Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Verdens hepatittdag 28.juli. Målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem.

Publisert Oppdatert

Colourbox.com
Colourbox.com

WHOs mål er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030. Hepatitter er også et folkehelseproblem i Norge selv om antall nysmittede med hepatitt C i Norge er redusert de siste årene og stadig flere behandles for sykdommen.


Har du funnet en feil?

Virushepatitter er en samlebetegnelse på leversykdom forårsaket av ulike virus. De kan gi like symptomer på sykdom, men har svært ulike egenskaper. Smittemåte og sykdomsforløp er også forskjellig. Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. Verdens helseorganisasjons hovedforsamling vedtok i 2016 en global strategi hvor målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030.

Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon. Personer som blir smittet med hepatitt B kan bli kroniske bærere av viruset, såkalt kronisk hepatitt B. Dette kan behandles med immunstimulerende og antivirale medisiner. Behandlingen reduserer viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risiko for å utvikle leverskade.

Helbredende behandling av kronisk hepatitt C er effektiv og med færre bivirkninger enn tidligere behandlinger. Det finnes ikke vaksine mot hepatitt C. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist kronisk leverinfeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.

Situasjonen i Norge

I 2018 ble det til meldingssystemet for smittsomme sykdommer, MSIS, meldt 12 sykdomstilfeller med akutt hepatitt B og 353 med kronisk hepatitt B. Disse fordeler seg over hele landet. Flesteparten av de meldte med kronisk hepatitt B kommer fra land der sykdommen har en langt høyere forekomst enn i Norge, og de er således smittet før ankomst til landet.

I 2018 ble det meldt inn 639 tilfeller med hepatitt C til MSIS. De fordeler seg over hele landet. Av de 65% av tilfellene meldt i 2018 hvor antatt smittevei er meldt til MSIS var 89 % oppgitt smittet ved sprøytebruk. Innvandrere antatt smittet i opprinnelige hjemland utgjorde 27 % av de diagnostiserte tilfellene av hepatitt C hvor informasjon om smitte er kjent. Vanligste opprinnelsesland var Litauen, Polen og Sverige. I de tilfellene hvor smittemåte var kjent dominerte sprøytebruk blant innvandrere. De siste tre årene vært en reduksjon av meldte tilfeller av hepatitt C. Dette skyldes antagelig i stor grad at kriteriene for hvilke tilfeller som skal meldes til Folkehelseinstituttet er endret. Ut fra meldingene er det ikke mulig å si hvor mange av tilfeller som er akutte tilfeller og hvor mange som er kroniske bærertilstander hvor smitten har skjedd for mange år siden.

Selv om nedgangen i antall meldte tilfeller av hepatitt C siden 2016 i stor grad skyldes endrete meldingskriterier, er det likevel grunn til å tro at antall nysmittede med hepatitt C er redusert de siste årene. Ved modellering (matematiske beregninger med tilgjengelige data) er det anslått at det årlig smittes om lag 400-500 personer med hepatitt C i Norge. De fleste antas å ha blitt smittet via deling av urent brukerutstyr og urene sprøyter, selv om annen smitte også forekommer, f.eks. ved tatovering, sykehuservervet smitte, stikkskade, mor til barn- smitte ved fødsel og seksuell smitte.

Nasjonal strategiplan mot hepatitter

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016. Som en oppfølging av strategiplanen er hepatitt B-vaksine innført i barnevaksinasjons-programmet og alle gravide ble fra juni 2018 tilbudt testing for hepatitt B-virus. Den reviderte hepatittstrategien har to overordnede mål: Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018, og ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C. Det er utarbeidet en implementeringsplan for hvordan disse målene skal nås.

Stadig flere behandles for hepatitt C

Effektiv hepatitt C-behandling gjør pasientene virusfri og de unngår leverskade og komplikasjoner av sykdommen. Et bedre behandlingstilbud til en lavere pris har medført at et økende antall personer som lever med hepatitt C blir effektivt behandlet for sykdommen. Fra februar 2018 ble denne behandlingen tilgjengelig for alle – uansett genotype eller grad av leversykdom/leversvikt. I perioden 2014 til juni 2018 har om lag 5 000 pasienter fått slik behandling i Norge. 

Testing

Mange som smittes med hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer tester seg dersom de har vært utsatt for smitterisiko. Dette gjelder særlig personer som:

  • nå eller tidligere har  tatt stoff med sprøyter
  • er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C
  • mottok blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkludert Norge), Nord-Amerika, Japan, Ny- Zealand og Australia og mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de nevnte landene
  • innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B eller C (fhi.no)
  • personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller kirurgiske instrumenter i helsetjeneste (særlig i utlandet) 
  • personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
  • menn som har sex med menn, særlig hiv-positive
  • pasienter i LAR og annen rusbehandling
  • innsatte i fengsel
  • pasienter uten opplysninger om annen risiko, men med forhøyet leverfunksjonsprøver i over 6 måneder

Les mer om hepatittsituasjonen i Norge: