Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Spørsmål og svar om legionella

Her er svar på vanlig stilte spørsmål vedrørende smittefare/smittevern, tekniske/hygieniske og juridiske forhold knyttet til legionella. Mer informasjon om forebygging av legionellasmitte finnes i ”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” og brosjyren ”Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak – råd til husholdninger og boligselskap”.

legionella blå
Colourbox.com

Spørsmål og svar om smittefare/smittevern

Spørsmål: Hva slags sykdom er legionellose?

Svar: Det er en bakteriesykdom som forårsakes av Legionellabakterien. Bakterien kan forårsake to sykdommer; legionærsykdom og pontiacfeber.

Spørsmål: Hva er vanlige symptomer av legionellose?

Svar: Legionærsykdom er en lungebetennelse. Pasienten kan utvikle hodepine, muskelsmerter, slapphet, feber og tørrhoste. Magesmerter og diaré kan forekomme. Legionærsykdom er ofte vanskelig å skille fra andre lungebetennelser. Pontiacfeber er vanligvis en mild influensalikende sykdom med feber, hodepine og muskelsmerter.

Spørsmål: Hvor lang er tiden mellom eksponering for legionellabakterien og begynnelsen av symptomer?

Svar: Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til 6 dager, vanligvis 3 dager.

Spørsmål: Hva er smittemåte for legionellose?

Svar: Bakterien overføres gjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler) som kan dannes fra enkelte vannbaserte innretninger som for eksempel luftkondisjoneringsanlegg, kjøleanlegg, dusjanlegg, boblebad eller fontener. Slike innretninger kan finnes både hjemme, på hoteller, arbeidsplasser eller offentlige steder. Legionellose smitter ikke mellom mennesker.

Spørsmål: Hvem kan få legionellose?

Svar: Mennesker i alle aldre kan utvikle legionellose, men kjente risikofaktorer for utvikling av legionærsykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og personer med svekket immunforsvar.

Spørsmål: Kan man dø av legionellose?

Svar: Legionærsyke kan være svært alvorlig, og særlig hos eldre og immunsvekkede kan sykdommen gi dødsfall (opptil 30%). Pontiacfeber ikke er livstruende og gir et mildt sykdomsbilde

Spørsmål: Hvor vanlig er legionellose i Norge?

Svar: Gjennomsnittlig varsles det rundt 40 tilfeller av legionærsykdom pr år i Norge.. Det har vært to større utbrudd av legionærsykdom, det første i Stavanger i 2001 og det andre i Østfold i 2005.

Spørsmål: Hvordan kan legionellose kontrolleres og forebygges?

Svar: Det viktigste tiltaket for å forebygge legionellose er godt vedlikehold og gode rengjøringsrutiner for vannsystemer og innretninger som avgir aerosoler (forstøvet vann) der det kan forekomme legioneallabakterier. Ved utbrudd vil lokale helsemyndigheter med eventuell bistand fra Folkehelseinstituttet gjøre undersøkelser for å finne kilden, slik at nødvendige tiltak blir igangsatt for å stoppe videre spredning.

Spørsmål: Er det farlig å drikke vann med legionellabakterier?

Svar: Nei, det er ikke farlig å svelge vann selv om vannet skulle inneholde legionellabakterier.

Spørsmål: Jeg har et barn med store astmaproblemer og har en luftfukter hjemme som sender ut vanndamp. Kan det være farlig?

Svar: Luftfuktere som produserer damp ved at vannet oppvarmes til høy temperatur og slike som tilfører luften fuktighet ved at den passerer et fuktig filter, er ikke smittefarlige. Luftfuktere som sender ut aerosoler uten at vannet varmes opp, kan være en kilde for spredning av legionellabakterier. Det er derfor viktig at man rengjør slike luftfuktere regelmessig.

Spørsmål: Er astmatikere mer utsatt for legionellose enn andre?

Svar: Eldre astmatikere kan være mer utsatt for å bli syke med legionellose. Personer som står på astma-medikamenter som kan svekke immunapparatet, kan også være mer usatt for å utvikle sykdom dersom de kommer i kontakt med bakterien.

Spørsmål: Hvor mange blir smittet av legionellabakterier hvert år på grunn av  vannet i egen bolig? Er det grunn til å være bekymret?

Svar: Dusjen hjemme er den mest sannsynlige smittekilden for legionellose i Norge, men antallet som smittes i eget hjem er ikke kjent. Smittefaren anses likevel som liten fra vannet i egen bolig.

