Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hva kan smitte fra dyr?

Både kjæledyr, fugler, pinnsvin i hagen og husdyr kan være en kilde til smitte med forskjellige mikroorganismer.

Gutt, sykkel, hund, høst.jpg

Hunder, katter og kaniner

Det finnes en million hunder og katter i norske hjem. Hunder og katter beriker livet for mange. Det er og mye hygge og positive opplevelser knyttet til hold av dyr, og mange barn har glede av også mindre kjæledyr, som kanin. Kjæledyrene kan imidlertid også være bærere av smittestoffer som kan smitte til oss mennesker. Her omtales noen av dem. De fleste kan forebygges ved håndvask.

Dersom du er uheldig og blir bitt av hund eller katt, så kontakt lege for vurdering av såret. Både hunder og katter har bakterier i munnhulen som kan gi alvorlige infeksjoner. For mer informasjon om bittskader se lenke nederst i dokumentet.

Bakterier:
Hunder og katter kan være en kilde til campylobacterinfeksjon som gir diaré hos mennesker. Diarésykdommen kan være ledsaget av feber og influensaliknende symptomer, og i noen svært få tilfelle alvorligere sykdom. Bakterien overføres vanligvis via mat eller ikke-desinfisert drikkevann, men kan også smitte direkte fra dyr til mennesker. Bakterien er vanligst hos valper og kattunger.

Katte-klor eller bitt kan gi infeksjon med bakterien Bartonella henselae og opphav til ”cat-scratch-disease”. Sykdommen kan gi langvarig feber, som hos de fleste vil gå over av seg selv. Behandling er ofte ikke nødvendig, men dette bør vurderes av lege. Bakterien er sjelden hos norske katter.

Sopp:
Ringorm er ikke en orm, men er en soppinfeksjon som finnes hos en rekke norske dyr. Noen typer kan smitte til mennesker, blant annet ringorm som finnes hos katter og hunder. Barn er særlig mottakelige for smitte av noen av disse typene. Klassisk infeksjon hos mennesker gir røde ringformede dannelser i huden, derav navnet ringorm.

Parasitter:
Katter er hovedvert for en encellet parasitt som kalles Toxoplasma gondii. Når katten smittes for første gang kan den i en kortere periode skille ut store mengder av parasitten i sin avføring. Som regel gjennomgår katten denne infeksjonen i ung alder, så det er vesentlig kattunger og unge katter som er smitteførende. Parasitten kan gi alvorlige problemer dersom man smittes for første gang når man er gravid, eller dersom man har nedsatt immunforsvar. Førstegangs smitte i svangerskapet kan forårsake abort, tidlig død, misdannelser og senskader hos barnet dersom sykdommen ikke behandles i tide. Smitte skjer stort sett via mat, spesielt dårlig varmebehandlet saue- og svinekjøtt, samt farse og kjøttdeigprodukter. Smitte kan også skje ved kontakt med katteavføring. Gravide bør derfor ikke tømme kattekassen. God håndvask etter kontakt med katt, etter arbeid med jord samt etter håndtering av rått kjøtt forebygger smitte.

Pelsmidd (Cheyletiella) finner man fra tid til annen hos norske hunder, katter og kaniner. Pelsmidd kan gå over på mennesker dersom man er i nær kontakt med dyret, men kan ikke etablere seg hos oss. Parasitten kan gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer, ben, og øvre del av kroppen. Særlig barn er utsatt for bitt. Dyr med midd trenger ikke se syke ut. For pelsmidd er det ikke tilstrekkelig å vaske seg på hendene for å bli kvitt problemet. Man må ta kjæledyret sitt til veterinæren og få det behandlet.

Andre parasitter som i sjeldne tilfeller kan smitte fra norske hunder og katter er hundens og kattens spolorm. Infeksjon gir vanligvis ingen eller lite symptomer, og larvene vil vanligvis forsvinne av seg selv uten behandling. I sjeldne tilfeller kan larven følge blodårene og vandre inn i indre organer. Dette kan gi ulike symptomer, avhengig av hvor parasitten vandrer. Disse parasittene smitter stort sett ikke ved direkte kontakt, ettersom parasittene trenger et modningsstadium i hundens eller kattens avføring eller i jorda før de er smittsomme. Man bør derfor fjerne synlig avføring fra hund og katt fra for eksempel barnas sandkasse, eller fra områder der barna leker (husk håndvask etterpå). Ormebehandling av hunder og katter er, i tillegg til håndvask etter f eks lek i sandkasse, et effektivt forebyggende tiltak.

