikoen for å bli stukket av mygg. Også andre enn gravide bør beskytte seg mot myggstikk når de oppholder seg i områder med zikafeber. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt eller alvorlige kroniske infeksjoner. Bruk av kondom ved seksuell aktivitet i zikaområder vil redusere risikoen for smitte. 

Testing

Det finnes to ulike metoder for å påvise om man er eller har vært smittet med zikaviruset. Begge metodene krever en blodprøve. Den vanligste er en såkalt antistoffprøve som viser om man på et tidligere tidspunkt har gjennomgått en infeksjon med zikavirus. Det er imidlertid vanskelig å si sikkert når personen har gjennomgått en zikainfeksjon utfra en slik test. Det er også mulig å påvise zikaviruset hos personer som har gjennomgår et akutt sykdomsbilde. Denne prøven kalles en PCR-prøve og brukes kun for testing av personer som har hatt eller har symptomer.

Zikavirus kan påvises i sæd, men foreløpig er slike undersøkelser ikke allment tilgjengelig i Norge.

Undersøkelser for zikavirus utføres bare på de største sykehusene og på Folkehelseinstituttet. 

Testing for zikaviruset er en blodprøve som tas hos fastlegen. Det kan være aktuelt når:

  • personer som har vært i zikaområder utvikler symptomer på zikafeber
  • gravide har oppholdt seg i land med zikavirus eller kvinnen har blitt gravid under oppholdet
  • menn har oppholdt seg i land med zikavirus og har en gravid seksualpartner, og hvor de ikke bruker kondom eller avstår fra seksuell aktivitet under hele graviditeten
  • kvinner eller par har oppholdt seg i zikaområder og planlegger snarlig graviditet og ikke venter med å bli gravid i den anbefalte perioden etter hjemkomst

Prøver i forbindelse med graviditet kan tilbys både til mannen og kvinnen. For å være sikker på prøveresultatet kan testen først tas minst fire uker etter hjemkomst. Kondom bør brukes til testresultat foreligger.

For råd om graviditet etter hjemkomst fra zikaberørte områder se: