Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Spørsmål og svar

Generelle spørsmål og svar om tuberkulose

Publisert



Har du funnet en feil?

Generelle spørsmål og svar om tuberkulose

Hva er multiresistent tuberkulose?

Noen ganger blir tuberkulosebakterien motstandsdyktig mot ulike typer antibiotika, vi sier den er resistent. Noen tuberkulosebakterier er motstandsdyktige ( resistente) mot flere typer antibiotika. Dersom bakteriene er resistente mot antibiotikaene Rifampicin og Isoniazid, som er noen av de viktigste førstehåndsmedisinene, kalles den multiresistent.

De som blir syke med en slik multiresistent tuberkulosebakterie, må behandles med flere typer medisiner, og lenger enn vanlig, ofte opptil to år. For å unngå at tuberkulosebakterien blir motstandsdyktig mot medisinene, er det viktig at den som er syk tar medisinene sine hver dag i hele behandlingsperioden.

Hva er latent tuberkulose?

Hos mange som blir smittet av tuberkulosebakterien, gir ikke bakterien sykdom. Immunforsvaret holder bakterien under kontroll, slik at du holder deg frisk. Bare omtrent én av ti med slik smitte i kroppen vil en eller annen gang i livet kunne utvikle sykdom.

Å være smittet med tuberkulosebakterien, uten å være syk, kalles å ha latent tuberkulose. Du er ikke syk, og du kan ikke smitte andre. Mange med latent tuberkulose går hele livet uten å bli syke.

Hvis du har latent tuberkulose, og har andre risikofaktorer for å utvikle sykdom, kan det hende legen likevel synes du skal ta medisiner. Dette kalles forebyggende behandling. Forebyggende behandling er frivillig.

Kan man ha tuberkulose andre steder i kroppen enn i lungene?

Ja, det vanligste hos voksne er lungetuberkulose, men det er mulig å ha tuberkulosesykdom i for eksempel lymfeknuter, skjelettet eller bukhinnen. Det er bare tuberkulose i lungene som kan smitte andre.

Finnes det fortsatt tuberkulose i Norge?

Nå er det få i Norge som blir syke med tuberkulose. De senere årene har det vært ca 350 personer som får sykdommen hvert år. Mange har blitt smittet i andre land enn Norge. Ikke alle disse får tuberkulose som kan smitte andre.

Hva er symptomer på tuberkulose?

Tuberkulosesykdom utvikler seg oftest langsomt, over flere måneder. Symptomer kan være:

  • Feber/ nattsvette
  • Vedvarende hoste
  • Blodig oppspytt
  • Vekttap, uten at du har gjort noe for å gå ned i vekt

Ta kontakt med lege hvis du har noen av disse symptomene i mer enn tre uker, og er redd for at du kan være smittet med tuberkulose.

Kan hvem som helst få tuberkulose?

Ja, alle kan i utgangspunktet bli smittet av tuberkulose, men sykdommen er ikke veldig smittsom. Du er mest utsatt hvis du bor sammen med noen som har blitt syke med lunge-tuberkulose, eller du har vært mye sammen med dem over lengre tid. De fleste som blir smittet, blir aldri syke og aldri smitteførende. Noen grupper, spesielt de med nedsatt immunforsvar, er mer utsatt for å bli syke enn andre.

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose er en sykdom som skyldes bakterien Mykobakterium tuberculosis. Det er vanligst å få tuberkulose i lungene, men man kan også få det i andre deler av kroppen. Tuberkulose kan være en farlig sykdom hvis den ikke blir behandlet.

Smitterisiko

Bortsett fra nærkontakter til syke, er det andre risikogrupper for tuberkulose?

Det er større risiko for å utvikle sykdommen hvis du har andre sykdommer som svekker immunforsvaret ditt, for eksempel hiv. Du kan også få svekket immunforsvar hvis du bruker spesielle medisiner, for eksempel hvis du har fått transplantert et nytt organ fra en annen person.

Personer som har enkelte andre sykdommer, som diabetes eller nyresvikt, eller som er veldig tynne, kan også ha litt større sjanse for å utvikle tuberkulosesykdom, hvis de har blitt smittet med bakterien. Likevel vil de fleste som blir smittet ikke utvikle sykdommen.

Er barn mer utsatt for tuberkulose-smitte enn voksne?

Barn under fem år er noe mer utsatt for å bli smittet enn voksne. Barn under fem år har et mer umodent immunforsvar enn større barn og voksne. Hvis de blir smittet er det større sjanse for at de også blir syke av bakterien.

Hvis barn under to år blir syke av tuberkulose, er det oftere at de får alvorlige komplikasjoner av sykdommen enn det voksne og større barn gjør.

De aller fleste barn som er nærkontakter til tuberkulosepasienter, blir ikke syke. Dette gjelder til og med barn som har bodd tett på en mor eller far med smittsom tuberkulose. Av disse er det bare omtrent halvparten som blir smittet, og av de som blir smittet, er det bare en brøkdel som blir syke.

En jeg kjenner tar medisiner mot tuberkulose, kan jeg bli syk av å være sammen med henne?

Nei, når en pasient har tatt effektive medisiner mot tuberkulose i to – tre uker, regner vi dem ikke lenger som smittsomme. Hvis du har vært mye sammen med henne før det ble oppdaget at hun hadde tuberkulose, kan det likevel hende du vil få tilbud om undersøkelse.

Kan jeg ha smittet andre med tuberkulose - uten at jeg selv er syk?

Du kan bare smitte andre hvis du har tuberkulose i lungene. Du kan ikke smitte andre hvis du har latent tuberkulose, eller tuberkulose i andre deler av kroppen, f eks i lymfeknuter eller i skjelettet.

Noen ganger tar det litt tid før legene finner ut at du har tuberkulose i lungene. Da kan du ha smittet andre i tiden før, spesielt hvis du har hatt mye hoste. Legen tar prøver av oppspyttet ditt, eller fra lungene dine for å finne ut om du kan ha hostet opp mye bakterier. Alle nærkontakter til personer med smittsom lungetuberkulose skal få tilbud om undersøkelse for å finne ut om de er smittet.

Jeg har fått brev om å møte til tuberkulose-undersøkelse som en del av en smitteoppsporing, hva er dette?

Når det blir oppdaget at en person har tuberkulose i lungene, undersøker sykehuset hvor smittsom han eller hun kan ha vært. Hvis andre nærkontakter kan ha blitt smittet, vil kommunelegen innkalle dem til en undersøkelse. En slik undersøkelse av personer rundt en som er syk, kalles en smitteoppsporing.

Det er kommunelegen, ofte i samarbeid med sykehuslegen eller tuberkulosekoordinatoren, som bestemmer hvem som skal innkalles til en slik undersøkelse. Oftest vil de som har vært mest sammen med pasienten bli undersøkt først, for eksempel ektefelle, barn eller andre pasienten har tilbrakt mye tid sammen med. Hvis det oppdages tegn på at noen av disse kan ha blitt utsatt for smitte, kan kommunelegen bestemme at flere skal undersøkes, f eks fra arbeidsplassen, eller venner som har vært mye på besøk.

Hvis du bør undersøkes, men ikke bor i samme kommune som den som er syk, vil kommunelegen der du bor få beskjed om å kalle deg inn. Verken du eller kommunelegen får vite navnet på den som er syk.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet av tuberkulose?

Hvis du tror du er smittet med tuberkulose, bør du ta kontakt med lege. Legen din vil undersøke deg og bestemme hva slags undersøkelse du eventuelt trenger videre. Se spørsmål om hva slags tester som brukes for tuberkulose.

Hvordan smitter tuberkulose? Og hvor smittsomt er det?

Tuberkulose smitter gjennom små dråper i luften, som du ikke kan se. Dråpene kommer fra nesen eller munnen til en person som har smittsom tuberkulose i lungene, og spres ut i luften når denne personen hoster, nyser, snakker, ler eller synger. Tuberkulosebakteriene kan være inni noen av disse dråpene. Når noen puster inn denne luften, kan dråper med tuberkulosebakterier følge med ned i lungene deres.

Tuberkulose er veldig lite smittsomt ute under åpen himmel. Vær og vind gjør at det blir lite bakterier i luften, og sollys dreper bakteriene raskt.

Tuberkulose er mindre smittsomt enn mange tror. Bare få av de som over tid har vært nært sammen med den smitteførende, vil bli smittet. Av de som blir smittet, er det bare cirka en tiendedel som i løpet av livet vil bli syke av smitten.

Testing og undersøkelse

Hva skjer hvis jeg har en positiv tuberkulosetest?

Hvis du har en positiv hudtest eller blodprøve, vil du bli bedt om å ta et røntgenbilde, og du vil ofte bli henvist til en spesialist på sykehuset for undersøkelse. Noen ganger vil legen gjøre andre undersøkelser av deg. Det kan være å undersøke oppspyttet ditt for bakterier, undersøke andre blodprøver eller urinprøver, eller andre undersøkelser. Alle undersøkelser for tuberkulose er gratis.

Jeg må vente i 8 uker før jeg kan bli undersøkt for tuberkulose, hvorfor?

Undersøkelsen som gjøres for å finne ut om du kan ha blitt smittet eller ikke, måler hvor sterkt immunforsvaret ditt reagerer på tuberkulosebakterien. Det tar opptil 8 uker fra du blir smittet, før denne reaksjonen kan oppdages sikkert. Noen ganger tester man med en gang, men da må man også ta testen på nytt etter 8 uker, for å være helt sikker på at du ikke er smittet.

Hva slags tester brukes for å finne ut om jeg kan være smittet av tuberkulose?

