Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Fakta om smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom)

Informasjon om symptomer og forekomst av smittsom hjernehinnebetennelse.

meningokokker

Hva er meningokokksykdom?

Meningokokksykdom skyldes infeksjon med meningokokkbakterier og opptrer i flere former, hvor hjernehinnebetennelse og blodforgiftning er de mest alvorlige sykdomsformene.

Hjernehinnebetennelse er en betennelse i hjernehinnene (også kalt meningene) som omgir og beskytter hjernen og ryggmargen. Betennelsen kan skyldes flere ting, men virus og bakterier er vanligst. Når hjernehinnebetennelse forårsakes av meningokokker kalles det for smittsom hjernehinnebetennelse på folkemunne.

Blodforgiftning (sepsis) er en særlig alvorlig sykdomsform. I løpet av få timer kan den utvikle seg dramatisk. Dødeligheten er høy, også ved intensiv behandling.

Meningokokker kan også gi sykdom i for eksempel ledd og lunger.

Vel halvparten av de meningokokksyke har meningitt, rundt 20-30 prosent har blodforgiftning, mens resten kan ha en kombinasjon av disse sykdomsformene eller mildere former (Brandtzæg, 2001).

Før oppdagelsen av antibiotika var dødeligheten av meningokokksykdom svært høy. I dag er dødeligheten i Norge rundt 10 prosent. Den er lavere hvis pasienten har hjernehinnebetennelse uten andre komplikasjoner, men betydelig høyere for pasienter med blodforgiftning.

Rundt 10-20 prosent av pasientene får varige følgetilstander etter meningokokksykdom. Blodforgiftning kan føre til at pasienten må amputere for eksempel fingre, tær, ben eller arm. Etter hjernehinnebetennelse kan det oppstå hørselsskader og mer diffuse nevrologiske skader som konsentrasjonsvansker og trøtthet (van Deuren, Brandtzæg & van der Meer, 2000).

Mange er friske bærere av meningokokker

Meningokokkene infekterer bare mennesker. De vokser vanligvis på slimhinnene i halsen, hvor de er en del av den normale bakteriefloraen. Man estimerer at 10-20% av befolkningen til enhver tid er bærere av meningokokker, og i løpet av livet har de fleste hatt meningokokker i halsen flere ganger uten å bli syke (Trotter, Gay & Edmunds, 2006). Slike personer kalles ofte for friske bærere, og de vil naturlig danne antistoffer som beskytter mot meningokokksykdom. Det er flest friske bærere blant unge mennesker mellom 15 og 25 år, blant røykere og der mennesker har tett kontakt som for eksempel i militærleire, internatskoler og på utesteder (Caugant, 2008; MacLennan m fl, 2006).

Det finnes mange ulike stammer av meningokokkbakterier. Noen av disse er spesielt sykdomsframkallende og kalles virulente meningokokker. En undersøkelse på 1990-tallet i Lørenskog kommune viste at 10 prosent av innbyggerne var friske bærere (Caugant, 1994). Mindre enn 1 prosent av innbyggerne hadde spesielt virulente meningokokker i halsen, noe som tilsvarer rundt 40 000 personer på landsbasis. I det året undersøkelsen ble gjennomført, var det 163 som fikk meningokokksykdom i Norge. Disse resultatene viser at bare et fåtall av dem som har virulente stammer i halsen, blir syke.

Meningokokksykdom kan oppstå hvis meningokokkene krysser slimhinnene i halsen og går over i blodet. Årsaken til denne overgangen kan blant annet være nedsatt immunforsvar, at slimhinnene er skadet på grunn av aktiv eller passiv røyking, en samtidig virusinfeksjon og/eller at meningokokkstammen er virulent (van Deuren, Braendtzæg & van der Meer, 2000).

Smitter via spyttdråper

Meningokokkbakteriene overføres mellom mennesker gjennom spyttdråper. De fleste smittes av friske bærere gjennom kyssing eller ved deling av glass og flasker. En kombinasjon av tett samvær med andre ungdommer, festing med høyt alkoholinntak, deling av flasker og sigaretter, aktiv eller passiv røyking og lite søvn kan øke risikoen for smitte, og for at sykdommen får et alvorlig forløp. Dette gjør at både russ og andre ungdommer som fester mye har økt risiko for å bli smittet.

Symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse - meningokokksykdom

Inkubasjonstiden (tid fra smitte til de første symptomene) er vanligvis 3-4 dager, men den kan også være noe lenger.

De første symptomene er ofte uspesifikke og likner influensalignende sykdom eller feber med frysninger, hodepine, kvalme, oppkast og diare. Allmenntilstanden er ofte sterkt nedsatt. Ved blodforgiftning kan pasienten få ørsmå prikkformede hudblødninger (se foto øverst på siden). Disse har som kjennetegn at de ikke forsvinner når man trykker et gjennomsiktig glass mot dem. Nakkestivhet og nedsatt bevissthet er symptomer som kan komme sent i forløpet av en hjernehinnebetennelse.

Hos små barn kan de klassiske symptomene mangle eller være vanskelig å oppdage. Barnet kan virke sløvt eller irritabelt og spise dårlig som eneste symptomer i begynnelsen av  sykdomsforløpet.

Se også: Meningokokksykdom (pdf) - brosjyre

Påvisning og inndeling av meningokokk-bakterier

Ved alvorlig meningokokksykdom kan man påvise bakterien i kroppsvæsker som blod eller spinalvæske (væsken som omgir hjernen og ryggmargen) fra pasienten.

De fleste meningokokker er omgitt av en kapsel som er bygget opp av forskjellige sukkerforbindelser, også kalt polysakkarider. Avhengig av hvilken polysakkaridforbindelse kapselen består av, inndeles meningokokkene i såkalte serogrupper som angis med en bokstavkode. Ordet "sero" har sammenheng med at antistoffer i dyreserum tidligere ble brukt i analysemetodene. De fleste sykdomsfremkallende meningokokker tilhører serogruppe A, B, C, W, X eller Y.

Ved å analysere bakterienes gener kan man undersøke den genetiske likheten mellom stammene. Dette er et effektivt hjelpemiddel for oppklaring av sykdomsutbrudd.

Du kan lese mer om påvisning av meningokokker i smittevernveilederen:

Meningokokksykdom (kapittel i smittevernveilederen)

Alvorlige epidemier pågår i flere land

De fleste alvorlige meningokokkinfeksjonene skyldes serogruppene A, B, C, W, X og Y. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at det årlig er cirka 500 000 tilfeller av meningokokksykdom i verden. Cirka 50 000 mennesker dør av sykdommen. Landene fra Senegal til Etiopia utgjør det såkalte "meningittbeltet" (Harrison, Trotter & Ramsay, 2009). I dette området har man hatt nesten årlige meningokokk-epidemier hvor serogruppe A har vært dominerende (WHO position paper, 2011). Situasjonen endret seg da meningokokk A-vaksine (MenAfriVac) ble introdusert i 2010 (Djingarey et al, 2012). I de siste 30 årene har det også vært langvarige serogruppe B-epidemier i flere land i Mellom- og Sør-Amerika og i New Zealand.

Under epidemier har forekomsten av meningokokksykdom i meningittbeltet vært opptil 1000 tilfeller per 100 000 innbyggere. Til sammenlikning er det nå bare mellom 1 og 3 tilfeller per 100 000 innbyggere i Europa og Nord-Amerika. I Norge har forekomsten vært mindre enn 1 per 100 000 innbyggere de siste årene.

Norge: Alvorlig meningokokkepidemi fra 1975 til midten av 1990-tallet

I Norge var det fra 1975 til midten av 1990-tallet en langvarig epidemi av serogruppe B-meningokokker med rundt 300 tilfeller årlig fra 1975 til 1987. I alt ble det registrert 3823 personer med meningokokksykdom i dette tidsrommet, og 407 (10,6 prosent) av disse døde (figur 1). Epidemien startet i Nord-Norge og bredte seg over hele landet. Blant de syke var det flest barn under fem år, tenåringer og militære rekrutter.

meningokokksykdom-2010.
meningokokksykdom-2010.

Figur 1. Forekomst av meningokokksykdom i Norge fra 1960 til 2010. Kilde: Folkehelseinstituttet, Divisjon for smittevern.

Til sammenlikning har mellom 18 og 44 personer årlig fått meningokokksykdom med ulike serogrupper i Norge siden 2005 (Caugant, 2015).