Spørsmål: Er legionellabakterier et problem i hele landet eller finnes det legionella-frie kommuner?

Svar: Legionellabakterien er en vanlig vannbakterie og er utbredt over alt i landet.

Spørsmål: Vi skal på ferie utenlands. Er det noen forholdsregler vi bør ta så vi ikke smittes av legionella?

Svar: Reisende i alle aldere kan bli smittet med legionellabakterier dersom de overnatter på hoteller og andre overnattingssteder som har dårlig vedlikeholdte varmtvannssystemer. En god ide å bruke lav styrke på vannet i dusjen.

Spørsmål: Kan også kjæledyr smittes etter vask og dusj?

Svar: Vi kjenner ikke til om det har vært utredet hvorvidt dyr kan bli syke av legionellabakterien. Dusjer som brukes ved vask av kjæledyr bør likevel rengjøres regelmessig, om ikke av andre grunner, så fordi mennesker i samme rommet kan smittes.

Spørsmål og svar om tekniske og hygieniske forhold

Spørsmål: Hva kan jeg gjøre selv i egen bolig?

Svar: Man bør sørge for at temperaturen i varmtvannsledningene holder seg over 60 grader, og at temperaturen i berederen holder 70 grader. Dersom man i tillegg spyler igjennom dusjen med 70 graders vann i 5 minutter 4 ganger i året, og lar bare varmt vann renne igjennom regelmessig, er man godt sikret mot legionellasmitte. At temperaturen er høy nok kan enkelt sjekkes med et termometer. I stedet for å spyle dusjene med 70 graders vann kan dusjhoder og slanger behandles med husholdningsklorin. Det er lurt å foreta behandlingen før man tar dusjene i bruk etter en ferie. Boblebad bør behandles med husholdningsklorin månedlig.

Artikkelen ”Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak" gir mer detaljerte råd om hvordan du kan forebygge legionellasmitte.

Spørsmål: Er det noe vannverket i kommunen kan gjøre så vi slipper å tenke på hva vi må gjøre hjemme hos oss selv?

Svar: Vannverket i kommunen kan ikke gjøre noe som hemmer legionellavekst i boliger.

Spørsmål: Bør varmtvannstanker i alle leiligheter testes?

Svar: Private husholdninger behøver ikke jevnlig teste vannet i sin varmtvannstank uten i helt spesielle situasjoner anbefalt av lege.

Er det en enkel test man kan ta for å se om vi har legionella i vanntanken hjemme?

Svar: Det finnes ingen enkel test for å påvise legionellabakterier,

Hva skjer hvis vi oppdager legionella i vanntanken vår, må den stenges?

Svar: Ved påvisning av legionellabakterier i vanntanken hjemme, bør man sørge for at temperaturen i varmtvannsberederen er over 70 grader, varmebehandle ledningene og klorere dusjhoder og slanger.

Spørsmål: Hvilke tiltak bør vi iverksette for å forebygge legionella i gården der jeg bor?

Svar: Det skal gjennomføres tiltak og etableres rutiner som sikrer at varmtvannet har tilstrekkelig høy temperatur under normal drift. Om mulig bør det legges til rette for at dusjer kan varmebehandles ved 70 grader eller behandling av dusjhoder og slanger med husholdningsklorin. Huseieren eller styret i borettslaget bør ha rutiner for informasjon til beboerne om tiltak som kan gjøres i den enkelte leiligheten. Blindledninger, som kan være oppvekstområder for legionellabakterier, bør om mulig fjernes. Varmt- og kaldtvannsledningene bør føres fram slik at kaldtvannet holdes kaldt og at varmtvannet blir varmt (minimum 60 grader) innen mindre enn ett minutts tapping.

Spørsmål: Finnes det legionellasikre varmtvannsberedere?

Svar: Ja, alle med temperatur over 70 grader.

Spørsmål: Vi har et eldgammelt rørsystem med mange krinker og kroker. Bør vi skifte det ut?

Svar: Blindledninger (rørstrekk som er blindet av) bør fjernes fordi de kan være oppvekstområde for legionellabakterier. Behovet for å skifte ut andre deler av ledningssystemet avhenger av om det er mulig å oppnå effektiv varmebehandling eller bruk av desinfeksjonsmiddel.

Spørsmål: Jeg jobber i drivhus. Bør jeg være bekymret?

Svar: Befuktningsanlegget kan representere en smitterisiko. Det bør derfor vurderes om det er behov for ombygginger for å eliminere mulige oppvekstområder for legionellabakterier, og for å legge til rette for forebyggende behandling, f.eks. bruk av desinfeksjonsmiddel.

