Få varsel ved oppdateringer av «Kort om hepatitt - virus som gir leverbetennelse»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Kort om hepatitt - virus som gir leverbetennelse
Artikkel
Kort om hepatitt - virus som gir leverbetennelse
Virale hepatitter er en samlebetegnelse på sykdommer forårsaket av ulike virus. Flere virus kan angripe leveren og gi like symptomer, men virusene har svært ulike egenskaper. Smittemåte og klinisk forløp er også forskjellig.
Virale hepatitter er en samlebetegnelse på sykdommer forårsaket av ulike virus. Flere virus kan angripe leveren og gi like symptomer, men virusene har svært ulike egenskaper. Smittemåte og klinisk forløp er også forskjellig.
De vanligste typene av hepatitt forårsaket av virus er:
- Hepatitt A
- Hepatitt B
- Hepatitt C
- Hepatitt E
Hepatitt D-viruset er et ukomplett RNA-virus som forekommer kun hos hepatitt B-smittede. Smitteoverføring skjer sammen med hepatitt B-viruset eller hos personer som allerede er kroniske bærere av hepatitt B.
Smitteveier
Hepatitt B og hepatitt C smitter hovedsakelig gjennom blodsmitte ved deling av urene sprøyter og sprøyteutstyr, men også seksuell smitte forekommer særlig ved hepatitt B. Hepatitt A og hepatitt E smitter hovedsakelig gjennom næringsmidler.
Symptomer
De fleste som smittes med hepatitt A, B eller C får ingen eller få symptom, men alle typer virushepatitt kan gi symptomer i form av influensalignende plager, slapphet, kvalme, oppkast og gulsott. Kliniske tegn på akutt infeksjon er forstørret lever og milt, forhøyde leverenzymer (transaminaser), avfarget avføring og mørk urin.
Diagnostikk
Diagnostikk er viktig for å avklare hvilken hepatitt-type som foreligger og kan for enkelte virushepatitter vise om en person er smittet nylig, er immun pga. vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon, eller er kronisk bærer av viruset. Diagnostikk av hepatittinfeksjoner forgår ved påvisning av antigen (virus) og antistoff. Måling av antistofftyper kan benyttes til å skille mellom akutt og gjennomgått infeksjon for noen av de virale hepatittene. Genteknologiske metoder benyttes i hovedsak for å avklare tilstedeværelse og mengde av virus. Likedan benyttes slike metoder til å karakterisere virusegenskaper som er av betydning for sykdomsutvikling og behandling samt til overvåking for å oppdage utbrudd. Generelt vil analyser som påviser virus og ikke bare antistoffer være viktig i den første tiden etter smitte, før antistoff kan påvises.
Behandling
I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt C blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt C-infeksjon bør derfor vurderes av spesialist for behandling. Ved vellykket behandling vil man kvitte seg med viruset, men man er ikke beskyttet mot å bli smittet på nytt dersom man fortsetter med risikofylt atferd. Behandlingen varer normalt i 12 uker og ca.95 % av de behandlede kvitter seg med viruset, og man vil ikke lenger være smitteførende. Det kan også være aktuelt å behandle kronisk hepatitt B med spesielle medisiner for å bremse utvikling av alvorlig leversykdom, men behandlingen vil sjelden føre til at man blir kvitt viruset for godt.
Ved hepatitt A og E vil kroppen selv kvitte seg med viruset og man trenger vanligvis ingen behandling.
Nasjonal strategi mot virushepatitter
Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016. Som en oppfølging av strategiplanen er hepatitt B innført i barnevaksinasjonsprogrammet og alle gravide ble fra juni 2018 tilbudt testing for hepatitt B-virus.
- Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018)
- Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016)
Verdens hepatittdag markeres hvert år 28.juli.