Det benyttes hudtest (Mantoux-test) eller blodprøve. Slik gjøres hudtesten ( Mantoux-prøven):

Det er smittevernhelsesykepleier i kommunen der du bor som gjør denne undersøkelsen.

Hun eller han bruker en liten sprøyte og setter noen dråper med en testvæske (tuberkulin) i huden din, på underarmen. Tre døgn senere må du komme tilbake for å få lest av resultatet. En del får en rød hevelse der væsken ble satt inn. Du kan ikke få tuberkulose av testvæsken.

Smittevernhelsesykepleier måler hevelsen, og vil fortelle deg om du har en positiv eller negativ testreaksjon.

En positiv reaksjon kan bety at du har blitt smittet av tuberkulose. Men mange får en positiv hudtest uten at de er smittet. De får altså en falsk positiv reaksjon. Dette gjelder blant annet mange som har fått BCG-vaksine. Fordi mange får falskt positivt resultat, vil en positiv hudtest som regel følges opp av en blodprøve (se nedenfor) før man kan si om en person er smittet av tuberkulose eller ikke. Mantoux testen kan ikke si om du vil bli syk av tuberkulose eller ikke.

En negativ reaksjon på Mantoux-prøven betyr vanligvis at du ikke er smittet av tuberkulose. Hvis du kan ha blitt smittet ganske nylig kan det hende at testen ikke blir positiv. Det er fordi det tar tid for immunforsvaret ditt å lære seg å reagere på tuberkulosebakterien. Da må du ta en ny test etter åtte uker. Hvis denne også er negativ, er du sannsynligvis ikke smittet.

Slik gjøres blodprøven:

Det kan også tas en blodprøve (IGRA) for å se om du har vært utsatt for tuberkulosesmitte.

Denne prøven tas oftest på sykehusets laboratorium, og undersøker hvordan immunforsvaret ditt reagerer på TB-proteiner. Heller ikke denne prøven sier noe om du vil kunne bli syk av tuberkulose eller ikke, den sier bare om du er smittet eller ikke.

Blodprøven er like følsom som hudtesten, men blodprøven blir ikke så lett positiv av andre ting, som for eksempel at du har fått vaksine mot tuberkulose tidligere.

Hvem skal undersøkes for tuberkulose i Norge?

Alle som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose ( legg link til den fanen) og skal være i Norge mer enn tre måneder, skal testes for tuberkulose.

Asylsøkere og flyktninger tilbys gjerne testing på ankomstmottaket.

Hvis du komme til Norge på familiegjenforening, er det kommunen du skal bo i som tilbyr testen. Du skal få en innkalling til undersøkelse i posten, men ta gjerne kontakt selv også.

Arbeidsinnvandrere eller studenter som skal være i landet mer enn tre måneder skal ta et røntgenbilde.

Hvis du skal jobbe som helsepersonell, eller med små barn, for eksempel som au pair, gjelder egne regler. Da har arbeidsgiveren plikt til å sørge for at du er undersøkt for smitteførende tuberkulose før du begynner i arbeidet. Dette gjelder både hvis du kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose, hvis du har vært mer enn tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose de siste årene, eller hvis du har vært utsatt for spesiell risiko for tuberkulose på annen måte. (Arbeidsgiver skal passe på at dette er gjort før du kan begynne å jobbe.)

Behandling

Hvorfor skal noen se at jeg tar tuberkulose-medisinene mine hver dag?

I Norge skal, som hovedregel, alle pasienter som behandles for tuberkulosesykdom ha «Direkte Observert Behandling (DOT).» Det betyr at en helsearbeider skal se at du tar medisinene dine hver dag.

Verdens helseorganisasjon sier at dette er en effektiv måte å sikre at behandlingen blir gjennomført riktig. Organisasjonen arbeider for at hele verden skal gi tuberkulosemedisiner på denne måten. Mange land i verden gir nå tuberkulosemedisinene slik.

DOT brukes for å gi pasientene støtte gjennom behandlingsperioden, og for å sikre at behandlingen fullføres. Helsearbeideren kan også gi deg råd om behandlingen underveis, og følge med på om du får noen bivirkninger av medisinene.

Hvorfor tar tuberkulose-behandlingen så lang tid?

Tuberkulosebakterien deler seg veldig sakte. For at medisinene skal drepe alle bakteriene i kroppen, er det viktig å ta medisinene lenge, til alle bakteriene er døde. Hvis man slutter for tidlig kan noen bakterier overleve i kroppen, og sykdommen kan komme tilbake. Kanskje er bakterien da motstandsdyktig mot noen av medisinene, slik at du må ta enda flere medisiner, enda lenger.

Finnes det behandling mot tuberkulose?

Ja, tuberkulose er en sykdom som kan behandles, og som du blir frisk av. Men fordi bakteriene drepes langsomt av medisinene, må man behandles lenge, minst seks måneder. Det er viktig å fortsette å ta medisinene sine så lenge legen sier det, selv om du føler deg helt frisk.