Gode råd for god reise

Utsatte grupper

Barn

Små barns hud er spesielt sårbar for sterk sol. Spedbarn bør unngå soling. Småbarn bør ha klær som dekker større deler av kroppen, eller holdes i skyggen. Barn er også spesielt sårbare for sykdommer, særlig diaré. Før reiser til Sør- og Øst-Europa og tropiske/subtropiske strøk bør barn ha startet vaksinasjon mot sykdommer som inngår inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

For spedbarn kan vaksinasjonsprogrammet eventuelt framskyndes. Spør på helsestasjonen i god tid.

• Reiseråd for barn

Gravide

Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Spør på svangerskapskontrollen!

Se avsnittet om malaria og zikafeber og toksoplasmose.

• Reiseråd til gravide

Kronisk sykdom eller funksjonshemming

Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen.

Det samme gjelder hivpositive personer med nedsatt immunforsvar eller andre med svekket immunforsvar, som lettere kan utvikle sykdom under utenlandsreise.

Innvandrere

Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis ingen beskyttelse mot de hyppigst forekommende smittsomme sykdommene i sitt opprinnelige hjemland. Det er derfor viktig at også innvandrere blir beskyttet med vaksinasjon og bruker forebyggende tiltak mot malaria før de besøker tidligere hjemland.

Før du reiser

Anbefalte reiseråd vil variere alt etter hvilken type reise det er, hvor lenge du skal være borte og hvordan helsetilstanden din er. 

Særlig ved reiser utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og Ny-Zealand er det nødvendig å vurdere ekstra beskyttelse mot smittsomme sykdommer.

Vaksiner/forebyggende legemidler

Informasjon om forebyggende tiltak fås hos kommunehelsetjenesten/fastlegen. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Ta kontakt i god tid. I noen tilfeller må vaksinasjonen begynne flere uker før avreise. 

• Hvilke reisevaksiner bør jeg ta? Artikkelen omtaler vaksineråd for ulike land og lenker til oversikt over vaksineråd for ulike land. I tillegg omtaler den også vaksinasjonsråd til barn på reise, og omtaler også vaksinasjonsråd til barn på reise. 
• Mine vaksiner  Denne tjenesten lar deg se vaksinasjonsstatus for deg selv og dine barn under 16 år.  

Faste medisiner

Bruker du legemidler av noe slag, er det lurt å ta med nok for hele oppholdet. Legemidler i utlandet går ofte under et annet salgsnavn enn det som brukes i Norge, og kan derfor være vanskelig å få tak i. Husk å plassere livsviktige legemidler i håndbagasjen!

For unngå problemer med medisiner i tollen er det for visse legemidler sikrest å ha legeerklæring (på engelsk) om at disse er nødvendige for deg.

Reiseapotek

Ved siden av eventuelle faste medisiner kan det være fornuftig å ta med følgende reseptfrie legemidler: sårrensemiddel, kompresser, plaster, reise- syketabletter, lett smertestillende middel, nesedråper, talkum (ved hudirritasjoner), glukoseelektrolyttpulver (til bruk ved diaré) og eventuelt et mildt stoppende middel. Husk også solkrem og myggmiddel/myggnett, eventuelt malariatabletter (se avsnitt om malaria).

Kondomer

Kondomer som du kjøper i Norge har gjennomgått en streng kvalitetskontroll. Det er derfor en fordel å ta med seg kondomer hjemmefra til land der kvaliteten på kondomene kan være dårlig. Det er likevel bedre å bruke lokalt innkjøpte kondomer enn ikke å bruke kondom i det hele tatt. Om kjønnssykdommer, se avsnitt om hiv og kjønnssykdommer.

Sykeforsikring

Legebesøk og sykehusopphold kan bli svært dyrt i utlandet. Tegn derfor syke- og ulykkesforsikring før reisen. Ved reise til andre EØS-land, husk Europeisk helsetrygdkort.

Reiseinformasjon og registrering på Utenriksdepartementets nettsider

Utenriksdepartementet har reisesider med informasjon om hvilke områder i verden man bør unngå å reise til blant annet på grunn av politisk uro og konflikter. UD oppfordrer alle som reiser til utlandet å registrere seg på denne nettsiden.