Referanser

Bjune, G., Closs, O., Froholm, L. O., Gronnesby, J. K., Hoiby, E. A., & Nokleby, H. 1991a, "Design of clinical trials with an outer membrane vesicle vaccine against systemic serogroup B meningococcal disease in Norway", NIPH Ann, vol. 14, no. 2, pp. 81-91.

Bjune, G., Hoiby, E. A., Djupesland, P., Rosenqvist, E., Wedege E, Aavitsland, P., & Froholm, L. O. "Outer membrane vesicle vaccine against serogroup B meningococcal disease in Norway", J. Einhorn, C. E. Nord, & S. R. Norrby, eds., ASM, Washington DC, pp. 750-751.

Bjune, G., Hoiby, E. A., Gronnesby, J. K., Arnesen, O., Holst Fredriksen, J., Halstensen, A., Holten, E., Lindbak, A. K., Nokleby, H., Rosenqvist, E., Solberg, L. K., Closs, O., Eng, J., Froholm, L. O., Lystad, A., Bakketeig, L. S., & Hareide, B. 1991b, "Effect of outer membrane vesicle vaccine against group B meningococcal disease in Norway", Lancet, vol. 338, no. 8775, pp. 1093-1096.

Brandtzaeg, P., Bjerre, A., Ovstebo, R., Brusletto, B., Joo, G. B., & Kierulf, P. 2001, "Neisseria meningitidis lipopolysaccharides in human pathology", J Endotoxin.Res, vol. 7, no. 6, pp. 401-420.

Caron, F., du Chatelet, I. P., Leroy, J. P., Ruckly, C., Blanchard, M., Bohic, N., Massy, N., Morer, I., Floret, D., Delbos, V., Hong, E., Revillion, M., Berthelot, G., Lemee, L., Deghmane, A. E., Benichou, J., Levy-Bruhl, D., & Taha, M. K. 2011, "From tailor-made to ready-to-wear meningococcal B vaccines: longitudinal study of a clonal meningococcal B outbreak", Lancet Infect Dis, vol. 11, no. 6, pp. 455-463.

Caugant, D. A. 2008, "Genetics and evolution of Neisseria meningitidis: importance for the epidemiology of meningococcal disease", Infect Genet.Evol., vol. 8, no. 5, pp. 558-565.

Caugant, D.A. 2016, Invasive Infeksjoner. Årsrapport for 2015.

Feiring, B., Fuglesang, J., Oster, P., Naess, L. M., Helland, O. S., Tilman, S., Rosenqvist, E., Bergsaker, M. A., Nokleby, H., & Aaberge, I. S. 2006, "Persisting immune responses indicating long-term protection after booster dose with meningococcal group B outer membrane vesicle vaccine", Clin Vaccine Immunol, vol. 13, no. 7, pp. 790-796.

Findlow, H., Plikaytis, B. D., Aase, A., Bash, M. C., Chadha, H., Elie, C., Laher, G., Martinez, J., Herstad, T., Newton, E., Viviani, S., Papaspyridis, C., Kulkarni, P., Wilding, M., Preziosi, M. P., Marchetti, E., Hassan-King, M., La Force, F. M., Carlone, G., & Borrow, R. 2009, "Investigation of different group A immunoassays following one dose of meningococcal group A conjugate vaccine or A/C polysaccharide vaccine in adults", Clin Vaccine Immunol, vol. 16, no. 7, pp. 969-977.

Findlow, J., Borrow, R., Snape, M. D., Dawson, T., Holland, A., John, T. M., Evans, A., Telford, K. L., Ypma, E., Toneatto, D., Oster, P., Miller, E., & Pollard, A. J. 2010, "Multicenter, open-label, randomized phase II controlled trial of an investigational recombinant Meningococcal serogroup B vaccine with and without outer membrane vesicles, administered in infancy", Clin Infect Dis, vol. 51, no. 10, pp. 1127-1137.

Galloway, Y., Stehr-Green, P., McNicholas, A., & O'Hallahan, J. 2009, "Use of an observational cohort study to estimate the effectiveness of the New Zealand group B meningococcal vaccine in children aged under 5 years", Int J Epidemiol, vol. 38, no. 2, pp. 413-418.

