Artikkel
Om syfilis
Publisert Oppdatert
Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom (kjønnssykdom) som forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Syfilis er i dag en sjelden sykdom i Norge. Fra slutten av 1990-tallet har antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn økt betydelig i Norge.
Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom (kjønnssykdom) som forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Syfilis er i dag en sjelden sykdom i Norge. Fra slutten av 1990-tallet har antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn økt betydelig i Norge.
Smittemåte
Syfilis smitter ved seksuell kontakt, inkludert oralsex. Overføring gjennom hudlesjoner og kyssing kan forekomme men er sjeldent. Smitte fra mor til barn under svangerskapet kan forårsake døvhet, øyeforstyrrelser, knokkel- og leverskade. Tiden fra smitte til sykdom kan variere fra 10 dager til 10 uker, vanligvis ca. 3 uker.
Symptomer og forløp
Sykdommen inndeles i tre stadier, men ikke alle smittede gjennomgår disse stadiene:
- Primær syfilis: Asymptomatisk eller velavgrenset, smertefritt sår med opphøyd kant og rød bunn (hard sjanker) på smittestedet, f.eks. penis, vulva, anus, fingre eller munn
- Sekundær syfilis: Ca. 50% av de smittede utvikler sekundærstadium fra ca. to måneder til to år etter smitte. Systemisk spredning av bakteriene kan føre til en rekke symptomer, mest vanlig er tretthet, generell glandelsvulst, utslett og håravfall. Ca. 30% av de smittede vil helbredes spontant etter å ha gjennomgått sekundærstadiet
- Tertiær syfilis: Ca. 30% av de ubehandlede syfilispasientene utvikler tredje stadium. Etter 10-12 år, evt. lengre tid, kan senmanifestasjoner forekomme med hjerte- og blodkarkomplikasjoner, og manifestasjoner i sentralnervesystemet med utvikling av nevrologiske og psykiatriske symptomer.
Latent syfilis er perioder før og mellom stadiene hos pasienter med positiv syfilistest som ikke som ikke har fått behandling. Latent syfilis deles inn i tidlig latent (innenfor første året etter smitte) og sen latent.
Medfødt syfilis kan føre til fosterdød, og skader i skjelett, blodkar og sentralnervesystemet.
Påvisning - diagnostikk
Syfilis påvises ved en blodprøve. I tidlig stadium kan sykdommen også påvises ved mikroskopi. Det tar ca 3 uker før blodprøven blir positiv etter smitte.
Forekomst og statistikk
Syfilissituasjonen i Norge overvåkes ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet publiserer årlig aktuell statistikk og analyse for syfilis.
Oppdatert syfilisstatistikk finner man til enhver tid på nettsiden MSIS-statistikk. Med funksjonen "lag din egen tabell" kan man få oppdatert informasjon om smittemåter, kjønnsfordeling, aldersgrupper og bostedskommune.
Behandling
Syfilis behandles med injeksjoner med antibiotika. Behandlingen utføres vanligvis hos en spesialist. Pasientene må avstå fra sex til de av behandlende lege er erklært ikke smitteførende. Kontroll anbefales 6, 12 og 24 måneder etter behandling.
I smittevernloven er syfilis definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden dekker derfor utgifter til legeundersøkelse, behandling og kontroll, og man slipper å betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Forebyggende tiltak
Kondombruk beskytter og er viktig både ved oralsex og vaginalt- og analt samleie. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper så som menn som har sex med menn der dagens epidemiologiske situasjon viser at mange smittes ved ubeskyttet oralsex.
Mer informasjon om syfilis finnes i Folkehelseinstituttets smittevernbok.