• Utenriksdepartementets reisesider
• Frivillig registrering ved utenlandsopphold

Under flyreisen

Over en lengre reise tilsvarer lufttrykket i et fly et opphold på 2 000 meters høyde. Dette kan medføre problemer for enkelte. Hjertepasienter med ustabil sykdom bør rådføre seg med legen sin før lengre flyreiser. Blodpropp på lengre flyreiser kan forebygges ved å foreta benøvelser under reisen, gå rundt i flyet med jevne mellomrom, innta rikelig med alkoholfri drikke og eventuelt bruke støttestrømper. Dette gjelder spesielt gravide og kvinner som bruker p-piller.

I hovedsak tillater ikke flyselskapene gravide å fly etter 36. uke av svangerskapet. Flyreiser anbefales vanligvis ikke for spedbarn som er under sju dager gamle.

Under oppholdet

Personlig hygiene

• Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og før du spiser. Bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel når håndvask ikke er mulig.
• Gå ikke barbent andre steder enn på badestranden. I tropiske områder kan fuktig jord overføre sykdommer. Rens og stell selv små sår og rifter.
• Velg lette, løstsittende klær av naturfiber, helst bomull. Klær av syntetisk materiale blir lett for klamt og varmt. Ta også med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg.

Nyt solen, men unngå å bli solbrent

Det er lett å undervurdere solens styrke. Start solingen forsiktig for å unngå forbrenning – bruk solbeskyttende krem med minst faktor 15 på ubeskyttet hud. Du bør smøre deg med solkrem flere ganger daglig. Også korte opphold utendørs kan gi forbrenning. Kreftforeningen har solvettregler på nettsiden Sol, solarium og hudkreft. 

Varmen er en påkjenning i seg selv. I sterk sol bør du dekke hodet med et lyst hodeplagg for å motvirke overoppheting. Dette er særlig viktig for barn og personer med lite hår. Sterk svetting fører til tap av væske og salt, som må erstattes.

• Søk skygge midt på dagen.
• Drikk rikelig alkoholfri drikke og ta gjerne salttabletter.
• Salt maten.

Er urinens mengde og farge omtrent som vanlig, får du i deg nok væske.

Bading/vassing

Bad ikke i ferskvann i tropiske områder. Vannet kan være smittefarlig, også om en bare vasser eller går barbent. Dette gjelder ikke svømmebasseng med kloret/renset vann. I nærheten av tettsteder kan saltvann være forurenset av kloakk. Undersøk om det kan være understrømmer ved bading utenom turiststrendene.

Mat og drikke

Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det økt risiko for infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Symptomer er vanligvis diaré og oppkast. Smittestoffene drepes ved koking og steking. Vær på vakt mot kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikke-meieripakket iskrem, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt

eller rått kjøtt. Du kan trygt spise nytillaget kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, likeså frukt og grønnsaker som du selv skreller. Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider. Du kan drikke nykokt, varm te og kaffe og (mineral-) vann fra flasker du selv åpner. Det frarådes vanligvis å drikke vann fra springen. Isbiter av forurenset vann er velkjent som smittekilde.

Alkohol

Uåpnede flasker alkoholholdig drikke inneholder ikke smittestoffer. Imidlertid kan ikke alkohol brukes for å desinfisere drikkevann. Mange drikker mer alkohol på utenlandsreise enn hjemme, og er dermed mer utsatt for alkoholens skadevirkninger. I beruset tilstand kan man glemme vanlige forsiktighetsregler. Alkohol er farlig i trafikken også i utlandet! Bruk ikke alkoholholdig drikke som tørstedrikk.

Hiv og kjønnssykdommer

Risikoen for å bli smittet av en kjønnssykdom er høy ved tilfeldig, ubeskyttet sex. Dette gjelder uansett hvor i verden du er. Mest vanlig er sykdommer som gonoré og klamydia. Den alvorligste sykdommen er hivinfeksjon. Hivviruset kan ligge i kroppen i flere år før det gir symptomer. En person kan derfor føre smitten videre uten selv å være klar over det. Kondom brukt under hele samleiet (vaginalt, analt eller oralt) reduserer vesentlig risikoen for å bli smittet.