Giuliani, M. M., Adu-Bobie, J., Comanducci, M., Arico, B., Savino, S., Santini, L., Brunelli, B., Bambini, S., Biolchi, A., Capecchi, B., Cartocci, E., Ciucchi, L., Di, M. F., Ferlicca, F., Galli, B., Luzzi, E., Masignani, V., Serruto, D., Veggi, D., Contorni, M., Morandi, M., Bartalesi, A., Cinotti, V., Mannucci, D., Titta, F., Ovidi, E., Welsch, J. A., Granoff, D., Rappuoli, R., & Pizza, M. 2006, "A universal vaccine for serogroup B meningococcus", Proc Natl.Acad.Sci U S A, vol. 103, no. 29, pp. 10834-10839.

Harrison, L. H., Trotter, C. L., & Ramsay, M. E. 2009, "Global epidemiology of meningococcal disease", Vaccine, vol. 27 Suppl 2, p. B51-B63.

Hickie, I., Davenport, T., Wakefield, D., Vollmer-Conna, U., Cameron, B., Vernon, S. D., Reeves, W. C., & Lloyd, A. 2006, "Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study", BMJ, vol. 333, no. 7568, p. 575.

Holst, J., Feiring, B., Fuglesang, J. E., Hoiby, E. A., Nokleby, H., Aaberge, I. S., & Rosenqvist, E. 2003, "Serum bactericidal activity correlates with the vaccine efficacy of outer membrane vesicle vaccines against Neisseria meningitidis serogroup B disease", Vaccine, vol. 21, no. 7-8, pp. 734-737.

Holst, J., Feiring, B., Naess, L. M., Norheim, G., Kristiansen, P., Hoiby, E. A., Bryn, K., Oster, P., Costantino, P., Taha, M. K., Alonso, J. M., Caugant, D. A., Wedege, E., Aaberge, I. S., Rappuoli, R., & Rosenqvist, E. 2005, "The concept of "tailor-made", protein-based, outer membrane vesicle vaccines against meningococcal disease", Vaccine, vol. 23, no. 17-18, pp. 2202-2205.

Jiang, H. Q., Hoiseth, S. K., Harris, S. L., McNeil, L. K., Zhu, D., Tan, C., Scott, A. A., Alexander, K., Mason, K., Miller, L., DaSilva, I., Mack, M., Zhao, X. J., Pride, M. W., Andrew, L., Murphy, E., Hagen, M., French, R., Arora, A., Jones, T. R., Jansen, K. U., Zlotnick, G. W., & Anderson, A. S. 2010, "Broad vaccine coverage predicted for a bivalent recombinant factor H binding protein based vaccine to prevent serogroup B meningococcal disease", Vaccine, vol. 28, no. 37, pp. 6086-6093.

Kimura, A., Toneatto, D., Kleinschmidt, A., Wang, H., & Dull, P. 2010, "Immunogenicity and safety of a multicomponent meningococcal serogroup B vaccine and a quadrivalent meningococcal CRM197 conjugate vaccine against serogroups A, C, W-135, and Y in adults who are at increased risk for occupational exposure to meningococcal isolates", Clin Vaccine Immunol.

Kristiansen, P. A., Diomande, F., Wei, S. C., Ouedraogo, R., Sangare, L., Sanou, I., Kandolo, D., Kabore, P., Clark, T. A., Ouedraogo, A. S., Absatou, K. B., Ouedraogo, C. D., Hassan-King, M., Thomas, J. D., Hatcher, C., Djingarey, M., Messonnier, N., Preziosi, M. P., Laforce, M., & Caugant, D. A. 2011, "Baseline Meningococcal Carriage in Burkina Faso before the Introduction of a Meningococcal Serogroup A Conjugate Vaccine", Clin Vaccine Immunol.

Laforce, M., Ravenscroft, N., Djingarey, M., & Viviani, S. 2009, "Epidemic meningitis due to Group A Neisseria meningitidis in the African meningitis belt: a persistent problem with an imminent solution", Vaccine, vol. 27 Suppl 2, p. B13-B19.