Geiter, sauer, kuer, griser og fjørfe

Gårdsbesøk2008.
Gårdsbesøk2008.

Stadig flere barnehager har forskjellige husdyr (høns, kaniner, geiter, sauer, kalver, fugler, griser m.m.), som barna kan være med å fôre, passe og stelle. Det er også vanlig at barnehager og skoleklasser drar på besøk til skolelandbruk eller besøksgårder. Barn kan også komme i kontakt med dyr på dyreutstilling, bondegårder og i dyreparker.

Norske gårdsdyr har lite smittsomme sykdommer, vi har for eksempel ikke Salmonella på gårdsdyr i Norge. Her omtales bare de smittsomme sykdommene vi regner det er en mulig risiko for å smittes med ved besøk på norske gårder.

Bakterier:
Campylobacter og E. coli bakterier smitter vanligvis via mat, men kan også smitte direkte ved kontakt med dyr som skiller ut bakteriene. De gir diarésykdom hos mennesker, og kan i sjeldne tilfelle gi alvorligere sykdom.

E. coli bakterier finnes normalt i tarmen både hos dyr og mennesker, og er vanligvis ufarlige. Noen få typer av E. coli kan gi diaré og kan produsere giftstoffer som angriper nyrene, særlig hos barn. Disse giftproduserende E. coli bakteriene har mange navn, og når de opptrer hos dyr kalles de gjerne VTEC eller STEC, mens når de opptrer hos mennesker kalles de vanligvis EHEC. Giftproduserende E. coli finnes i norske drøvtyggere som storfe og sau, men er sjeldne. Blant gårdsdyrene finnes Campylobacter både hos norske drøvtyggere, hos norske fjørfe og hos norske griser. Dyrene blir ofte ikke selv syke av disse bakteriene. Diareer som skyldes Campylobacter eller EHEC bakterier går vanligvis over av seg selv, uten behandling. Et effektivt forebyggende tiltak mot begge er håndvask etter kontakt med dyr og før måltider.

Listeriabakterier finnes vidt utbredt i miljøet, og kan forårsake en sykdom kalt listeriose både hos dyr og mennesker. I den norske dyrebestanden er det først og fremst småfe som blir syke med listeriose, oftest i form av hjernehinnebetennelse. Det er sjelden bakterien forårsaker sykdom hos mennesker, selv når man har fått i seg store mengder av bakterien. Hos gravide som smittes kan konsekvensen for fosteret være alvorlige selv om bakterien ikke gir alvorlig sykdom hos mor. Listeriose er først og fremst et problem for de med dårlig immunforsvar og gravide, og antall bakterier som skal til for å gi sykdom er høy. Listeriose hos mennesker kan gi hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Listeriose smitter først og fremst via matvarer. Dyr som har listeriose har imidlertid vært rapportert å kunne smitte mennesker direkte, f eks dersom man hjelper til ved en lamming. Dette er en sjelden problemstilling, men for å være på den sikre siden bør gravide ikke drive fødselshjelp på dyr som mistenkes å ha listeriose.

Sopp:
Sopparter som kan smitte fra dyr til mennesker finnes hovedsakelig hos hund, katt og gnagere, men påvises fra tid til annen også hos storfe (”storfeets ringorm”).

Virus:
Munnskurv finnes hos norske småfe, og er infeksjon med et virus som er beslektet med kopper viruset. Dyrene som er angrepet har røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene, som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Etterhvert dannes vortelignende utvekster og skorper som ofte sprekker og blør. Munnskurv kan smitte til mennesker og kalles da sauekopper. Sauekopper gir virusbyller på de områdene som har vært i kontakt med dyrene, og typisk ses dette på hender og armer. Byllene kan bli flere cm store, og man kan få forstørrede lymfeknuter og feber. De forsvinner av seg selv uten behandling. Infeksjonen er vanligst hos slakteriarbeidere og andre som er i kontakt med småfe.

