Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Spørsmål og svar
Tuberkulose:

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose er en alvorlig, smittsom sykdom som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Sykdommen angriper oftest lungene og kan da smitte gjennom dråpesmitte og nær kontakt. Sykdommen kan angripe alle organsystemer i kroppen, som lymfeknuter, urin- og kjønnsorganer, bein, ledd, bukhinne, tarm, hud og sentralnervesystem.

Hvor vanlig er tuberkulose i Norge?

Tidlig på 1900-tallet var Norge et av de landene i Europa som hadde høyest forekomst av tuberkulose. I dag er Norge et av landene i verden med lavest forekomst, og har ca 350 nye tilfeller per år. Sykdommen er vanligst blant yngre innvandrere som er smittet før innflytting til Norge. Forekomsten av tuberkulose blant norskfødte med norske foreldre er veldig lav, og har ligget stabilt de siste årene med ca. 50 tilfeller per år.

Hva er BCG-vaksine?

Vaksine mot tuberkulose består av levende, svekkete bakterier, Bacille Calmette Guérin, og kalles BCG. Vaksinen settes med sprøyte. Ca. 80 % av de vaksinerte oppnår beskyttelse mot tuberkulose. Beskyttelse oppnås 6-12 uker etter vaksinen og er langvarig. Det er ikke holdepunkter for at personer som er vaksinert og har fått tydelig arr, eller som er tuberkulin positive, har noen nytte av gjentatt vaksinasjon.

Hvem bør ha BCG-vaksine?

BCG-vaksine inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet for barn med økt risiko for å smittes av tuberkulose. Denne anbefalingen gjelder for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. De skal helst vaksineres som nyfødte. Mange av disse barna har høyere smitterisiko i sitt nærmiljø enn andre barn i Norge. I tillegg reiser mange familier på lengre besøk til tidligere hjemland, der risikoen for tuberkulosesmitte er høyere.

I tillegg anbefales BCG-vaksine til personer med særlig risiko:

  • personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen
  • helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk
  • personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose

Bør personer som skal ut på reise i områder med høy forekomst av tuberkulose vaksineres?

Uvaksinerte personer som skal oppholde seg mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen i områder med høy forekomst av tuberkulose, anbefales BCG-vaksine.

Dette kan blant annet gjelde personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i disse landene.

I noen land og områder er tuberkulosebakteriene blitt motstandsdyktige mot flere av de vanlige tuberkulosemedisinene (multiresistent tuberkulose). Personer som skal ha tett kontakt med lokalbefolkningen i slike områder kan tilbys BCG-vaksine også ved kortere opphold enn 3 måneder.

Folkehelseinstituttet angir hvilke land som anses å ha høy forekomst av tuberkulose.

Er det nødvendig med testingen før BCG-vaksinasjon?

Dersom det ikke foreligger noen sannsynlighet for smitteeksponering, er det ikke nødvendig med verken IGRA-test, tuberkulintesting eller røntgen thorax før BCG-vaksinasjon. Personer som er smittet med tuberkulose har ingen nytte av BCG. Det er ikke farlig å vaksinere noen som allerede er vaksinert eller er smittet, men det kan medføre raskere og større lokalreaksjoner. 

Hvorfor sluttet vi med allmenn BCG-vaksinasjon i Norge?

BCG-vaksine ble tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1947 og ble vanligvis gitt i 14-årsalderen. Fram til 1995 var BCG-vaksinasjon påbudt ved lov, da ble vaksinasjonen frivillig. BCG-vaksinasjon av ungdom med lav risiko for tuberkulose opphørte etter skoleåret 2008/2009.

Da man sluttet med allmen BCG-vaksinasjon i Norge hadde bruken av BCG-vaksine i lengre tid vært under vurdering. De fleste vest-europeiske land  hadde sluttet med BCG-vaksinasjon for personer med liten risiko for tuberkulose. Sverige sluttet i 1975, Storbritannia i 2005, Finland i 2006 og Frankrike i 2007. I USA har BCG-vaksine aldri vært i bruk for personer med liten risiko for tuberkulose.

Man har etter hvert fått mye data som viser at målrettet vaksinasjon av risikogrupper kan være mer hensiktsmessig enn allmenn BCG-vaksinasjon. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den Internasjonale Tuberkuloseunionen – IUATLD har satt opp kriterier som bør være oppfylt før et land slutter med allmenn BCG-vaksinasjon. Norge oppfyller alle disse kriteriene.

Vil ikke dette føre til en økt forekomst av tuberkulose i Norge?

Det er beregnet at avvikling av allmenn BCG-vaksinasjon i Norge kan medføre en årlig økning på 1-3 tuberkulosetilfeller blant personer i alderen 15-30 år med lav risiko for tuberkulose. For å unngå en større økning er det imidlertid viktig at personer i risikogruppene vaksineres, dette viser også erfaringer fra andre land. I Norge er tuberkulose en sykdom som kan behandles og som har en god prognose. Det er likevel viktig at årvåkenheten for tuberkulose opprettholdes i helsetjenesten, også når det gjelder pasienter uten åpenbare risikofaktorer.