Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Informasjon til befolkningen om apekoppevaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Informasjon til befolkningen om apekoppevaksine

Artikkel

Informasjon til befolkningen om apekoppevaksine

Norge har blitt tildelt et begrenset antall vaksinedoser som kan brukes mot apekopper. Vaksinen vil bli prioritert til nærkontakter av personer med apekopper. Vaksinasjon alene er ikke nok for å redusere smitten av apekopper, derfor vil andre smitteverntiltak fortsatt være viktige.

Norge har blitt tildelt et begrenset antall vaksinedoser som kan brukes mot apekopper. Vaksinen vil bli prioritert til nærkontakter av personer med apekopper. Vaksinasjon alene er ikke nok for å redusere smitten av apekopper, derfor vil andre smitteverntiltak fortsatt være viktige.


Innhold på denne siden

Vaksinene som brukes mot apekopper i Norge

Globalt er det svært begrenset tilgang på vaksiner mot apekopper.  Fordelingen til europeiske land er gjort utfra folketall og vaksinene blir fordelt solidarisk til EU-landene gjennom EUs helseberedskaps- og tiltaksmyndighet HERA. Norge har fått tilbud om doser nok til omtrent 700 personer, avhengig av hvordan dosene blir brukt. Det tar tid å produsere denne typen vaksiner, og det er uklart når det vil være flere vaksinedoser tilgjengelig.

For å komme raskest mulig i gang med vaksinasjon åpnet Helse- og omsorgsdepartementet 5. august for å bruke tilsvarende vaksinedoser fra koppeberedskapslageret til bruk mot apekopper fram til vi mottar dosene tildelt av EU. Dosene som eventuelt blir benyttet fra beredskapslageret vil bli erstattet slik at lageret igjen vil bli like stort som det var.

Det finnes ingen vaksine som er utviklet spesielt mot apekopper. I juli ble en vaksine mot kopper godkjent til bruk mot apekopper i Europa. Vaksinen er en tredjegenerasjons koppevaksine og består av levende, svekket, såkalt ikke-replikerende Vaccinia Ankara-virus. Det betyr at det er en levende vaksine, men viruset er svekket i så stor grad at det ikke lenger har evnen til å dele og formere seg. Kunnskap om vaksinens effekt mot apekopper baserer seg primært på dyrestudier, men det antas at den også vil gi beskyttelse mot apekopper hos mennesker. Den er markedsført under handelsnavnet Imvanex i Europa, Jynneos i USA og Imvamune i Canada.  Vaksinene Imvanex og Jynneos vil være tilgjengelige i Norge.

Hvem anbefales å bli vaksinert mot apekopper?

Ettersom det ikke er nok vaksiner til alle vil nærkontakter av personer som har fått påvist apekopper bli prioritert for vaksinasjon. Personer som kan ha blitt eksponert for virus (såkalt posteksponeringsvaksinasjon) blir tilbudt vaksinasjon etter konkret vurdering og prioritering av lege. Prioriteringen er basert på risikoen for smitte avhengig av typen kontakt, tid som har gått siden kontakt og risiko for alvorlig sykdom. Bruken av vaksinene blir hele tiden vurdert av Folkehelseinstituttet, og det kan derfor bli aktuelt med endringer i hvem som blir anbefalt vaksinasjon og prioritering av disse.

Vaksinen kan tilbys personer som har vært utsatt for høyrisikosmitte (seksualkontakter og husstandsmedlemmer) de første fire dagene etter at en har vært eksponert for smitte. Dette er for å redusere risiko for å utvikle sykdom. Personer som har høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom (små barn, gravide og personer med immunsvikt) kan få tilbud om vaksine til og med dag 14 etter å ha vært utsatt for smitte, for å redusere risiko for alvorlig sykdom. Se også tabell 1 i kapittelet om apekoppevaksine i Vaksinasjonsveilederen.

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange personer som har høy risiko for å bli utsatt for smitte, men grovt anslått er det trolig rundt 2000-3000 personer. Det betyr at vi ikke har nok vaksiner til å tilby forebyggende vaksinasjon før en smittesituasjon oppstår (preeksponeringsvaksinasjon) til alle, men Folkehelseinstituttet vurderer løpende om dette kan være aktuelt for enkelte grupper.

Hvor effektive er vaksiner mot apekopper?

Det foreligger ingen data fra mennesker for vaksinasjon etter eksponering, men en dyrestudie har vist at vaksinasjon én dag etter viruseksponering beskytter dyrene både mot død og utbredelse av hudutslett. Når vaksinen ble gitt tre dager etter eksponering så man noe redusert beskyttelse. Det er derfor antatt at vaksinen kan beskytte mot sykdomsutvikling om den blir gitt kort tid etter eksponering (0-4 dager). Symptombyrden blir trolig redusert dersom vaksinen gis 5-14 dager etter eksponering. Det er ikke kjent om vaksinen vil beskytte mot videre smitte.

Vaksinasjon vil komme i tillegg til andre smittevernråd. Dersom du er eksponert for høyrisikosmitte (seksualkontakter og husstandsmedlemmer) er det anbefalt å unngå nær kontakt med andre og følge med på om du utvikler symptomer uavhengig av om du er vaksinert eller ikke. Dersom du får symptomer (feber, muskelsmerter, hodepine, hovne lymfeknuter, utslett) bør du gå i isolasjon og kontakte lege for undersøkelse. Lege vil vurdere om du bør ta en test.