Afrika og enkelte asiatiske land har høyest forekomst av hiv, men også Sør-Europa har større andel smittede enn Norge. Hiv-forekomsten er også høy i deler av Øst-Europa.

Blant prostituerte er prosenten hivsmittede høy over hele verden. Husk at seksuelle tjenester i retur for gaver, middager og lignende kan være en form for prostitusjon i land hvor det er stor fattigdom. Menn som har sex med menn har høy risiko for smitte av hiv eller andre kjønnssykdommer ved usikker sex. Husk å ta med kondom hjemmefra.

Diaré/oppkast

Turistdiaré er som regel ufarlig, men fører til økt væskebehov. Du bør derfor drikke rikelig (for eksempel kokt vann, mineralvann, te). Glukose- elektrolyttpulver (se under reiseapotek) er fint å bruke. Dette løses opp i flaskevann eller kokt vann. Stoppende midler kan lindre diaréplager, men bør brukes med forsiktighet. Slike midler bør ikke brukes ved feber og ikke til barn under 12 år. Ved blodig diaré og diaré med feber bør lege alltid kontaktes.

HUSK: Småbarn som får diaré, er mer utsatt for uttørring enn voksne. Vær oppmerksom på barnets allmenntilstand og kontakt lege dersom du er bekymret for barnet.

Ved kvalme er det best å drikke lite og ofte. Ved oppkast er det lurt å la mineralvann stå litt, slik at kullsyren forsvinner. Vær ekstra nøye med håndvask når du har diaré eller oppkast, så reduserer du risikoen for smitte til andre. Kvinner som bruker p-piller, må være oppmerksomme på at prevensjonsvirkningen kan utebli ved diaré eller oppkast.

Hudproblemer

Varme og fuktighet kan medføre hudirritasjoner eller kløende utslett. For å lindre dette får du i noen land kjøpt «prickly heat powder», men også vanlig talkumpudder kan til en viss grad hjelpe. Riktig valg av klær (for eksempel bomull, og ikke for tettsittende) forebygger hudirritasjoner.

Insektstikk kan lindres med et kløestillende middel eller ganske enkelt et vått omslag på stikket.

Toksoplasmose

Hvis en gravid smittes av parasitten Toxoplasma gondii for første gang under svangerskapet, kan fosteret skades. De viktigste tiltakene mot smitte er å unngå alle typer rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, inkludert spekeskinke og spekepølse.

Salat, frukt, bær og grønnsaker vaskes før de spises. Unngå kontakt med katter og katteavføring. I tillegg er det viktig med god håndhygiene.

Muligheten for å bli smittet er vesentlig større i Sør-Europa og i tropene. Er du gravid og velger å reise til disse områdene, kan du søke lege for å bli antistofftestet før du reiser. Har du ikke antistoffer mot toxoplasma, og er gravid, bør du testes igjen 2–3 uker etter hjemkomst. Nylig smitte kan da oppdages og behandling iverksettes umiddelbart.

Rabies (hundegalskap)

Vaksinasjon er aktuelt for reisende til områder hvor rabies forekommer, og hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Vaksinasjon er spesielt aktuelt for barn da de kan tenkes å få kontakt med rabiessmittede dyr uten at foreldrene vet om det. Vaksinasjon er spesielt viktig for personer som skal arbeide med dyr.

Klassisk rabies er en dødelig sykdom som forekommer blant dyr i store deler av verden, men sykdommen er ikke tilstede i fastlands-Norge eller Vest-Europa. Høyest risiko for smitte til mennesker er i Afrika og Asia. Se for øvrig tabell over Land og områder hvor det ikke er risiko for klassisk rabiessmitte. Smittede dyr behøver ikke vise tegn på at de har sykdommen. Også mennesker kan smittes, den viktigste smittekilden er hunder og flaggermus. Sykdommen smitter gjennom bitt eller ved at du får dyrets spytt i sår, på slimhinner eller rift i huden.