Parasitter:
Høns kan en sjelden gang imellom være plaget med hønsemidd (Dermanyssus gallinae). Hønsemidd kan av og til stikke mennesker, men kan ikke etablere seg hos oss. Det vil variere fra person til person hvor plagsomme disse stikkene er. Noen merker det knapt mens andre får tydelige "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon. Høner som har hønsemidd vil se syke ut. Man forebygger stikk ved å behandle hønene som har denne parasitten.

Burfugler og eksotiske dyr

De vanligste burfuglene her til lands tilhører papegøyefamilien. Burfugl kan være bærere av flere sykdommer som kan smitte til menneske. Også mer uvanlige dyr som slanger, skilpadder og andre reptiler kan overføre sykdom til mennesker.

Bakterier:
Burfugler som papegøyer og undulater kan være bærere av bakterien Clamydia psittaci som hos mennesker kan gi papegøyesyke. Dette er en sjelden sykdom hos mennesker. Papegøyesyke kalles også ornitose eller psittakose. Mennesker smittes ved å puste inn smittestoff ved nærkontakt med smittet fugl eller deres avføring. Fuglene trenger ikke å være syke. Mennesker kan ha ulike symptomer på infeksjon. Ofte får de som blir syke influensaliknende symptomer, som kan følges av lungebetennelse, typisk med langvarig tørrhoste. Smitte mellom mennesker er ikke vanlig. Behandlingen er antibiotika. Hvis fuglen din antas å være smittekilden skal den også behandles med antibiotika.

Burfugl kan, som andre fugler, være utskillere av bakteriene Campylobacter og Salmonella. Vi vet lite om forekomst av disse bakteriene blant norske burfugler. Infeksjon med Salmonella og Campylobacter forårsaker diaré hos mennesker, i sjeldne tilfelle fulgt av alvorligere sykdom. Håndvask etter kontakt med fuglen og spesielt etter rengjøring av buret forebygger smitte.

Fra og med 15. august 2017 er det tillatt med 19 reptilarter i Norge. Amfibier vil fortsatt være forbudt. Reptiler og amfibier har vist seg å være hyppige bærere av bakterier som kan smitte til mennesker og forårsake sykdom. Det er utarbeidet egne råd for å forebygge smitte fra reptiler til mennesker:

Hvordan forebygge smitte fra reptiler til mennesker (Folkehelseinstituttet)

For mer om Campylobacter og Salmonella, se under Geiter, sauer, kuer, griser og fjørfe og lenker nederst i dokumentet.

Småfugl, pinnsvin og andre ville dyr i Norge

Mange nordmenn mater småfuglene vinterstid. I Norge er småfugler som samles på fuglebrettene en viktig kilde til Salmonellainfeksjon, og infeksjon med slike småfuglvarianter ses særlig hos barn. Når fuglene samles på fuglebrettene, kan de også overføre smitte til hverandre.

For å forebygge smitte fra småfugl er det viktig med:

  • God håndvask, ikke minst etter håndtering av fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet.
  • Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
  • Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
  • Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø på bakken.
  • Katter som går ute og har kontakt med småfugl, kan også bli smittet og kan føre smitten videre. Det er derfor viktig å minne om generelt god håndhygiene også ved omgang med kjæledyr.

Salmonella-smitte fra pinnsvin forekommer oftest på høsten. Mange mennesker synes det er trivelig å legge ut mat til pinnsvin som ferdes i hagen, men strengt tatt har ikke dyrene behov for å bli fôret. Pinnsvin tiltrekkes av maten og legger ofte igjen avføring både på plenen, i kjøkkenhagen og under frukttrærne der nedfallsfrukten ligger. Dermed kan de smitte både mennesker, hunder og katter.

For å forebygge smitte fra pinnsvin er det viktig med:

  • Generell god håndvask, ikke minst hos barn etter at de har vært ute og lekt, samt før måltider.
  • Unngå å etablere fôringsplasser for pinnsvin i nærheten av der små barn leker. Det er viktig å huske at både matskålene pinnsvinene har brukt, og bakken rundt stedet der maten er satt ut, kan bli forurenset av pinnsvinavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier. Barna bør derfor holdes unna slike områder.
  • Nedfallsfrukt og grønnsaker fra kjøkkenhagen bør vaskes grundig.

Mer informasjon

  • Smittevernveilederen
    • Bittskader og infeksjoner
    • Campylobakteriose
    • Listeriose
    • Marksykdommer
    • Musepest
    • Ornitose
    • Ringorm
    • Salmonellose
    • Toksoplasmose