Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Historien om den norske meningokokk B-vaksinen MenBvac

I Norge startet en alvorlig serogruppe B-epidemi rundt 1975. Ingen vaksine var tilgjengelig. Det var bakgrunnen for forsøket med MenBvac-vaksinen.

meningokokker

Da det i Norge rundt 1975 startet en alvorlig serogruppe B-epidemi, var ingen vaksiner tilgjengelige, og ingen farmasøytiske firmaer fant det lønnsomt å lage en vaksine for norske formål. Rundt 75 prosent av pasientene var smittet med en bestemt stamme av meningokokker. Statens institutt for folkehelse, nå Nasjonalt folkehelseinstitutt, utviklet derfor en yttermembranvesikkel-vaksine (MenBvac) fra denne stammen.

Figur 1. Meningokokksykdom i Norge 1977 - 2012. Ulike serogrupper. Figur: FHI/Smittevernhandboka.

Beskyttelsesforsøket med serogruppe B-vaksine mot epidemien i Norge (MenBvac)

MenBvac ble først utprøvet trinnvis i frivillige voksne personer og senere i ungdomsskoleelever. Til sammen deltok 5300 personer i disse utprøvingene. Utprøvingene viste at MenBvac ga få bivirkninger og gode immunsvar (Bjune m fl, 1991a; Nøkleby & Feiring, 1991).

I 1988 ble det satt i gang et stort beskyttelsesforsøk blant ungdomsskoleelever i aldersgruppen 14-16 år. I alt fikk 88 800 elever ved 690 skoler to doser av vaksinen, mens 83 000 ved 645 skoler fikk to doser av en kontrollvaksine (placebo) som besto av aluminiumhydroksid, sukrose og tiomersal. Forsøket ble utført såkalt dobbelt blindt. Det betyr at verken helsepersonell som sto for vaksinasjonene, eller de som ble vaksinerte, visste hvem som fikk MenBvac eller kontrollvaksine.

Fordi antall tilfeller minsket på slutten av 1980-tallet (se figur 1), måtte forsøket pågå i 2,5 år (29 måneder) for å beregne virkningen av vaksinen. Ut fra antall syke ved skoler som hadde fått enten MenBvac eller kontrollvaksine, ga da vaksinen en beskyttelse på 57 prosent (Bjune m fl, 1991b). Det viste seg at beskyttelsen falt i løpet av forsøksperioden, da den var 87 prosent etter 10 måneder (Holst m fl, 2003). Etter at beskyttelsesforsøket var over, ble MenBvac tilbudt alle som deltok i kontrollgruppen, og 49 000 av disse fikk to doser av vaksinen (Bjune m fl, 1994).

MenBvac brukt i 28 studier

MenBvac er hittil brukt i 28 nasjonale og internasjonale studier, blant annet i Island, Chile og New Zealand, og er gitt i mer enn 350 000 doser. Til sammen viser studiene at tre doser MenBvac gir et høyere og mer langvarig immunsvar enn to doser og derfor en bedre antatt beskyttelse av tenåringer (Holst et al. 2003). Tre doser gir også høye beskyttende antistoffnivåer hos barn under ett år, en aldersgruppe hvor forekomsten av meningokokksykdom er stor (Tappero m fl, 1999).

Fordi antallet meningokokksyke i Norge falt fra midten av 1990-årene, besluttet helsemyndighetene å ikke innføre rutinevaksinasjon med MenBvac.  

MenBvac brukt mot liknende epidemi i Frankrike

I Nord-Frankrike har det siden 2000 vært en serogruppe B-epidemi blant yngre mennesker. Denne epidemien er forårsaket av en stamme som genetisk likner den norske stammen. Etter forespørsel fra franske helsemyndigheter har Folkehelseinstituttet hittil produsert 300 000 doser MenBvac som er brukt til å vaksinere befolkningen under 20 år i de utsatte områdene. Etter vaksinasjonen har forekomsten av meningokokksykdom falt med 81 prosent i denne aldersgruppen (Caron m fl, 2011).  

Bivirkninger av serogruppe B yttermembranvesikkel-vaksiner 

De fleste legemidler har bivirkninger, det gjelder også vaksiner. Bivirkninger av vaksiner inndeles i lokale reaksjoner, slik som smerte, hevelse og ømhet på stikkstedet, og i kroppslige reaksjoner som feber, uvelhet og kvalme.

Bivirkninger registreres under utprøving av vaksiner. Den som vaksineres fyller ut et skjema over reaksjoner hver dag i opptil sju dager etter hver vaksinedose. For små barn gjøres dette av de foresatte. I tillegg registreres alvorlige bivirkninger som krever legebesøk eller skolefravær, under hele utprøvningen. En slik selvrapportering innebærer også at sykdom og symptomer som ikke skyldes vaksinasjonen, kan bli registrert. Hittil er det ikke påvist at vaksiner mot meningokokksykdom forårsaker alvorlige symptomer eller sykdom.

Relaterte saker