Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Fakta om klamydia

Klamydia er mest utbredt hos unge under 25 år. Til enhver tid har om lag 1 av 20 seksuelt aktive unge klamydia. Infeksjonen kan, dersom den ikke behandles, føre til redusert fruktbarhet hos kvinner. Kondombruk, oppsporing av smittebærere og antibiotikabehandling er viktig for å bekjempe sykdommen.

Foto: Colourbox.com.
Foto: Colourbox.com.

Hopp til innhold

 Med "klamydia" menes oftest infeksjon med bakterien Clamydia trachomatis i kjønnsorganene. Infeksjonen kan være i urinrør, livmor og eggledere hos kvinner og i urinrør og bitestikkel hos menn. Det finnes også andre typer klamydiabakterier.

Klamydia er en vanlig seksuelt overført sykdom. Infeksjonen er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år. Studier viser at cirka én av 20 i denne aldersgruppen til enhver tid har klamydia.

Smittemåte

Klamydia smittes ved samleie; ved kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer eller i endetarmen. En av fem som har samleie med en smittet person, vil statistisk sett få infeksjonen.

Bakterien kan også overføres gjennom munnsex, men slik smitte spiller trolig liten rolle i smittespredningen.

Barn kan smittes ved fødselen og kan 5-12 dager etterpå utvikle øyeinfeksjon.

Symptomer og forløp

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstid) er 5-14 dager.

Kvinner kan få symptomer i form av utflod fra skjeden og småblødninger mellom menstruasjonene. Menn kan få utflod fra urinrøret, hyppig vannlatning og betennelse i bitestikkelen. I 60-80 prosent av tilfellene vil imidlertid ikke infeksjon i kjønnsorganene gi klare symptomer. 

Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antakelig vil de fleste av de smittede helbredes spontant i løpet av et år eller to. 

Et fåtall av ubehandlede kvinner kan få en oppadstigende infeksjon og betennelse i egglederne, noe som medfører økt risiko for at arrvev helt eller delvis tetter igjen egglederne. Det innebærer at kvinnen kan få problemer med å bli gravid. Risikoen for graviditet utenfor livmoren er også økt. 

Påvisning av klamydia - diagnostikk

Klamydia kan påvises ved å ta prøve fra urinrør, livmorhals, endetarm, halsen eller øyet. Bakterien kan også påvises i urinprøve. I dag brukes for det meste en analysemetode som tester for arvestoff eller DNA fra klamydiabakterien.

Urinprøve er spesielt nyttig ved rutineundersøkelser hos personer som ikke har symptomer. Urinprøve bør da tas minst èn time etter siste vannlatning, og prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen.

Man kan teste seg for klamydia på helsestasjon, studenthelsetjeneste eller fastlege. Både test og eventuelt påfølgende behandling er gratis.

Det er også mulig å bestille klamydiatest via internett, og utføre egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel. Pasienten sender da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det er kun noen få steder i landet som har dette tilbudet, så de fleste må derfor oppsøke lege eller ungdomshelsestasjon for å få tatt prøve.  

Forekomst og statistikk

Klamydiasituasjonen i Norge overvåkes ved at laboratoriene rapporterer kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert  tilfelle. Folkehelseinstituttet publiserer årlig aktuell statistikk for klamydia.

Oppdatert klamydiastatistikk finner man til enhver tid på nettsiden ”MSIS-statistikk”. Med funksjonen "lag din egen tabell" kan man få oppdatert informasjon om antall tilfeller i hver kommune samt kjønn- og aldersgruppefordeling på fylkesnivå.  

Behandling av klamydia

Klamydia behandles med antibiotika. Pasientene må vente i to uker etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie

I smittevernloven er klamydia definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden dekker derfor utgifter til legeundersøkelse, behandling og kontroll, og man slipper å betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Slik forebygger du klamydia

Kondom beskytter hvis det blir brukt riktig. Personer som er under 25 år, anbefales å teste seg etter hvert partnerskifte.

Aktiv smitteoppsporing er et viktig forebyggende tiltak. Det innebærer at når en person er smittet, bør seksualpartnere de siste seks - tolv månedene undersøkes. Dette kan skje ved at pasienten oppgir navn på partnere, og at legen/helsestasjonen inviterer disse til undersøkelse. Pasienten kan også selv oppfordre partner/e til å la seg undersøke. Smittede partnere kan så ta kontakt med andre personer som kan befinne seg i smittekjeden.

Siden klamydia kan forløpe uten symptomer i lang tid, kanskje år, behøver ikke nyoppdaget klamydia å bety utroskap.

Internasjonalt

Klamydia er den hyppigst rapporterte seksuelt overførbare infeksjonen i Europa. Rutiner for prøvetaking og rapportering varierer fra land til land og gjør det vanskelig å sammenlikne. 

Historie

Navnet Clamydia trachomatis kommer fra den greske ordet chlamy som betyr kappe. Bakterien ble påvist første gang i 1959, men klamydiainfeksjon i kjønnsorganer ble først anerkjent som egen sykdom på 1970-tallet. Tester ble allment tilgjengelige fra 1983. 

Mer informasjon

Mer informasjon om klamydia finnes i Folkehelseinstituttets smittevernbok. Denne publikasjonen er primært beregnet på helsepersonell.

Dersom du har spørsmål om klamydia, ta kontakt med fastlegen eller helsestasjon for ungdom. Se også spørresiden for ungdom og unge voksne:

Relaterte saker