MacLennan, J., Kafatos, G., Neal, K., Andrews, N., Cameron, J. C., Roberts, R., Evans, M. R., Cann, K., Baxter, D. N., Maiden, M. C., & Stuart, J. M. 2006, "Social behavior and meningococcal carriage in British teenagers", Emerg.Infect Dis, vol. 12, no. 6, pp. 950-957.

Magnus, P., Brubakk, O., Nyland, H., Wold, B. H., Gjessing, H. K., Brandt, I., Eidem, T., Nokleby, H., & Stene-Larsen, G. 2009, "Vaccination as teenagers against meningococcal disease and the risk of the chronic fatigue syndrome", Vaccine, vol. 27, no. 1, pp. 23-27.

Nøkleby, H. 2007, "Neurological adverse events of immunization: experience with an aluminum adjuvanted meningococcal B outer membrane vesicle vaccine", Expert Rev Vaccines, vol. 6, no. 5, pp. 863-869.

Nøkleby, H., Aavitsland, P., O'Hallahan, J., Feiring, B., Tilman, S., & Oster, P. 2007, "Safety review: two outer membrane vesicle (OMV) vaccines against systemic Neisseria meningitidis serogroup B disease", Vaccine, vol. 25, no. 16, pp. 3080-3084.

Nøkleby, H. & Feiring, B. 1991, "The Norwegian meningococcal group B outer membrane vesicle vaccine: side effects in phase II trials", NIPH Ann, vol. 14, no. 2, pp. 95-101.

Santolaya, M. E., O'Ryan, M. L., Valenzuela, M. T., Prado, V., Vergara, R., Munoz, A., Toneatto, D., Grana, G., Wang, H., Clemens, R., & Dull, P. M. 2012, "Immunogenicity and tolerability of a multicomponent meningococcal serogroup B (4CMenB) vaccine in healthy adolescents in Chile: a phase 2b/3 randomised, observer-blind, placebo-controlled study", Lancet.

Sierra, G. V., Campa, H. C., Varcacel, N. M., Garcia, I. L., Izquierdo, P. L., Sotolongo, P. F., Casanueva, G. V., Rico, C. O., Rodriguez, C. R., & Terry, M. H. 1991, "Vaccine against group B Neisseria meningitidis: protection trial and mass vaccination results in Cuba", NIPH.Ann., vol. 14, no. 2, pp. 195-207.

Snape, M. D., Dawson, T., Oster, P., Evans, A., John, T. M., Ohene-Kena, B., Findlow, J., Yu, L. M., Borrow, R., Ypma, E., Toneatto, D., & Pollard, A. J. 2010, "Immunogenicity of two investigational serogroup B meningococcal vaccines in the first year of life: a randomized comparative trial", Pediatr Infect Dis J, vol. 29, no. 11, p. e71-e79.

Sotolongo, F. P., Campa Huergo, C., Casanueva Gil, V., Fajardo Diaz, E. M., Cuevas Valdespino, I. E., & Gonzalez Gotera, N. 2007, "Cuban meningococcal BC vaccine: experiences & contributions from 20 years of application", MEDICC Rev, vol. 9, pp. 16-22.

Tappero, J. W., Lagos, R., Ballesteros, A. M., Plikaytis, B., Williams, D., Dykes, J., Gheesling, L. L., Carlone, G. M., Hoiby, E. A., Holst, J., Nokleby, H., Rosenqvist, E., Sierra, G., Campa, C., Sotolongo, F., Vega, J., Garcia, J., Herrera, P., Poolman, J. T., & Perkins, B. A. 1999, "Immunogenicity of 2 serogroup B outer-membrane protein meningococcal vaccines - A randomized controlled trial in Chile", Jama-Journal of the American Medical Association, vol. 281, no. 16, pp. 1520-1527.

Trotter, C. L., Gay, N. J., & Edmunds, W. J. 2006, "The natural history of meningococcal carriage and disease", Epidemiol Infect, vol. 134, no. 3, pp. 556-566.

van Deuren, M., Brandtzaeg, P., & van der Meer, J. W. 2000, "Update on meningococcal disease with emphasis on pathogenesis and clinical management", Clin Microbiol Rev, vol. 13, no. 1, pp. 144-166.

WHO position paper. Meningococcal vaccines - November 2011. 2011 11/18/2011. I:
Weekly Epidemiological Record [Internet]. [521-40]. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/wer/2011/wer8647.pdf