De aktuelle vaksinene har ikke tidligere blitt brukt i stor skala mot apekopper, og det er derfor usikkert hvor effektiv vaksinen vil være. Målet med vaksinasjon vil være å hindre utvikling av alvorlig sykdom og å redusere smittespredning.

Hvordan får de som anbefales vaksine tak i den?

Dersom kommunens smittesporingsteam vurderer det som aktuelt å tilby vaksinasjon bør kommunelegen involveres og FHI delta i vurderingen. Det kan ta opptil 1 døgn fra vaksinen bestilles til den er tilgjengelig i kommunen. Kommunen velger selv hvor vaksinasjon skal skje - for eksempel vaksinasjonssenter, fastlegekontor eller legevakt.

Hvordan gis vaksinen?

Vaksinen settes under huden i overarmen og er godkjent som et to-doseregime. Det vil si at personer som ikke tidligere er vaksinert med koppevaksine er grunnvaksinert etter to doser, gitt med minst 28 dagers intervall.

For personer som tidligere er koppevaksinert er det nok med én enkelt oppfriskningsdose. Personer med redusert immunforsvar som tidligere er blitt vaksinert mot kopper bør motta to oppfriskningsdoser. Den andre oppfriskningsdosen skal gis tidligst 28 dager etter den første dosen.

Når vaksinen gis etter eksponering for smitte forutsetter det at man ikke har fått symptomer, dette gjelder både for den første og den andre dosen.

Ettersom det er begrenset tilgang på vaksiner globalt blir det fortløpende vurdert om det er mulig å fordele de eksisterende dosene på flere. Dette kan gjøres for eksempel ved å utsette den andre dosen for de som tilbys vaksinasjon etter å ha vært utsatt for smitte på ubestemt tid, eller dele hver dose i flere mindre doser. Foreløpig velger Norge å følge doseringen som ligger bak godkjenningen av vaksinen, det vil si to-doseregime.

Skal helsepersonell vaksineres mot apekopper?

På grunn av lav risiko for smitte og begrenset tilgang på vaksinedoser er det vurdert at helsepersonell foreløpig ikke skal tilbys vaksine. Helsepersonell som håndterer smittede eller har stor sannsynlighet for å komme i kontakt med smittede personer, kan effektivt beskytte seg med andre smitteverntiltak. Så langt i utbruddet av apekopper er det ikke rapporter om smitte til helsepersonell i forbindelse med jobb.

Ansatte i helsetjenesten som har risiko for komplikasjoner ved infeksjon med apekoppevirus, som gravide og ansatte med immunsvikt, er ikke anbefalt å ikke jobbe med personer med mulig, sannsynlig eller bekreftet apekopper.

Kan barn vaksineres mot apekopper?

Barn har høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp enn voksne. Hvis vaksine skal tilbys til barn gjøres dette etter individuell vurdering av behandlende lege i samråd med FHI.  I det aktuelle utbruddet med apekopper har foreløpig noen få barn i Europa mottatt vaksine etter eksponering for smitte (posteksponeringsvaksinasjon), og det er ikke rapportert om uventede hendelser knyttet til dette.

Kan gravide og ammende vaksineres mot apekopper?

Det er begrenset data på bruk av denne typen vaksiner hos gravide og ammende, men det er ikke mistanke om skadelige effekter fra dyrestudier. Gravide har økt risiko for alvorlig forløp av apekopper, og risikoen er trolig høyere mot slutten av svangerskapet. Vaksine kan vurderes hos gravide etter en nøye vurdering av mors risiko for smitte og alvorlig sykdom, og en avveiing mot en mulig ukjent risiko ved vaksinering av mor og barn. Ammende kan vaksineres.  

Hvem bør ikke vaksineres mot apekopper?

Personer med:

  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Vaksinen inneholder spormengder av kyllingprotein, benzonase, gentamicin og ciprofloksacin og bruk er kontraindisert hos personer med kjent allergi mot disse.
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
  • Tidligere gjennomgått apekopper

Hvilke bivirkninger har vaksinen?

De vanligste bivirkningene er forbigående, kortvarige plager i form av: 

  • Reaksjoner på innstikkstedet
  • Generelle reaksjoner som muskelsmerter, hodepine, kvalme og slapphet

Personer med atopisk eksem har økt risiko for bivirkninger og forverring av eksem. For en fullstendig liste over kjente bivirkninger, se fullstendig preparatomtale (SPC) som finnes ved søk på Legemiddelverkets nettsider.

Når vaksinen blir gitt etter smitteeksponering, kan det være vanskelig å skille bivirkninger etter vaksinasjon og symptomer på apekoppesykdom. Personer som har vært utsatt for smitte og som har mottatt posteksponeringsvaksinasjon er anbefalt å følge samme råd som uvaksinerte. Dersom det oppstår symptomer forenlig med apekopper bør en lege vurdere symptomene og avgjøre om det skal tas en test.

Kapittel om apekopper i Smittevernveilederen.

Dersom apekopper blir påvist hos personer som har fått én eller to vaksinedoser er det ønskelig at det meldes som vaksinesvikt.

Siden vaksinen er godkjent på særskilt grunnlag er den merket med sort trekant og underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning (inkludert vaksinesvikt) via melde.no.

Historikk

12.08.2022: Oppdatert informasjon om vaksineeffekt.