Spørsmål: Hvor i leiligheten min er det spesielt farlig? Jeg har boblebad, bør jeg være ekstra varsom?

Svar: Smitte kan bare skje dersom det dannes en aerosol (dvs. små vanndråper). Størst risiko knytter seg til dusjen og boblebadet.

Spørsmål: Kan smitte komme direkte fra vannkranen?

Svar: Det er ikke noen fare med vann som bare renner fra kranen.

Spørsmål: Kan det være legionella i radiatoren min?

Svar: Legionellabakterier kan godt forekomme i radiatorer, men siden dette er et lukket system vil det normalt ikke danne seg aerosoler når radiatoren ”luftes”.

Spørsmål: Kan dampen fra strykejernet mitt være legionella infisert? Det blir ofte stående vann i tanken.

Svar: Damp fra strykejernet oppstår ved høy temperatur, den vil derfor ikke inneholde legionellabakterier.

Spørsmål: Vi har nettopp bygget et miljøvennlig hus med jordvarmeanlegg. Kan vi få legionellaproblemer?

Svar: Bare hvis det ikke er mulig å oppnå høy nok temperatur på varmtvannet, som er anbefalt til 70 grader. Ledninger og armatur i huset bør kunne varmebehandles regelmessig. Legionellabakterier vokser i temperaturområdet 20-50 grader. Det er derfor uheldig hvis varmtvannstemperaturen ligger i dette området.

Spørsmål: Vi har en stor kaffetrakter i kantinen, kan den være en smittespreder?

Svar: Nei, den høye temperaturen vil hindre at legionellabakterier kan vokse, og det er heller ingen aerosol som kan spre smitte, kun damp.

Spørsmål: Sønnen min går i svømmehallen en gang i uken, kan svømmehaller være smittekilde?

Svar: Dusjanlegget i svømmehallen og eventuelt boblebad kan være smittekilder. Det skal derfor finnes rutiner som forebygger oppvekst av legionellabakterier i slike anlegg.

Spørsmål: Kan det være farlig å ta dampbadstue?

Svar: Det er ikke farlig å ta dampbadstue.

Spørsmål: Kan hyttedusjen vår (soloppvarmet tank) være en smittekilde?

Svar: En slik tank vil kunne inneholde legionellabakterier. Det lave vanntrykket slike dusjer har, vil sannsynligvis gjøre at det blir dannet lite aerosoler (forstøvet vann), som kreves for å spre legionellasmitte. Det kan imidlertid være lurt å tilsette husholdningsklorin, ca. 0,5 desiliter pr 100 liter vann i tanken og røre godt om etter at den har stått ubrukt i en periode.

Spørsmål: Er det større sannsynlighet for legionella hvis det er kalkholdig vann eller hvis vannet inneholder mye humus?

Svar: Slik vannkvalitet fører til økt beleggdannelse og begroing i ledningsnettet, og dette gir bedret vekstgrunnlag for legionellabakterier dersom temperaturen i vannet også er gunstig for vekst (20-50 grader). Det er også vanskeligere å rengjøre systemer med mye belegg.

Spørsmål: Vi har vann fra egen brønn, gir det grunn til bekymring?

Svar: Verken mer eller mindre enn fra andre vannkilder. Vekst av legionellabakterier er først og fremst knyttet til vannets temperatur.

Spørsmål og svar om juridiske forhold

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sørge for at vannet mitt ikke er smittefarlig med legionella? Kan jeg som borettslagsmedlem bli stående personlig ansvarlig for bøter for manglende eller mangelfull behandling?

Svar: Det er eier av det aktuelle anlegget, for eksempel dusjanlegget på skolen eller i svømmehallen, som har ansvaret for at vannet ikke er smittefarlig. I boligselskap har styret ansvar for vannet som leveres til leilighetene, men innenfor hver enkelt leilighet er det husstanden selv som er ansvarlig for å følge opp rådene som er beskrevet i brosjyren ”Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak – råd til husholdninger og boligselskap”, som finnes på www.fhi.no. Styret i borettslaget er ansvarlig for å legge forholdene til rette slik at hver enkelt husstand kan gjennomføre de nødvendige tiltakene.

Spørsmål: Hva er straffen for å ikke følge opp regelverket?

Svar: Overtredelse av forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a, Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, kan straffes etter folkehelselovens § 18, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Relaterte saker