Legionellabakterier finnes i små mengder i naturen, men de blir først smittefarlige når de får formere seg i lunkent vann i dusjanlegg og andre tekniske installasjoner. Bakteriene smitter ved at små vanndråper (aerosoler) som er infisert med legionellabakterier pustes ned i lungene.

Smittekilder

Kjøletårn og boblebad har forårsaket flest utbrudd, men dusjer i hjemmene er sannsynligvis den viktigste årsaken til enkelttilfeller av sykdom som skyldes legionella. Andre eksempler på mulige smittekilder er luftkondisjoneringsanlegg og innendørs fontener. Slike anlegg finnes både i private hjem, på hoteller, i offentlige anlegg og på arbeidsplasser.

Råd til driftsansvarlige for større anlegg og kommunehelsetjenesten

Smitterisikoen bør først og fremst reduseres ved hjelp av tiltak som hindrer vekst og spredning av legionellabakterier. I tillegg, bør man kontinuerlig vurdere behovet for vannbehandling eller andre tiltak for å holde legionellaveksten under kontroll. Se Legionellaveilederen som gir råd om framgangsmåte og valg av tiltak for å tilfredsstille regelverket om forebygging av legionellasmitte. Veilederen er skrevet for eiere og driftsansvarlige for innretninger som kan spre legionellasmitte og for kommunehelsetjenesten som fører tilsyn.

Viktige legionellaforebyggende tiltak er å:

• Unngå vanntemperaturer mellom 20 og 50 °C
• Sørge for god sirkulasjon i ledninger inkludert gjennomspyling av sjeldent brukte  tappepunkt
• Legge til rette for effektiv rengjøring og desinfeksjon

Mer komplekse installasjoner, og spesielt installasjoner som kan smitte mange mennesker eller mennesker i risikogruppene, vil kreve mer omfattende tiltak. 

Dusjanlegg i skoler og idrettshaller

NB! Dusjanlegg i skoler, idrettshaller eller andre bygg som har stått ubrukt for eksempel i sommerferien, bør rengjøres og desinfiseres før dusjanlegget tas i bruk igjen. 

I Folkehelseinstituttet sin Legionellaveileder er det listet opp noen tiltak som det kan vere formålstjenlig å følge opp før elevene tar dusjene i bruk:

1. Varmebehandling: Sjokkbehandling (gjennomspyling) med varmt vann (minimum 70 ºC) i minst fem minutter. Under behandlingen er det viktig å sjekke at vanntemperaturen når eller går over 70 ºC på alle punkter i anlegget, også blindledninger. Etter at temperaturen på vannet i tappekrana har nådd 70 ºC, kan vannstrømmen gjennom krana strupes ned, men ikke mer enn at vannet fremdeles har tilstrekkelig høy temperatur når det kommer ut.
2. Rengjøring og desinfeksjon: Dusjhodet bør demonteres, rengjøres og deretter desinfiseres. Der det er mulig, bør også dusjslangene behandles på samme måte. Desinfeksjonen kan bestå i at en legger dusjhoder og dusjslanger i en bøtte med vann tilsatt to skrukorker Klorin. La det ligge i 30 minutter. Pass på at blandingen fyller hele ledningen/dusjhodet. Skyll så av klorvatnet fra ledninger/dusjhoder før de blir monterte på plass igjen.

Det er mye annet den ansvarlege for varmtvannsanlegget også må passe på gjennom hele skoleåret. Se vannrapport 123 for råd og veiledning.