Derfor: Ikke ta kontakt med dyr når du er på reise.

Skulle du likevel bli bitt eller klort, eller slikket på sår eller slimhinne, må du vaske og skrubbe grundig og straks oppsøke lege på stedet. Han/hun kan best vurdere faren for rabies og eventuelt raskt igangsette vaksinasjon.

Malaria, zikafeber, denguefeber og andre myggoverførte sykdommer

Reisende til tropiske og subtropiske strøk er utsatt for en rekke myggoverførte sykdommer. De viktigste er malaria, zikafeber, denguefeber, chikungunyafeber, japansk encefalitt og gulfeber. Det er derfor viktig å beskytte seg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til disse områdene.

Bruk klær som dekker armer og ben, og bruk myggmidler på utildekkede kroppsdeler. Bruk impregnert myggnett over/rundt sengen ved overnatting innen- og utendørs. Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie. Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør fôres med myggtett stoff. For enkelte malariaområder (særlig i Afrika) kan det i tillegg til myggstikkbeskyttelse være aktuelt med malariaforebyggende medisin. Slike medisiner må tas som forskrevet. Husk å fortsette å ta medisinen en periode etter at du har reist ut av malariaområdet.

Malaria og zikafeber hos gravide kan medføre risiko for sykdom hos mor og foster. Gravide anbefales derfor å utsette ikke-nødvendige reiser til områder med malaria og zikafeber.

Legionellasykdom

Legionellasykdommen skyldes en bakterie og den kan forårsake en uvanlig men alvorlig lungebetennelse. Bakterien overføres gjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler) som kan dannes fra enkelte innretninger som for eksempel luftkondisjoneringsanlegg, dusjer og boblebad. Reisende i alle aldere kan bli smittet med legionellabakterier, men røykere, eldre og personer med nedsatt motstandskraft (som for eksempel kreftpasienter eller diabetikere) er spesielt utsatt og bør vurdere å unngå spaanlegg ved reiser. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen og det er begrenset hva du selv kan gjøre for å unngå å bli smittet.

Ved opphold på hoteller og andre overnattingssteder hvor du mistenker dårlig vedlikeholdte varmtvannssystemer og hvor varmtvannstemperaturen er lav, kan du antagelig redusere risikoen noe ved å først la varmtvannet renne noen minutter og deretter dusje med lav styrke på vannet. Reisende som får symptomer i form av muskelsmerter, slapphet, feber og tegn på lungebetennelse i løpet av eller etter reisen bør søke lege.

Når du kommer hjem

Etter hjemkomsten

Blir du syk den første tiden etter hjemkomst, må legen få vite at du har vært utenlands. Har du tatt malariatabletter, må disse fortsatt tas som foreskrevet. Malaria kan i sjeldne tilfeller gi symptomer

først flere måneder etter hjemkomst. Ofte fortsetter en turistdiaré noen dager etter hjemkomst. Vær ekstra omhyggelig med håndvask etter toalettbesøk, og før du tar i mat som andre skal spise. I noen tilfeller kan det være aktuelt å kontakte lege.

Pågående utbrudd i utlandet

På Folkehelseinstituttets nettsider kan man finne oppdatert informasjon om utbrudd av smittsomme sykdommer og andre smittevernhendelser i utlandet. 

• Korte oppdateringer om sykdomsutbrudd i utandet

Nyttig informasjon til helsepersonell om smittevernråd ved utenlandsreiser

• Utenlandsreiser og smittevern   - Smittevernveilederen; blant annet om barn på reise og gravide på reise
• Innvandrere og smittevern (inkludert adoptivbarn)  - Smittevernveilederen; blant annet om innvandrere på reise til tidligere hjemland.
• Veileder om forebygging av malaria hos reisende (Malariaveilederen) - veileder om forebygging av malaria
• Mikrobiologiske analyser ved Folkehelseinstituttet - om innsending av prøver og laboratoriediagnostikk ved mistanke om tropesykdommer